PÅ TAMPEN: Vi tør ikke stå ut fra flokken. Vi er blitt like amerikanisert som Amerika, like maskinelle og nytteorienterte – pakket inn i politisk korrekt lingo.
Det blir mørkere for hvert år kan virke. Litt mer utspekulert og kynisk. Litt mindre åpent og menneskelig. Selv om mange later som noe annet (de snakker om «transparens» og «rettferdighet» – det er også et knep).
Hvor begynner det ærlige menneske? Finnes det ærlige mennesket lenger?
«Alle» har en agenda, «alle» vil, unnskyld: skal, opp og frem, maksimere sin egennytte. Metodene er raffinerte. Det gjelder å være inne med de rette, stå på den optimale siden av dørstokken, gjerne med en fot i nærheten av den i tilfelle landskapet plutselig endrer seg.
Risiko må man ikke ta, det unngår man også ved alltid å være politisk korrekt, slikke oppover og spytte kun nedover. Målet er full gevinst gjennom smisking, hvisking og posisjonering.
[PostBlock id=225]
Tenk over følgende: Hva er ærlig? Hva er taktikk? Hva er løgn? Svaret handler dessverre ofte om hva som lønner seg, om å tekkes de med posisjoner og status. Folk styres av ambisjoner, prestisje, trang til å synes. Dette er lett å legge merke til når folk står som logrende bikkjer rundt makt- og prestisjepersoner.
Det logres og slikkes så salivaen skvetter, de vil så gjerne skinnes på inne i maktpersonens lyssirkel. Stakkars maktpersoner, nesten alt er bare taktikk rundt dem. Det er forstemmende å se hvordan folk som i begynnelsen av sin karriere kritiserte etablissementet og makten selv blir kliss lik de de initielt kritiserte når noen år er gått.
Man ser det i politikk, media, samfunnsliv og næringsliv, man ser det overalt. De unge som i utgangspunktet var på utsiden, spørrende, litt usikre. Men når de selv kommer i posisjon inne i varmen, blir de kliss lik «makta» de før kritiserte.
Kanskje blir de enda verre. Huggormens barn er giftigere enn moren, sier et gammelt munnhell. De blir mer pompøse, stive, rare – og ryggpissende enn sine forgjengere. Og dette går på tvers av politisk og økonomisk ståsted.
Endetidssignaler? Materialismens klimaks? Bunnen eller toppen av noe? Folk på 22 eller 33, unge i hvert fall, er politisk korrekte taktikere. De har til de grader lært seg betydningen av likerklikk og mengder av følgere.
[PostBlock id=222]
Hva er ærlig, hva er konstruert og taktisk?Hvor stopper trangen til å maksimere sin lønnsomhet og prestisje? Hvor begynner det ærlige menneske? Finnes det ærlige mennesket lenger? Er mennesket blitt et annet?
«Also dead fish run with the flow» sier et uttrykk, og motet, uavhengigheten, annerledesheten, integriteten er vanskelig å få øye på i det ensartede Norge. «Der alle tenker likt, tenker ikke særlig mange» heter det også. Vi tør ikke stå ut fra flokken. Vi er blitt like amerikanisert som Amerika, like maskinelle og nytteorienterte – pakket inn i politisk korrekt lingo.
«Where are the country people / Does anybody know? / Do you remember the Americans / Where did they go? / Were they simply bought and sold?» spør Stephen Stills i sangen Do You Remember the Americans (1973).
Kanskje er Norge verre enn Amerika – der ser i hvert fall ulvene ut som ulver. I Norge er også svært mange av sauene ulver.
- Thorstein Selvik har samlet samtlige På tampen-tekster som har vært trykket i Bergensmagasinet frem til nå mellom to permer.
- Boken, som selvfølgelig har fått tittelen På tampen, kommer på Kapabel forlag i dag (10. desember), og selges via nettbokhandlere og bokhandlere som tar den inn.
- Boklansering på Nøsteboden i morgen (tirsdag 11. desember) kl. 11.00.
