BYENS GATER // NYGÅRDSGATEN: – Nygårdsparken er en kjempefin lekeplass, og vi er masse nede på Damsgård og rundt der, sier samboerparet Annette Tveit og Christopher Haatuft, som bor i Daniel Hansens gate sammen med en sønn på ni måneder.
De to driver vin- og pizzarestauranten Hoggorm i Nygårdsgaten, som ligger en tre minutters spasertur fra leiligheten deres i den gamle pianofabrikken.
–  Vi er eksempel på den verste form for gentrification, sier daglig leder Christopher Haatuft.
– Da vi var yngre, skulle vi liksom være rebeller i «pønkerhuset» i Lyder Sagens gate 20. Jeg husker at vi brant bål midt i Daniel Hansens gate da de skulle rive husene der – og nå har vi kjøpt leilighet i samme gate.
FAMILIEBOLIGER SEKSJONERES
– Mange er skeptiske til det å bo i byen med barn; og flytter ut i bydelene når de stifter familie?
– Ja, men jeg tror ikke det handler om at det er for få tilbud. Det finnes mye barn kan gjøre i byen også, sier Annette Tveit.
– Det er nok heller bosituasjonen som får folk til å flytte ut. Du har ikke noen hage eller uteplass, eller stor nok leilighet.
– For oss er det litt personlig også, sier Haatuft.
– Jeg har vært inne på kjøkkenet på Lysverket i de siste 15 årene – så nå når jeg har fått barn, har jeg lyst til å ha muligheten til å være litt ute.
– Det å si at konseptene ikke funker fordi det ikke bor folk i byen er ofte en unnskyldning for at konseptet ikke er så bra – så da skylder du på folkene.
Selv er han oppvokst på Titlestad, og elsket det å ha plass ute til å leke.
– Du har det i byen også, men det er få leiligheter som er store nok når familien vokser. Alle store familieboliger er seksjonert ned til toromsleiligheter – med lite eller ingen bodplass, og mange av de nye byggene er for dyre for folk flest.
Dette er også noe av paradokset. Småbarnsfamiliene er viktige for å skape et godt bomiljø, siden de gjerne blir boende når de først har flyttet inn et sted. Samtidig presser høye boligpriser i sentrumsområdene barnefamiliene ut, slik at de i stedet finner seg rimeligere boliger ute i bydelene og i omegnskommunene. Dette bildet kan snu seg etter hvert som flere av sentrumsområdene byutvikles.
UTBYGGINGSPLANER I SENTRUM
Fortetting og omforming i sentrumsstrøk er allerede gjort i Damsgårdssundet, Sandviken, Georgernes Verft og flere andre områder. Av kommunens Boligmelding 2014-2020 går det frem at det også vil åpne seg muligheter rundt Store Lungegårdsvann. En sanering av Bygarasjen på Nygårdstangen vil kunne gi nytt rom for utbygging av sentrumskvartaler, med blant annet nye boliger og byrom. Videre vil en fremtidig avvikling av containerhavnen på Dokken og jernbanens godsterminal på Nygårdstangen (og Mindemyren) kunne gi handlingsrom for ny byutvikling.
– Hva tenker dere om dette med å skape nytt liv i byen, i konkurranse med de bydelsvise kjøpesentrene – der folk kan gå tørrskodd under tak?
– Jeg tror at man må planlegge slik at det blir den riktige miksen av bolig og næring, sier Tveit.
– Det kan ikke bare bo folk et sted, da blir det slik som i suburbia – at du kjøper deg god plass, og at det nærmeste stedet er kjøpesenteret. Før var det alltid restaurant eller butikk i første etasje på bygningene. Nå er det på en måte bare kontorer eller bare boliger.
[PostBlock id=378]
– På Damsgård er det lagt inn næringslokaler i alle de nye BOB-byggene, så der kommer det mange butikker. Det er bra, legger Haatuft til.
– Da de bygget alle bolighusene på Nedre Nygård, la de inn sykkelparkering i første etasje i stedet. Da ble det helt dødt.
LYSVERKETS SØSTERRESTAURANT
– Dere åpnet Hoggorm i mars i fjor. Det virker langt fra dødt her?
– Ja, det er mer liv i Nygårdsgaten enn det vi trodde da vi åpnet. Det kommer utrolig mye folk inn, og alle ønsker oss velkommen. Mange av gjestene våre er folk som har bodd i området i mange år, og de sier at de er glad for at det endelig kom et slikt tilbud her.
– Ideen kom ut fra Lysverket, forteller Haatuft, som også er medeier der.
– Hoggorm startet som en søsterrestaurant med et billigere tilbud og lengre åpningstider. Vi valgte å satse på pizza, siden det var det vi alle hadde lyst til å spise hele tiden. Kjøkkensjefen vår, Lars Halvorsen, lager menyen.
Råvarene de bruker er de samme som på Lysverket, noe som blant annet betyr at brødet bakes med økologisk mel og surdeig.
– Det var ikke viktig for oss at det skulle være sånn italiensk tynn bunn. Vi ville heller løfte den opp, og med alt mulig rart som pålegg. Pizza er jo egentlig bare en skive med pålegg. Du skal kunne løfte den opp og spise et stykke uten at noe sklir av – og så skal den også være god kald.
[PostBlock id=377]
– Og så skal den skylles ned med naturvin (økologisk vin laget av druer som er dyrket uten kunstgjødsel og bruk av sprøytemidler, og med strenge regler for hva som kan tilsettes, journ. komm.)?
– Ja. Det er et litt slitent begrep etter hvert, da. Det som er viktig for oss er at det er bærekraftig vin. Vi kjøper den fra samme type bønder som vi kjøper mel av.
– Den er ikke laget i Norge?
– Nei. Vi har øl og sider laget i Norge. Så vidt jeg vet er det kun én naturvin som lages i Norge, men den har jeg ikke smakt.
STAMSTED FOR STUDENTER
En stor del av restaurantens gjester er folk som bor i området, mange av dem unge studenter.
– Demografien er ikke like spredt her som i områdene rundt. Her er det veldig mye av én gruppe, sier han.
– Det er vel gunstig for dere?
– Ja, og derfor ligger vi akkurat her. Men det bor jo folk i byen. Det å si at konseptene ikke funker fordi det ikke bor folk i byen er ofte en unnskyldning for at konseptet ikke er så bra – så da skylder du på folkene.
Han sier seg svært fornøyd med huseier Smith-Sivertsen Eiendom AS, som har vært tydelig på at de ville ha inn noe som skaper liv i førsteetasjen – og lagt til rette for det.
– Der har vi vært heldige. Mange huseiere regner veldig hardt på kvadratmeterprisen på næringslokalet sitt. Da priser du deg gjerne ut fra de som vil starte opp noe nytt, og får inn kjedene i stedet.
ØNSKER Å SKAPE LIV
Vi beveger oss én etasje opp, der huseier AS Smith-Sivertsen har kontor. Her treffer vi Martin Smith-Sivertsen, tidligere byrådsleder i Bergen og styreleder i Smith-Sivertsen AS og lavpris-hotellkjeden Citybox.
[PostBlock id=379]
– Vi håper at de eiendommene vi har her borte, med Citybox-hotellet og de tre utestedene som ligger i første etasje her (Hoggorm, Tre 23 Bar og Nedre Nygård, journ. komm.) kan bidra til å løfte og skape mer liv i Nygårdsgaten, sier Smith-Sivertsen, som de to siste årene har bodd på Skillebekk i Oslo.
– Hvordan er det for en vaskeekte bergenser?
– Altså, det er fint i Oslo, men det kan ikke måle seg med Bergen. Men jeg er i Bergen en gang annenhver uke.
– Så du rekker ikke å savne byen?
– Joda, men jeg har jo både barn som bor her, og jeg har forretninger her, og derfor er jeg her ofte. Det lindrer.
– Hvor mye eiendom har du i Bergen?
– AS Smith-Sivertsen har en eiendom i Marken, og så har vi noen eiendommer her i Nygårdsgaten.
BERGENS SVAR PÅ GRÜNERLØKKA?
– Hvilken type gate vil du si at Nygårdsgaten har vært, dersom du ser historisk på det?
– Det som var spennende før var at området her var veldig sammensatt – med både boliger og mindre håndverks-, industri- og servicebedrifter i skjønn forening. Nygårdsgaten bærer fortsatt preg av det, med butikklokaler av ymse slag i første etasje og litt næring – og boliger over.
Fremover har han tro på at gaten kan bli noe ala Grünerløkka i Oslo, både fordi det er boliger her, og fordi du fremdeles kan få billige lokaler – med mulighet for å starte opp litt alternativ virksomhet. Media City Bergen har betydd mye, og eiendomsselskapet Entra (medeier av Media City Bergen sammen med Oslo Pensjonsforsikring) har nylig kjøpt nabotomtene – der de planlegger å sette opp et nytt bygg på 12.500 kvadratmeter.
– Nygårdsgaten er ferdselsåren mot Danmarksplass, Solheimsviken, Mindemyren og hele Bergen Syd, så det er jo klart at det er en ekstremt sentral gate. Hvis man er litt kreativ, kan man få mye gøy ut av Nygårdsgaten i tiden fremover.
[PostBlock id=382]
[PostBlock id=383]
[PostBlock id=381]
[PostBlock id=384]