Christian Garate skulle operere blindtarmen sommeren 2008. Det holdt på å ta livet av ham. Nå løper han for livet, og drømmer om ny personlig rekord under vårens Bergen City Marathon.
– Løpingen betyr alt, sier Christian Garate (55). Chileneren kom til Norge i 1987, og møtte sin kone i 1992. De giftet seg syv år senere, og skal til London for å feire 20-årsjubileum i år.
– Jeg våknet på sykehuset med 40 stifter i magen, og jeg som trodde jeg bare skulle ha en liten operasjon.
Garate er seniorkonsulent for Evry, og jobber også som treningsinstruktør på Sats på Kokstad. Han drev med friidrett i Chile og løp 800 meter. Chileneren har også trent en del styrke, og den kraftige mannen ligner ikke en typisk halvmaratonløper. Og det var han ikke heller.
– Mens jeg lå på sykehuset og tenkte på hvordan jeg skulle angripe situasjonen jeg var kommet i, visste jeg at jeg måtte trene. Det var det første målet jeg hadde i hodet. Uten dette hadde jeg ikke kommet meg ut av sofaen.
SKULLE OPERERE BLINDTARMEN
Det var i 2008 at det holdt på å gå galt. Det var sommer, og Garate skulle på Haukeland sykehus for å operere blindtarmen.
– Det var fellesferie og dårlig med tilgang på leger på Haukeland sykehus. Det tok veldig lang tid. Da operasjonen startet sprakk tarmen. De kjørte på med bedøvelse for å lindre smertene. På et tidspunkt sa jeg nei til mer. Operasjonen tok nesten åtte timer, og jeg holdt på å stryke med.
– Så ble jeg sendt til observasjon, og de prøvde å stabilisere kroppen min. CRP-målingene var veldig høye. På et tidspunkt ble den målt til 180, og da spurte jeg om jeg snart kunne få dra hjem. Nei, sa legen, det normale er under 10.
– Jeg hadde nettopp kommet fra ferie, og var egentlig brun, men på sykehuset fikk jeg beskjed om at jeg var grønn, sier Garate som hadde problemer med nattesøvnen etter opplevelsen på sykehuset.
– Jeg har hatt mareritt om dette flere ganger. Minnene strømmer på; jeg våknet på sykehuset med 40 stifter i magen, og jeg som trodde jeg bare skulle ha en liten operasjon.
TRE OPERASJONER TIL
Da Garates fastlege skulle bytte bandasje, orket han ikke se på såret.
– Han ble dårlig, og måtte sette seg. Du må tilbake til sykehuset, sa han. Da ba jeg om å få komme til Haraldsplass i stedet, og det fikk jeg. Der traff jeg kirurg Inge Glambek som opererte meg tre ganger for å få kroppen på plass igjen.
Først måtte han sette sammen en netting, slik at ikke innvollene skulle falle ut, så måtte han fikse muskulaturen, og så måtte magen og huden på plass igjen. Både fettvev og magemuskler som ikke fungerte måtte justeres. Den siste operasjonen var i 2015, og var for å få bort overfladisk hud.
– Her skal vi ta vare på deg, sa de, og det gjorde de. De så i øynene mine at jeg hadde panikk. Jeg var redd for å dø. Heldigvis fikk Glambek roet meg ned.
Garate har løpt og trent innimellom operasjonene. Han har trent magemuskler i to og et halvt år, og han kjenner at det hjelper, for som han selv sier: Før sto magen ute hele tiden.
Hans første løp etter skrekkopplevelsen i 2008 var Bergen City Marathon i 2013, og Garate løp halvmaraton på 2.45.
– Mitt mål var å gjennomføre, så jeg var strålende fornøyd. Jeg fikk trent litt før, men veide 110 kilo. Jeg hadde krampe overalt, og vondt i flere dager og sa at jeg aldri kom til å løpe igjen, smiler han.
– Hva skjedde etterpå?
– Målet var å rekonstruere magen og bli sprekere. Når du skal fikse magen etter noe slikt er det ikke bare å reparere, men du må utvikle styrke i kroppen slik at du tåler flere operasjoner. Det var det som reddet meg første gang. Jeg hadde drevet med vekttrening. Legen sa til meg: Hadde du ikke vært fysisk sterk, så hadde du vært død. Jeg gikk ned ti kilo på fire dager på Haukeland, og da var det kanskje også greit at jeg hadde litt å gå på.
VENNER I LØPSMILJØET
Garate hadde fått venner i løpsmiljøet i Bergen, og kjente folk fra Maratonkarusellen i Fana, fra Varegg, Melkesyregjengen og Fjellgeitene.
– Det var noen av dem som spurte om jeg ikke skulle løpe en ny halvmaraton, og da sa jeg ja. Vekten var redusert med 4-5 kilo, jeg lå rundt 105 kilo, og hadde lyst å fortsette å trene, sier mannen som har syklet Bergen-Voss hvert år siden 2012.
I januar 2014 hadde han enda noen operasjoner igjen på Haraldsplass Diakonale Sykehus da han meldte seg på en 21 kilometer i Fana. For at hans kone ikke skulle få panikk, sa Christian til henne at han skulle handle på Coop. Hun visste også at når mannen hennes var på Lagunen så brukte han tid; han kjente mange mennesker og likte å prate med dem.
Christian brukte 2 timer og 25 minutter, og henrykt over å sette ny pers, la han ut en melding på Facebook. «Tyve minutters pers», skrev han. Da ringte konen og lurte på hva han drev med.
– Etter løpet i Fana fikk jeg blod på tann og meldte meg på ulike løp regelmessig.
PERSET I BERGEN CITY
Hvert eneste år siden har han deltatt på Bergen City halvmaraton. I 2015 satte han personlig rekord på ny og løp i mål på 2.11. Året etter noterte han 2.03, som er hans bestenotering i Bergen City-arrangementet til nå. Han brukte minuttet mer i 2017 og løp på 2.12 i fjor. I 2019 satser mannen – som har løpt 38 halvmaraton – å komme under to timer på brosteinen i Bergen.
– Dette har jeg jobbet mye med nå, og jeg er topp motivert. Det gjelder å benytte muligheten også; man blir eldre, sier Garate, som før jul satte ny personlig rekord på Vinterkarusellens 5 km med 24.54.
Han har allerede løpt på under to timer både i Maratonkarusellen i Fana og en gang i Danmark.
– Hvordan går det med vekten?
– Jeg trener for å holde kroppen i sjakk. Jeg vil ikke dø. Og så har jeg sagt at hvis jeg kan klare det så kan alle klare det, og det står jeg for.
– Målet mitt for desember var å ikke gå opp i vekt. Og så skal vekten ned i tiden fremover mot april. Jeg spiser egentlig riktig, men for mye. Jeg er en ganske stor mann og trenger å spise for å orke alle oppgaver som en dag består av. Først skal jeg i vanlig jobb, så skal jeg på ny jobb som trener på Sats fire ganger i uken, og så skal jeg trene selv. Og da må man jo spise.
De fleste i løpsmiljøet som han ofte trener med, er langt lettere enn ham.
– Jeg har som sagt trent mye styrke, og det er minuset mitt når det gjelder lange løp. Folk mener jeg ikke ser ut som en løper. Jeg er for stor sammenlignet med alle de andre lettvekterne som jeg ser rundt meg i løypen.
MESTRINGSFØLELSE
– Hvorfor løper du?
– Jeg liker det. Jeg elsker det. Det gir meg en mestringsfølelse. Fra jeg starter til jeg avslutter. Du føler den mestringen og tenker: Jeg klarte det i dag også. I 2018 oppnådde jeg 1500 kilometer på et år. Det er første gang.
– Løper du langt?
– Både lange og korte turer. Jeg driver en del med intervaller. Dette har jeg både lest om og erfart, ikke minst gjennom treningskursene jeg har tatt. Jeg har også snakket med noen av de beste løperne i Oslo. Nøkkelen til suksess i løping ligger i terskeltrening, sier Garate.
Men han trener ikke bare fordi han liker det. Det er mer alvorlig enn som så. Christian Garate løper for livet.
– Jeg trener for å holde kroppen i sjakk. Jeg vil ikke dø. Og så har jeg sagt at hvis jeg kan klare det så kan alle klare det, og det står jeg fremdeles for.
