MAT TIL FOLKET: Jeg ber til suppeguden om at ikke Norgesgruppen, Umoe eller andre kjeder finner disse unike spisestedene, og ruller dem ut på flyplasser og andre steder. De må forbli skjulte perler i Bergen.
Mat til folket må bekjenne seg som et ordentlig suppehode. I barndommen ankom vi hytten hver helg og fikk i oss en rask suppe. En farmor, seks foreldre og seks barn ble lainet opp og fikk i seg gloheit suppe.
Den gangen lå suppe-Riebernes poser i bunnen. Og ingen skal si at ikke Toro sine supper er en helt grei base. Når betasuppen fikk i seg litt ekstra grønnsaker og pølse eller tomatsuppen fikk litt ekstra pasta og egg, så var vi fornøyde. Så fornøyde at vi aksepterte en ny suppe på altanen lørdags formiddag.
PAPPAS PALESUPPE
Når jeg lukker øynene så må jeg innrømme at det jeg husker aller best er dampen fra pannen på bordet og det lyse brødet med smør. Som gode bergensere spiste vi ikke loff til suppen, men enten wittenberger eller langebrød. Og et tjukt lag med smør.
Det neste som rinner meg i hu er at min far laget fantastisk palesuppe på alle sine berømte koldtbord med noen lune retter. Kraftig avkok av fisk, heftige smaker av sellerirot og lignende og rikelig med grønt på toppen.
Og selvsagt supper basert på de hele dyrene som ble stykket opp på kjøkkenet og plassert i fryseren.
Denne fascinasjonen for supper har vi tatt inn i vårt eget kjøkken. Høstlige oksehalesupper og andre kokt på beinrike stykker fra diverse dyr. Og sommerlige fiskesupper når båten er full av så mye fisk at en riktig kan sløse.
Men suppetørsten stilles ikke på eget kjøkken alene. Ikke sjelden så får jeg lyst på det flytende gullet til lunsj, og da har jeg to forskjellige suppehull i sentrumsørkenen – som leverer litt i hver sin retning.
SUPPE TIL LUNSJ
Det er kokken som ser deg i øynene og serverer deg.
Vil jeg ha en stramt servert suppe med plass til noe attåt, så er Suppologen (facebook.com/Suppologen) i Starvhusgaten stedet.
De har noen faste supper fra forskjellige verdensdeler og stilarter. Så har de en dagens som er herlig enten det er italiensk fiskesuppe eller lapskaus på pinnekjøtt.
Og det er kokken som ser deg i øynene og serverer deg. Eller hans italienske kone, som lager en herlig tiramisu i små glass.
Suppene er fra ulike verdenshjørner, men det som serveres attåt er italiensk. «Pinsa» er en slags liten pizza og «piadina» er en sammenbrettet, varmet lefse. Oppå og inni får du skinker, pølser og oster som du må være ekspert for å vite hvor du finner selv i Italia.
Ingrediensene er også til salgs i butikken. Dette er råvarer og produkter som en italiensk «casalinga» (husmor) hadde handlet til søndagsmiddagen når yndlingssønnen returnerer etter ti år i Amerika.
Så Suppologen er min favoritt om jeg vil ha en kjapp suppe, med varmt tilbehør og en ekte espresso etterpå. Til maten drikker jeg gjerne en alkoholfri italiensk øl, eller ekteparets herlige hjemmelagde iste.
Selvsagt får man egg på «ramen» (nudlesuppe) og koriander på der det passer. Suppologen er uansett først og fremst stedet når man skal ta seg en kjapp en, og den ligger da selvsagt bare noen meter fra Torgalmenningen.
PIRRER SMAKSLØKENE
Dette er stedet dersom man skal ha en svært oval lunsj.
Mitt neste suppestopp er kongen av overdådig topping, nemlig Daily Pot (facebook.com/dailypotbergen) i Vaskerelven.
Dette er stedet dersom man skal ha en svært oval lunsj. Det er overvekt av indiske, asiatiske og orientalske suppebaser der. Også her noe for enhver smak.
Det som skiller dem ut fra mange andre er overfloden av alt tenkelig du kan ha på toppen av suppen din, gradvis synkende mot bunnen.
Suppen her bygger seg raskt opp til et hovedmåltid i seg selv. Men forspis deg ikke, de har en egen kakelinje med veldig naturlige kaker. Også her ser du eierne, kokken og noen få ansatte rett i øynene.
PERSONLIG SERVICE
Begge suppekonseptene vi har besøkt er så herlige at de fort kunne blitt kjedekonsepter. Da ville de selvsagt tapt eiernes genuine energi i lokalene, maten og gjestfriheten.
En fordel med denne typen suppesteder er at de veldig enkelt bygger opp et måltid for dem i gruppen som er vegetarianere, veganere eller har andre særlige behov og ønsker.
Så jeg ber til suppeguden om at ikke Norgesgruppen, Umoe eller noen andre kjeder finner disse unike spisestedene, og ruller dem ut på flyplasser og andre steder. De må forbli skjulte perler i Bergen.
Det vil si ikke så skjult. Ved de travleste tidspunktene skal en være om seg for å få satt rumpen nedpå. En fordel med denne typen suppesteder er at de veldig enkelt bygger opp et måltid for dem i gruppen som er vegetarianere, veganere eller har andre særlige behov og ønsker.
Mat til Folket håper at vi nå ikke har bidratt til at vi selv ikke får plass neste gang vi er sulten på suppe. Vi ønsker våre lesere en suppefin sommer. Husk litt mat og drikke når sommervarmen slår innover oss.
