Suksessen i Norske Talenter tok ham verden rundt. Nå synes den ferske norgesmesteren det er på tide å gjøre noe i Bergen.
Det har vært et begivenhetsrikt år for tryllekunstneren fra Åsane. Ikke minst takket være oppturen i Norske Talenter og prestasjonen i semifinalen.
LES OGSÅ: Det ligger i kortene
– Hele den dagen i Norske Talenter i vår var et eventyr, og jeg satt med en følelse av at jeg fikk utrolig mye ut av det. Klart det var skuffende å ikke gå videre, men det ble overskygget av at uken og selve den dagen da det var sending, var så bra.
Reisen som resulterte i NM-gull for to uker siden startet på Rolland i Åsane.
– Det var et fint miljø med utrolig god stemning, og man får jo også nye venner. Og selv om jeg regner meg selv som ambisiøs, fikk jeg en opplevelse av at det var stort å i det hele tatt komme til semifinalen, forteller Mikael Hedné.
– Dermed satt jeg igjen med en følelse av at jeg ga meg på topp, sier magikeren, og smiler lurt.
Han drar litt på det når vi spør om han kan utdype.
– Vel, jeg satset alt i den semifinalen. Det jeg gjorde da, hadde jeg egentlig en plan om å gjøre i en eventuell finale. Men så forsto jeg at jeg aldri ville bli gitt en slik anledning igjen – altså dersom jeg gjorde noe annet i semien og ikke gikk videre. Så jeg satset alt. Det var nå eller aldri.
Reisen som resulterte i NM-gull for to uker siden startet på Rolland i Åsane. Han begynte tidlig å gå på biblioteket for å låne bøker om trylling.
Først da han så David Copperfield på tv i 1996 ble han fanget. Det var ikke tryllingen som fascinerte ham mest; det var magien, mystikken og hele universet som Copperfield skapte, som gjorde ham oppslukt.
FANGET AV COPPERFIELD
Fra han var ti år benyttet han en hver anledning til å trylle, enten det var hjemme eller på en skoleavslutning. Han skulle etterhvert bli dirigent og kunstnerisk leder for Vokalensemblet Multa Paucis. Han holder dessuten på å ta en mastergrad i psykologi.
Men det er i magiens verden han er hjemme. Og selv om det ikke ble avansement til finalen, imponerte magikeren alle.
– Det som skjedde har gjort at jeg har fått oppdrag i andre land. Jeg holder jo fremdeles på med denne masteren i psykologi, og det førte meg til konferanser både i Ungarn og i Kina. At jeg kunne vise tv-bilder fra Norske Talenter gjorde at jeg fikk lov til å opptre hos Den Magiske Cirkel i Budapest, og jeg gjorde også et show på en bar i Shanghai. Videre har jeg booket to jobber i Oslo, og et show i Stockholm, og om en uke drar jeg til USA for å gjøre et show på et av universitetene i Boston.
Da han vant NM i trylling for et par uker siden, var det spesielt av flere grunner. Hedné har vært fag-dommer i Norgesmesterskapet flere ganger. I år bestemte han seg altså for å delta selv. Det er en stund siden sist, og han kjente på nervene da han sto foran kolleger som skulle bedømme prestasjonene hans.
GULLET HENGER HØYT
– Jeg vet jo en del om hva dommerne ser etter, og følte nok litt ekstra på presset. Dessuten er de fleste jobbene jeg gjør på rundt 25 minutter. Et show varer i over en time. Her skal man prestere på fem-ti minutter og levere akkurat der og da. Det er et spesielt format, og det gjør at du må prioritere, sier han.
Dessuten er reglene slik at man ikke kan få førsteplass med mindre man har minst 80 poeng.
– Så om det er åtte deltagere og ingen av dem får 80 poeng, så blir det ikke kåret en Norgesmester. Du må over en terskel, og det er for å forsikre seg om at nivået er bra.
– Hvor høyt henger en slik tittel?
– Den henger veldig høyt. Det er flere år siden sist det ble delt ut en NM-tittel i klassen scene senior. I år ble det for eksempel ikke delt ut en tittel i close up. Kun i scene senior og barnetrylling. Dette sier igjen noe om at det stilles høye krav.
– En NM-tittel er likevel ikke den samme døråpneren som Norske Talenter på tv?
– Nei, det er det nok ikke. Men lysten til å konkurrere igjen har vært der lenge. Jeg deltok i mitt første mesterskap i 2002 og fikk tredjeplass i close up for juniorer som 13-åring. Og deltok også i 2007, da hadde jeg nettopp blitt senior.
– NM og show på tv er to forskjellige ting. Det siste handler litt om å komme ut av komfortsonen, og det er gøy med en slik eksponering. Samtidig tvinges du til å være kreativ innenfor et format som du ikke er vant til. I NM får man prøvd seg på en annen måte, standarden er høy, og man får dessuten en bekreftelse på det man gjør, og det er det godt å kjenne på. Det blir en anerkjennelse på at du gjør noe riktig, og det kan også gi et kick.
HJEM TIL BERGEN
– I løpet av de ni månedene i Norske Talenter med forberedelsene, gikk jeg gjennom så mye materiale, og jeg brukte så mye tid på å utvikle nye ting, lese meg opp på ting, lage nye metoder, nye presentasjoner – og det er ikke forgjeves. Man lærer av det, man utvikler seg.
– Hvor viktig er det å pushe seg selv?
– Jeg hadde forbausende lav puls da jeg gikk på scenen på Norske Talenter, med unntak av semifinalen. Men til og med da var jeg relativt rolig. Det som kjentes godt, og som jeg merket også i NM, er at hvis man har forberedt seg, og hvis man har lagt en god plan, så kan du kjenne på en ro. For da skal man ut og gjøre det man har gjort før, det man har trent på og terpet på. Og jeg trives på scenen, der har jeg min komfortsone, mitt hjem.
– Hva bringer fremtiden?
– Mer konkurranser. Det er nordisk mesterskap i trylling i Drammen i april. Det er der jeg sikter nå. Der kommer de beste, ikke minst fra Sverige, og de er gode.
– Og så håper jeg på et show i Bergen. Det er det som er målet. Nå har jeg vært i Kina, Sverige, Oslo og USA. Da er det jaggu på tide å gjøre noe i Bergen. Det er jo dette som er hjemme, sier norgesmesteren.
