SLUTT: – Megafon skulle gi mennesker i en vanskelig situasjon en verdig jobb, og muligheten til å ta del i fellesskapet, sier redaktør Petter Lønningen. Nå legges Megafon-kontoret ned. Lønningen begynte i ny stilling 1. oktober som kommunikasjonsrådgiver ved Høyskolen Kristiania. (Arkivfoto: Roy Bjørge)

Mest stolt av selgerne

Petter Lønningen trodde ikke at dagen ville komme da behovet for Megafon ikke lenger var tilstede. – Det blir rart å ikke treffe alle folkene lenger, sier Megafon-redaktøren, som allerede har begynt i ny jobb. Den siste Megafon-boken er på gaten nå.

Første utgave av Megafon kom på gaten i februar 2007, og har vært et arbeidstreningstilbud i regi av Senter for arbeidslivsforberedelse, ALF. Tanken var å gi økonomisk og sosialt vanskeligstilte en verdig og lovlig inntekt.

Megafon har hatt over 800 registrerte selgere fordelt på Bergen, Molde, Ålesund, Voss, Odda, Leirvik og Os. Megafon har gitt ut over 133 magasiner og 11 julebøker. Årets julebok er den tolvte i rekken. Og den siste.

– Vi har gjort vårt, men det er selgerne som har gjort jobben. Det krever mot å endre kurs og forsøke å skape seg et nytt liv.

– Megafon har først og fremst handlet om muligheten til å klare seg selv. Megafon skulle gi mennesker i en vanskelig situasjon en verdig jobb. Det handlet først og fremst om å gi dem muligheten til å klare seg selv, og ikke være prisgitt kriminalitet, tigging og prostitusjon for å skaffe penger, sier Lønningen.

TA DEL I FELLESSKAPET

– Dessuten handler det om å få være en del av et fellesskap. Man var ikke bare en person som ruset seg, men et menneske med en jobb. Slik har de som har solgt Megafon på gaten fått en annen identitet. Noe annet å snakke om. Muligheten til å se folk inn i øynene på like fot.

Petter Lønningen begynte som journalist i Megafon i 2008, med Thomas Anthun Nielsen som redaktør. Førstnevnte tok over redaktørjobben ti år senere.

– Det har vært utrolig å se hvordan folk har grepet muligheten. Da vi begynte hadde de som kom til oss det vanskelig. Nesten samtlige er med videre i behandling eller andre oppfølgingstiltak. Noen er i lønnet arbeid, andre har begynt på skole, og jeg er beæret over å ha fått være med på reisen som disse menneskene har hatt, sier Lønningen. 

BEHOVET MINDRE

Lønningen trodde ikke at denne dagen skulle komme.

– En slik endring forutsatte at også instanser og etater endret regler og vaner med hensyn til hvordan man behandlet folk. Vi måtte få en humanisering av reglene. De måtte i større grad være for folk, ikke for systemet i seg selv. Rundt 2015 så vi at dette var i ferd med å endre seg. Noe var på gang.

I 2007 trengte mange Megafon-selgere 1200 kroner dagen for å skaffe seg rusmidler som gjorde at de klarte å holde seg friske. Gatemagasinet gjorde det mulig å tjene disse pengene på en verdig måte.

Etterhvert økte Helse Bergen satsingen på legemiddelassistert rehabilitering (LAR), og behovet for Megafon ble mindre. Med Bergen kommunes opprettelse av Mottaks- og oppfølgingssentre (MO), og flere aktivitetstilbud, kom det stadig færre selgere innom Megafons lokaler for å hente magasiner.

Thomas Anthun Nielsen uttalte en gang at målet til dem som jobbet med administrasjon og journalistikk i Megafon var å bli arbeidsledig.

– Det var et hårete mål, og vi trodde vel egentlig aldri at det skulle gå slik, men nå er vi her, sier Lønningen.

Siden starten har Anthun og Lønningen hatt 820 megafon-selgere i sine rekker.

– På toppen hadde vi kanskje 3-400 i løpet av et år. Det siste året har vi vært nede i 32 unike brukere, og kanskje 10-15 som har vært i arbeid 3-4 dager i uken. Da sier det seg selv at bildet har endret seg, og behovet for Megafon er mindre.

KREVER MOT Å ENDRE KURS

– Hva er du mest stolt av?

– Det selgerne har fått til. Vi har gjort vårt, men det er selgerne som har gjort jobben. Det vet jeg ikke om alle helt forstår. Det krever mot å endre kurs og forsøke å skape seg et nytt liv.

– En fyr fortalte meg at han hadde blitt rusfri og satt på rommet sitt hjemme hos moren og kunne høre henne snakke i telefonen om hvor bra det gikk med ham. Selv satt han der foran datamaskinen og hadde ingenting å gjøre. Det livet han kjente og alle menneskene han hadde et forhold til var på gaten. Så der satt han for seg selv og tenkte at han kunne like gjerne gå tilbake til flokken sin, for der var han noen.

Lønningen forteller at det fremdeles er noen i Bergens gater som har behov for å selge Megafon, men nå som det er slutt for magasinet håper han at det kommer nye tilbud, og =Oslo jobber med å lage et magasin i Bergen.

Nå i desember selges Megafons julebok for siste gang, og temaet er «Minnet». Kjente og ukjente mennesker deler minner om hendelser og mennesker som har endret dem.

– Det blir rart å ikke treffe alle folkene lenger, det var jo kollegene våre, og vi ble godt kjent med dem, sier Lønningen.

Ove Landro
Redaktør Bergensmagasinet AS | Helgesensgate 17 | 5038 Bergen | Norge
ANNONSE:
Peisbord 800×300

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this