PÅ TAMPEN: Bergen leverer verdier til Oslo, og har gjort det veldig lenge. Men forholdet mellom disse to byene er både komplekst og spenningsfylt.
Oslo er en vill og dynamisk tiger, en av Europas sterkest voksende byer. Et uutfordret maktsentrum i Norge. I Oslo skapes og knuses drømmer, hver dag, hver time. Nyankomne detter av bussen med vide drømmeøyne. Før Tigeren snerrer og knuser mange. Men noen klarer seg og oppnår villa ved Frognerparken og fete lommebøker. Oslo er et drømmenes teater.
Bergen er nummer to-byen. Bergen leverer verdier til Tigerstaden, og har gjort det veldig lenge. Men forholdet mellom disse to byene er både komplekst og spenningsfylt.
Bergen og Oslo er som Gøteborg og Stockholm, London og Manchester, København og Århus, Moskva og St. Petersburg, Los Angeles og San Francisco, Boston og New York. Dynamikk og spenning, konkurranse og samarbeid, kjærlighet og (en sjelden gang nesten) hat.
Det er 50 mil fra Oslo sett med bergenske øyne og Bergen er 500 mil vekke sett fra Oslo. Sentrum og periferi, hovedstad og provins. Oslo er byen hvor det bygges karrierer og hvor ikke minst siviløkonomer fra Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen i generasjoner har stått stødig i maktens turbulente sentrum. Hvor McKinsey, Vy, Hydro, Orkla og Elkem og alle andre store og viktige bedrifter har dradd nytte av økonomene fra Ytre Sandviken. De bergensutdannete siviløkonomene har også bygget grunderbedrifter, solgt seg ut og flere har tjent millioner. For eksempel på musikkstrømmetjenester som Spotify.
I Oslo er også sentrale offentlige posisjoner bekledd av intelligentsia med bergensk utdanningsbakgrunn. Noen har laget tenketanker som Agenda og Civita for å tenke de største tankene. Ja, Oslo er et imponerende kraftsentrum. Vakker? Kanskje ikke. Kompetent og relevant? Definitivt.
Bergen og Oslo er som Gøteborg og Stockholm, London og Manchester, København og Århus, Moskva og St. Petersburg, Los Angeles og San Francisco, Boston og New York. Og mange andre eksempler. Dynamikk og spenning, konkurranse og samarbeid, kjærlighet og (en sjelden gang nesten) hat. Nummer en og nummer to byer i en region, i et helt land i mange tilfeller. Storesøster og lillesøster. Mentalt og av og til praktisk bundet sammen. Ubrytelige bånd, både synlige og usynlige. Mange Oslofolk er glade i Bergen – i hvert fall de som har vært her! Og mange har jo studert og bodd i Vestlandets hovedstad. Universitetet, NHH og Sjøkrigsskolene er de viktigste grunnene til det.
[PostBlock id=518]
Jeg har opp gjennom årene snakket med svært mange østlendinger som har bodd og studert i Bergen. Det har i overveldende grad vært en gedigen glede i deres liv at de har bodd og levd her (for de fleste i hvert fall i fire år, lenge nok til å forstå noe om hvor man har vært og stedet man har bodd). Nå bor disse menneskene i Oslo, i Oslo-området, på Østlandet, enkelte bor i utlandet, noen til og med i Haugesund og Stavanger. Og en er storkjøpmann i Høylandsbygd på Halsnøy! Bergensutdannete hele gjengen. Og noen er værfast/fastgrodd i Bergen.
Det siste er ikke så ille som utflytterne tror. Det går jo ganske greit her også. Bortsett fra kolonnekjøring over Hardangervidden om vinteren. Litt irriterende når man skal mot øst. Været blir som kjent våtere og villere også på Vestlandet. Det har blant annet den konsekvens at det går ras på E16 stadig vekk. Jord og stein hagler, ikke bra. En til London utflyttet bergensk skipsrederarving klaget over regn og vått klima i vestlandshovedstaden. En vittig venninne påpekte til London-bergenseren: «Du må være tøff for å klare å bo i Bergen, langt tøffere enn du er!»
Bergen er litt isolert i øst-vest perspektiv. Bergen er ikke isolert i et vest-vest perspektiv. Flyferdselen til UK, Nederland, Danmark, Island, Frankrike og Tyskland er bra. Man kommer seg greit ut i verden. Snart hjelper siviløkonom NHH Lars Patterson med å åpne ny passasjerlinje mellom Bergen og Newcastle, den gamle og legendariske ble nedlagt i 1984. I gamle dager reiste spillesugne britiske band som Supertramp med denne forbindelsen til dansejobber og konserter i Bergen og omegn.
Området Fisketorget-Bryggen-Skoltegrunnskaien (cruiseterminalen) er omtalt i Conde Nast og New York Times som en sleip turistfelle («better to stay away») med et mareritt av overpriset nasjonalromantisk nips (produsert i Kina), og kø, kø, kø.
Olje, gass, fornybart, fisk (vill og oppdrett), aluminium og andre metaller produseres og eksporteres fra Bergen og Vestlandet som før, og i høye volumer. I tjenesteytende sektor er shipping, helse, bank og forsikring viktige. De gauler om fintech-klynge (det gjør de mange steder), subsea-klynge (det gjør de også i Stavanger) og medtech-klynge – Haukeland Universitetssykehus er byens største arbeidsplass, med glimrende avdelinger innen brannskade og kreftbehandling/-forskning. BerGenBio og andre medtech-selskapet er et resultat av klyngen. Bra det.
«Eg skjønner ikkje en lyd av ka professoren snakker om, men eg vil ikkje ha kreft i ræven», sa en rik bergenser før han la noen never millioner til kreftprosjektet på Haukeland. Bra det også. Mange gir mye i Bergen.
Turismen i Bergen en historie for seg, det auler og kryr av alle nasjonaliteter. Området Fisketorget-Bryggen-Skoltegrunnskaien (cruiseterminalen) er omtalt i Conde Nast og New York Times som en sleip turistfelle («better to stay away») med et mareritt av overpriset nasjonalromantisk nips (produsert i Kina), og kø, kø, kø. Ved Fløibanens nedre stasjon lager dieselspyende turistbusser et kaos uten like. Cruiseskipene ligger i kø på vei til kai og spyr ut skitten røyk. Det arbeides på spreng med å tilrettelegge for landstrøm. Men vi kan i hvert fall konstatere at mange mange fra hele verden vil hit, til kjølig luft, regn og blåst.
[PostBlock id=519]
Ringvei Vest i Bergen (Flesland-Sandsli-Loddefjord-Sentrum) er blitt fabelaktig med tunneler under fjorder og gjennom fjell mens du cruiser i 90. Ringvei Øst (Nesttun-Arna) er fremdeles en krøttersti bygget av jugoslaviske krigsfanger for 75 år siden. Det krangles selvsagt livlig om kommunikasjoner med Bybanen (Bergen Light Rail) som det ypperste krangleobjektet. Banen fra Flesland til Olav Kyrres gate (Byparken) er en utsolgt suksess, og det bygges nye linjer til Haukeland Sykehus og til Fyllingsdalen.
Og Åsane, en bydel med flere innbyggere enn Drammen, skal også få bybanelinje (er planen…). Sistnevnte linje skal etter Skuteviken gå opp Helleveien og videre mot Åsane, greit nok, men hvor i h… skal banen gå gjennom sentrum!? Over Bryggen eller ikke. Debatten står i taket. I byen så vel som innad i familier. Foreløpig er alt bare tåke. Uansett, milliardene vil rulle.
NHH er fremdeles et lysende, nærmest hellig sted synes de som har gått der (BI betyr «Bedre enn Ingenting», sa en vittig tunge). Det sosiale miljøet på NHH fikk som kjent betydelig kritikk for ikke lenge siden, et miljø hvor velykketglatte bærumsgjenger på 70- og 80-tallet fremstår som fillete raddiser sammenlignet med en del av dagens übervellykkede NHH-ungdom.
NHHs posisjon har vært veldig sterk i alle år, Høyskolen som sådan kan fremstå som litt distansert, men noe har vært i endring en stund. NHH er mer på offensiven, og høyskolen skal ha en viss lokal forankring, men hverken Bergens Næringsråd eller Lønborggjengen er strategiske fokusmål. Den nasjonale profil og internasjonale satsing er viktigst. Sånn må det være. Det tjener også Bergen på.
NHH er fremdeles et lysende, nærmest hellig sted synes de som har gått der (BI betyr «Bedre enn Ingenting», sa en vittig tunge).
Som ingeniørene har Trondheim, må det være deilig for siviløkonomen fra NHH eller juristen fra UiB, der hun haster rundt på ambisiøse føtter langs de overprisete kaiene i Tigerstaden, å vite at der vest ligger min studentby. Der ligger mitt Oxford, mitt Sorbonne, mitt Harvard.
Enkelte konservative NHH-ere elsker å flanere i tweed og sixpence (gjerne med pipe) på Fjellveien fra Bellevue til Mon Plaisir. Mer progressive eks-studenter elsker begerne og stemningen på Wesselstuen og de andre kneipene. Alle elsker de sangene, humoren, tonen. De elsker både Bergen og Oslo. Og ikke minst fordi de hadde sine formative år i Bergen. Vennene fra den gang er de beste vennene de kan ha. De er ikke til salgs, de kan ikke kjøpes. De er nemlig en viktig del av deres liv. Som Bergen selv.
