PÅ BORDET: Du trenger ikke en hel kjøkkenhage for å kunne servere noe på eget bord som du selv har fått til å gro ut.
Tekst: Mette Nygård Havre
Leder av folkebevegelsen Spis opp maten
Vi nærmer oss påske, vår og deilige, varme tider. Kanskje er du så heldig at du har egen kjøkkenhage. Kanskje går du bare og drømmer om det, som meg. Jeg har likevel klart å finne en liten løsning som både gir meg mat på bordet og glede over å se ting spire. Jeg har begynt å få vårløken og purren til å vokse ut igjen når jeg nesten har spist opp den hele jeg har kjøpt i butikken. Høres ikke dette litt spennende ut?
Det synet som møtte oss i kjøkkenvinduet glemmer jeg ikke. Vårløkene hadde strukket seg langt oppover, og sto og glinset og smilte i kjøkkenvinduet.
Det hele begynte med at jeg så en video på Facebook for noen år siden. Det var så enkelt som at den lille enden på vårløken kunne settes i vann, og så ville den vokse ut igjen. Genialt, tenkte jeg. Det der må jo prøves. Jeg hadde en pakke vårløk i kjøleskapet som nærmet seg oppspist. Selv om jeg snakker mye om at vi skal spise opp maten, så spiser jeg ikke enden med trådene på vårløken. Ett sted går grensen også for meg!
Jeg fant frem et glass med vann, og satte vårløk-endene oppi. To dager etter byttet jeg vann, spylte godt av endene i kaldt vann, og satte dem tilbake i glasset. Da var prosessen allerede i gang. Den grønne delen på vårløkene var begynt å vokse ut igjen. Vi reiste bort noen dager, og jeg var veldig spent på om jeg ville komme hjem igjen til fryktelig dårlig lukt i huset, siden glasset med vårløk var plassert i kjøkkenvinduet. Vi åpnet gatedøren da vi kom hjem, og ingen lukt slo imot oss. Heldigvis.
Men det synet som møtte oss i kjøkkenvinduet glemmer jeg ikke. Vårløkene hadde strukket seg langt oppover, og sto og glinset og smilte i kjøkkenvinduet. Ja, de smilte jo ikke da. Men jeg følte liksom at de gjorde det. De var grønne og nydelige. Etter to uker i vinduet var de fullvokst, og vi kunne for første gang spise hjemmedyrket vårløk. Den smakte selvsagt ekstra godt! Barna var i ekstase, og jeg var superglad for å ha fått noe til å gro.
[PostBlock id=12]
Jeg la dette tipset ut på @spisoppmaten på Facebook og Instagram, og det tok vel rett og slett litt av blant våre følgere. Dette hadde tydeligvis ikke mange fått med seg at var mulig å få til. Derfor måtte jeg selvsagt dele tipset med deg her i Bergensmagasinet. Dette må du prøve!
Vårløkene hjemme hos oss fikk vi til å vokse ut igjen hele 14 ganger! Vi spiste dem, lot dem gro, spiste dem, lot dem gro og så videre. Til slutt var de små og pjuskete. De hadde jo ikke fått tilført næring i vannet. Jeg måtte spørre en ernæringsfysiolog om det var noe næring igjen i vårløkene etter å ha vokst ut igjen så mange ganger. Det påstod hun at det var, men selvsagt mindre enn første gang vi spiste løken. Men som hun sa; «det er jo ikke fra vårløken vi henter det meste av næringsstoffene våre». Hun heiet derfor på prosjekt «gro ut igjen».
Etter den vellykkede testingen med vårløk har både purre, salat og stangselleri fått vokse ut igjen hos oss. Purren blir som et kunstverk når den begynner å vokse. Salaten er vanskelig å få
Dette viser at du ikke trenger en hel kjøkkenhage for å skape litt ekstra lykke over å servere noe på eget bord som du selv har fått til å gro ut igjen. Forhåpentligvis får vi varmere dager etter påske, og da trives spesielt vårløken veldig godt. Det er bare å sette i gang. Lykke til!
[PostBlock id=9]