paa bordet unge matreddere
TA BARNA MED: Men har du barn, så vær flink og involver dem. Både i middagsplanleggingen og i matlagingen. (Foto: Christin Eide)

Hvem bestemmer middagen?

Del artikkelen i Sosial medier

PÅ BORDET: Hvorfor er det så mange av oss som har datoskrekk? Hvorfor tenker mange at det ikke er like verdifull mat om den ble tilberedt i går?

Tekst: Mette Nygård Havre

Torsdagen er det restetorsdag. Da spiser vi det vi har i kjøleskapet eller frysen. Gjerne middagsrester fra tidligere i uken.

Da jeg vokste opp var det stort sett min mor som bestemte hvilken mat vi hadde på middagsbordet. Jeg husker fortsatt lukten av kjøttpudding med saus og grønnsaker. Det hadde vi gjerne om søndagen. Jeg husker også når vi skulle ha en rask middag og fikk spise tomatsuppe med loffskiver med masse smør.

Nam! Det var ikke ofte, men merkelig hvordan slike minner brenner seg fast.

Når det var rester igjen, så tok min mor alltid vare på det. I en boks eller bare på et fat og inn i kjøleskapet. Men det var veldig ofte hun selv som spiste restene dagen etter. Vi fikk sjelden servert rester til middag.

Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg undres noen ganger over hva det er med min generasjon som er rundt 40 år. Hvorfor er det så mange av oss som har datoskrekk? Hvorfor tenker mange at det ikke er like verdifull mat om den ble tilberedt i går?

Jeg legger ikke skylden på min mor. Hun er utrolig flink på kjøkkenet. Fortsatt inviterer hun hele familien på verdens beste kjøttkaker. For å få det ferdig står hun i timesvis på kjøkkenet for å lage nok til alle. Er det rester igjen så får vi det alltid med oss hjem.

Oppskriften på kjøttkakene er delvis hemmelig, men jeg begynner å få ut av henne nå hva som er ingrediensene. Jeg vil jo føre tradisjonen videre. Selv om min sønn sier at ingen lager kjøttkaker og hjemmelaget potetmos som mormor. Det smiler jeg selvsagt bare stort av, men jeg håper jeg kan bli like flink som mamma en dag!

[PostBlock id=274]

Tilbake til hvem som bestemmer hva som er til middag. I dag har jo det endret seg stort. I min lille familie kan alle komme med innspill. Torsdagen er det restetorsdag. Da spiser vi det vi har i kjøleskapet eller frysen. Gjerne middagsrester fra tidligere i uken. Det gir meg god oversikt over hva vi har i kjøleskapet og frys.

Min mann liker best å lage pizza til middag. Barna elsker det. De kunne nok spist hjemmelaget pizza hver eneste dag om de fikk lov. Men det går jo ikke.

Mange får middagen levert på døren, eller ingrediensene og et oppskriftshefte. Det hjelper dem både i en travel hverdag og når det er vanskelig å finne på hva vi skal spise. For det er ikke til å stikke under en stol; vi blir middagslei innimellom. Hva skal vi sette på bordet i dag?

En løsning er å bruke noen minutter om søndagen og lage en handleliste og et forslag til middager for uken som kommer. Det sparer deg både for tid og penger. Sett av to dager til restemat. For rester blir det alltid. Og er du irritert over at du aldri får være med og bestemme middagen, ja da er det bare til å begynne å involvere seg. Foreslå at dere skal lage en plan for uken.

Er du alene i husholdningen, så kan du jo utfordre deg selv på at neste uke skal du kun lage middager av det du har i kjøleskap, tørrskap og frys. Det kan bli ganske så gøy, og du kan nok oppleve å få helt andre ting på middagsbordet enn du pleier. Du trenger ikke alltid holde deg til den samme kombinasjonen.

I de fleste hjem er det fortsatt de voksne som bestemmer hva som skal lages til middag. Men har du barn, så vær flink og involver dem. Både i middagsplanleggingen og i matlagingen. Jeg opplever at de elsker å hjelpe til på kjøkkenet og gjerne smaker noe nytt om de selv har vært med å tilberede det. Da spises også all middagen opp. Lykke til med hverdagsmiddagene!

Mette Nygård Havre lanserer har bergenslansering av boken «Spis opp maten» i dag (5. mars) på Hotel Terminus. Ordfører Marte Mjøs Persen kommer for å åpne boklanseringen. 

Del artikkelen i Sosial medier

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this