Peppes Pizza Desember 2019
NORGE TRENGER MER BREDDEKOMPETANSE: – Vi kan ikke utdanne folk til å bli eksperter på musikkassetter eller cd-plater. Slike ting forsvinner. Det vi trenger, er utdanninger som gjør folk plattformuavhengige, heller enn å låse dem inn i en kortsiktighet, uten dannelse, sier Thorstein Selvik. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

– Jeg er en dannelsesfascist

– Dannelse gjør oss mer inkluderende og empatiske, mer opptatt av prosess enn resultat. Det handler om å ha respekt for kunnskap, sier Thorstein Selvik; finansmann, selskapsarrangør, nettverksbygger og fra og med utgave 5 fast spaltist i Bergensmagasinet.

Har du noen gang drømt om en samtalepartner som er bevandret i film, musikk, litteratur, kunst, design, filosofi, historie, politikk, økonomi og en del andre emner? Det du etterlyser, er en person med dannelse, et begrep som i dagens Norge både er utskjelt og nesten ukjent. Slik har det ikke alltid vært.

LES OGSÅ: På tampen: Teknologi og støy

– Dannelsen er det som skiller oss fra dyrene.

Har du noen gang drømt om en samtalepartner som er bevandret i film, musikk, litteratur, kunst, design, filosofi, historie, politikk, økonomi og en del andre emner? Det du etterlyser, er en person med dannelse, et begrep som i dagens Norge både er utskjelt og nesten ukjent. Slik har det ikke alltid vært.

En lang tankerekke

– Se på universitetene i Sorbonne, Oxford og Cambridge, som har eksistert i tusen år, sier Thorstein Selvik, en mann med cv lang som en av Kafkas noveller, og med dannelse og kunnskaper nok til å holde tråden gjennom en tankerekke som kunne fylt flere tekstsider uten å sette punktum, og dét uten brudd verken på tekstflyten eller de grammatiske reglene.

– Dannelsen er det som skiller oss fra dyrene. Grunnen til at de gamle universitetene har overlevd så lenge, er at de formidler kunnskaper om kultur og vitenskap, om hva man trenger å være interessert i for å kunne bygge en god grunnmur for livet.

– Det handler ikke om at jeg skal fortelle folk hva de bør og skal gjøre, selv om jeg gjør det til enhver tid, men om å lokke frem det hederlige; å gi folk en forståelse av hva livet handler om. Intet er nytt under solen. Vi mennesker har en tendens til å gjøre de samme feilene om igjen og om igjen, nesten som en naturlov. Kanskje trenger vi ikke å gjøre det.

Begrepets kjerne

Nærmest uten å trekke pusten har han dermed kommet frem til noe av kjernen i dannelsesbegrepet. Dersom vi har kunnskaper om gårsdagen, kan vi bruke de til å skape en bedre morgendag for alle. «De som ikke kjenner historien, er dømt til å repetere den, sa Winston Churchill. Men kunnskaper innebærer også et ansvar, og gode holdninger.

– Noen tror at dannelse handler om pene klær og fin oppførsel. Det har et element av det også, som at du vet hvilket antrekk du skal bruke til ulike arrangementer. Men det viktigste er at man har kunnskap om hvordan verden henger sammen, at du skjønner hvordan ting har vært, og slik lettere forstår hvordan fremtiden blir.

De siste månedene har antallet arbeidsledige petroleumsingeniører økt dramatisk. Selvik mener at dette viser at Norge har hatt en feilslått utdanningspolitikk, og heller burde brukt ressurser på å utdanne folk på et høyt nivå, enn å la de spisse seg mot de jobber som til enhver tid finnes.

Frykten for elitestempelet

– Harvard har rett og norske myndigheter har tatt feil. Det er katastrofalt feil å la folk spesialisere seg innenfor teknologier som hele tiden endrer seg, sier han.

– Harvard har rett og norske myndigheter har tatt feil.

– Vi kan ikke utdanne folk til å bli eksperter på musikkassetter eller cd-plater. Slike ting forsvinner. Det vi trenger, er utdanninger som gjør folk plattformuavhengige, heller enn å låse dem inn i en kortsiktighet, uten dannelse.
Det er blitt vanlig å skylde på grunnutdannelsen, at dette er en strukturell svikt som begynner allerede i barneskolen. Selvik er ikke umiddelbart enig i det.

– Jeg tror at skolen er bedre enn sitt rykte, med bra nivå på lærerne. Bildet er ikke så svart som mange høyrefolk ynder å fremstille det, sier han.

– Men det er en frykt for elitestempelet. De beste elevene dyttes ned og de svake trekkes opp, noe som i én forstand er bra. Vi har få skoletapere i Norge, sammenlignet med andre land. Samtidig sliter vi med å få frem talentene. Selv om vi har en del eksellente kunnskapsmiljøer, så mangler vi den breddekompetansen som andre land får frem.

En doktorgrad er en doktorgrad

Et godt eksempel på dette er det kunstige skillet mellom humaniora og samfunnsvitenskap på den ene siden og realfag på den andre.

– Jeg vet om arkeologer som gjør lykke innen finans, fordi de er vant til å rekonstruere informasjon av dårlig kvalitet, og filologer som gjør gode jobber innen IT-selskaper, fordi de er flinke til å formulere seg, og skjønner sammenhengen mellom funksjonalitet og språk, sier han.

– Det spiller mindre rolle hvilket fag du studerer enn hvordan du studerer. Dersom du tar doktorgrad i finans, så minner det veldig om å ta doktorgrad i andre fag. Jeg er en dannelsesfascist. Gjennom dannelsesbegrepet blir vi mer inkluderende, mer empatiske og mer opptatt av resultat enn av prosess.

Den norske modellen

Den gangen Thorstein Selvik gikk på skolen, begynte man allerede etter syvende klasse (dagens åttende klasse) å sortere elever i filologer eller realister. Spesialiseringen begynte tidlig, og det var (og er fortsatt) vanlig at ungdommer gikk rett fra videregående til høyere studier.

– Vi har mange ulykkelige tannleger som drømmer om å studere noe helt annet enn gommene dine.

Bakgrunnen for en slik tenkning var etterkrigstidens store behov for lærere og ingeniører. Dette er nå i ferd med å endre seg, og da gjerne i retning den amerikanske modellen, der det kan gå mange år mellom en bachelor og en mastergrad.

– Problemet med et land som Norge, med lav dannelse, er at vi løper etter utlandet, sier han.
– Den amerikanske modellen er mer krevende, og det er ikke sikkert at den er direkte overførbar til oss. Jeg tenker mer i retning av at det må være mulig å skifte løp underveis. Vi har mange ulykkelige tannleger som drømmer om å studere noe helt annet enn gommene dine.

Begrepet «Dannelse»

  • Bildung von Dietrich Schwanitz
    ALT DU TRENGER Å VITE: Dietrich Schwanitz (1940-2004) var professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Hamburg. I boken Bildung (norsk tittel Dannelse, utgitt av Pax forlag) peker han på det han mener er den store kulturelle målestokken for oss europeere.

    Et sett med allmennkunnskaper, kulturell oppførsel og innsikt som det tradisjonelle samfunnet vurderer som høyverdig og fint.

  • Begrepet allmenndannelse brukes om et minstemål av dannelse som burde være felles for alle innbyggerne i et samfunn.
  • Ordet «utdannelse» er avledet av dannelse (etter tysk; bildung, som brukes om begge deler).
  • «For å forstå en ting må man elske den, og for å elske en ting, må man forstå den» oppsummerer den japanske filosofen Kitaro Nishida, som slik setter likhetstegn mellom kjærlighet og kunnskap.
  • Dersom vi ikke klarer å skille det vesentlige fra det mindre vesentlige, har vi mistet målestokken, mener den tyske professoren Dietrich Schwanitz, som i boken «Dannelse» (med undertittel: «Alt det du må vite») forklarer hvorfor det er så viktig å kjenne til Mozarts 40. symfoni, Don Quijote av Cervantes, Shakespeares beste skuespill og Munchs bilder.
  • Samtidig mener han det er viktig å vite hva man ikke trenger å vite, som hvordan et kullkraftverk virker, eller Gud forby, hva som skjer blant Europas kongelige.
Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost
ANNONSE:
Peisbord 800×300

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this