REVYKUNSTNER I DET OKKUPERTE NORGE: Einar Rose (1898-1979) var en mester i å lure sensuren og kommunisere med nordmenn i salen på en måte som tyskerne ikke skjønte. (Illustrasjonsfoto: Einar Rose i 1954. Foto: Arne F. Køpke/Arkivverket)

KÅSERI: Da Einar Rose gjorde nazihilsen

Opp gjennom tidene har man skutt og drept mange gjøglere for å bli kvitt den utålelige trusselen om å bli gjort narr av. Du kan drepe gjøgleren, men du kan ikke drepe en vits.

BERGENSMAGASINETS KÅSØR: Morten Lorentzen er erkebergenser, forfatter, dramatiker, låtskriver – blant annet for det satiriske radioprogrammet Hallo i uken (1989-2013) – og morgenkåsør på NRK P2-programmet Frokostradio. (Foto: Øyvin Heiser Utne)

Av Morten Lorentzen

Krig? Ordet er kommet så nært. Vi som alltid har assosiert det med våre fedres krig og alle fortellingene om hva som skjedde da. Eller Irak og Syria. Land langt borte. Men nå er den her, litt over to timer med fly østover.

Bilder av livredde mennesker flagrer hver dag over tv-skjermen, og vi slutter å smile, vi slutter å le, for det er ingenting lenger å le av, og alt har blitt så utrolig smått her hjemme. Pendlerboliger, formueskatt eller tog som ikke er i rute. Alt blir så uvesentlig når krigen kommer så nær at vi skjønner at dette handler om å drepe mennesker og å ødelegge alt de måtte ha vært glad i.

Krigen tar makten fra oss, men kanskje skal vi ikke la alt det grusomme knekke vår egen glede, eller slette våre smil eller bringe all latter til taushet. For når alt kommer til alt er latteren det våpenet som gjør oss usårbar og uovervinnelig, slik at den som har latterens kraft på sin side alltid vinner til slutt.

Det blir sagt at det egentlig var Winston Churchills humor som vant den 2. verdenskrig over Nazi-Tyskland. Under Sovjetunionens okkupasjon av Tsjekkoslovakia valfartet alle teaterinteresserte til Praha for å se hvordan undergrunnsteateret der gjorde narr av okkupantene. Det er vel derfor diktatoren i Kreml nå bomber teateret. Han er blitt klok av skade.

Men Putins motpart er en komedieskuespiller, og jeg tipper det plager ham, for han vet allerede nå at han ikke kan vinne. Løgn, urett, drap og ødeleggelse kan ikke vinne over humoren og gleden.

Du kan drepe gjøgleren, men du kan ikke drepe en vits.

Joda. Opp gjennom tidene har man skutt og drept mange gjøglere for å bli kvitt denne utålelige trusselen om å bli gjort narr av. Du kan drepe gjøgleren, men du kan ikke drepe en vits. Tyskerne i Norge under 2. verdenskrig forbød «Norge i rødt, hvitt og blått», men de kunne ikke slå den i hjel.

En gang laget jeg radiohumor med innvandrere. Da det viste seg at de alle var politiske flyktninger som hadde vært utsatt for tortur, skammet jeg meg. Men de sa: «Få oss til å le. Det er det eneste som hjelper». Det er derfor vi akkurat nå må minne oss om at smilet er inngangsdøren til vennligheten, og latteren den gode musikken som oppstår mellom mennesker som er glad i hverandre, som tror på hverandre og som deler gleden over å leve.

Derfor er det viktig å kunne by på vennligheten og smilet når de traumatiserte flyktningene kommer hit for å lime sammen sine sønderskutte liv. Ingen kan si at «dette får andre ta seg av, for dette har ikke jeg greie på». For det har du hvis du er glad i ditt eget. Og hvilken enorm gave du kommer til å motta ved å dele den med de som kommer, kan du bare glede deg til. Gaven ved å kjenne seg nyttig for noen som trenger deg.

Under 2. verdenskrig var det fortsatt tillatt med revy på Chat Noir. Det var selvsagt sensur på alt som ble sagt, men den store kunsten var jo å lure sensuren og kommunisere med nordmenn i salen på en måte som tyskerne ikke skjønte. For eksempel Leif Juster og Einar Rose. En gang kommer de inn på scenen som to flyttefolk bærende på et stort bilde av Hitler. Juster sier til Rose: «Hva skal vi gjøre med ham, skal vi sette ham opp etter veggen eller skal vi henge ham?» Da ble det bråk og streng påtale.

Neste dag kommer Rose inn, og strekker høyrehånda rett frem. Tyskere i salen reiser seg, slår hælene sammen og gjentar denne nazihilsen til han på scenen. Da sier Einar Rose: «Så høyt har bikkja mi hoppa siden sist». Så glem ikke latteren. Vi trenger den.

ANNONSE:
Peisbord 800×300

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this