Escalon Julebord 2019
Thorstein Selvik (illustrasjon: Sigve Solberg)

Fyrtårnet på Leninhøyden

PÅ TAMPEN: UiB er imponerende, en kraftig institusjon, et fyrtårn. Men flammen i fyret bør lyse sterkere slik at alle bergensere, alle nordmenn – og mange flere enn det over hele verden – ser UiB-lyset.

Av Thorstein Selvik

Jeg har i denne spalte tidligere skrevet om Norges aller høyeste handelshøyskole (NHH, ni etasjer høy). Et mytisk og ikonisk sted i Ytre Sandviken, en studentikos sandkasse, et elfenbenstårn med passe arrogant og ganske innflytelsesrik forskning.

Universitetsaulaen fremstår nydelig og imponerende, men det totale inntrykk av Nygårdshøyden og campus der er for rotete og for slitent. Her trengs det forbedringer.

En suksess siden 1936 med mange stjerner på begge sider av kateteret, Karl Borch, Gerhard Stoltz, Charles Stabell, Victor Norman, Jan Mossin, Terje Hansen, Finn Kydland, Atle Johnsen, Thore Johnsen, Therese Sverdrup, Christine Meyer, Thorolf Rafto, Bertil Tungodden, Alexander Cappelen, Tor Aase Johannessen og Inger Stensaker for å nevne noen av lærekreftene.

Og med en betydelig del av norsk nærings- og samfunnselite blant studentene. NHH har vært dyktige på å bygge sitt merkenavn. Man forstår hva NHH er. 3.400 studenter og 400 ansatte. Hurra!

La oss nå se på storesøsteren i byen. I 1825 oppstod Bergen Museum, og i 1859 var Norges første spesialbygde museumsbygning ferdig på Muséplass. En lang rekke av prominenser skapte det høye nivået på Bergen Museum, med grunnlegger Wilhelm Koren Christie i spissen, og med Fridtjof Nansen som en av de største stjernene.

Fra 1907, ved hjelp av «Sundtprofessoratet», fikk man også undervisning på akademisk nivå, og fra 1946 navneendring og status som Universitetet i Bergen. I dag har UiB 17.000 studenter og 4.000 ansatte, syv fakulteter og 54 institutter og sentre.

Akademiske sluggere som Hans Trump (den første rektor), Erik Waaler, Georg Johannesen,  Ari Haaland, Frank Aarebrot, Jan Fridthjof Bernt, Kirsti Koch Christensen og mange andre har satt sitt tydelige preg.

Men vent litt! UiB er ikke kjent nok, tydelig nok, ja, feiret nok. Den ekstremt sentrale campusen på Nygårdshøyden fremstår ikke som sine berømte slektninger Oxford, Yale, Harvard, Brown og Columbia. Ikonisk berømte universiteter med urbane campuser som har et langt mer enhetlig, velholdt, synlig og gjennomtenkt preg enn vårt kjære UiB.

Unge, nye forventningsfulle studenter, ukjent med Bergen og det meste her, skal føle stolthet, tilhørighet og lojalitet til Universitetet og dets bygninger, «hardware og software». Universitetsaulaen fremstår nydelig og imponerende, men det totale inntrykk av Nygårdshøyden og campus der er for rotete og for slitent. Et universitet skal kommunisere respekt, rasjonalitet og humanisme. Stolthet og tidløshet er også viktige verdier. Her trengs det forbedringer.

Samtidig vet vi at UiB er en forskningsdiamant med betydelige resultater innen medisin,  realfag, sammenlignende politikk og mange andre fagområder. Men man bør være flinkere til å fortelle om dette, nerdene har fått sin hevn, det er kult å være flink og akademisk.

Vi lever i den kraftigste teknologiske omveltningen siden den industrielle revolusjon. Universitetenes rolle er avgjørende som kunnskapsleverandør og forandringsagent. Studentene er fremtiden, de fortjener det beste.

UiB er imponerende,  en kraftig institusjon, et fyrtårn. Men flammen i fyret bør lyse sterkere slik at alle bergensere, alle nordmenn – og mange flere enn det over hele verden – ser UiB-lyset. Det vil vi alle si hurra til!

ANNONSE:
Peisbord 800×300

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this