SnapDrive karriere toppbanner
JOBBET PÅ FABRIKKEN I SALHUS: – Uansett hva du gjør i friidrett så er det målbart. Du får i trynet akkurat det du er god for. Du kan ikke gjemme deg i flokken, sier Ebbesvik, som jobbet i Salhus Tricotagefabrikk (i bakgrunnen). Senere jobbet han offshore i 34 år. (Foto: Ove Landro)

Et liv med idrettsleker

– Vi hadde egentlig tenkt at Trond Mohn Games kun skulle arrangeres i anledning Tronds 75-årsdag i fjor. Men vi forsto raskt at vi måtte gjøre det igjen, sier Kjell Magne Ebbesvik. Norna-Salhus-høvdingen fyller 72 år til sommeren, men slutter ikke med friidrettsleker av den grunn.

De siste hundre årene har kun 12 personer i Bergen og Hordaland fått fortjenestemedalje av Norges Friidrettsforbund. To av dem har hatt adresse Salhussvingen 19: Kjell Magne Ebbesvik og Monrad Holm Johnsen.

– Så nå er du på hellig grunn, sier Kjell Magne Ebbesvik og ler i det vi stiger inn i huset hvor Monrad Holm Johnsen bodde da Salhuskvintetten herjet platelistene i Norge på 60-tallet med «Singel & Sand», «Gryta hennar mor» og «Da ska’ bli andre boller når papen kjem heim».

– Dette var Monrad’n sitt hus. Han var med å starte Norna-Salhus, Nornarevyen og selvsagt Salhuskvintetten Olkabilamo. Monrad’n hadde både idrett og kultur kjært, og det er derfor båndene mellom idrett og kultur er så sterke i Salhus den dag i dag. Nornarevyen ble arrangert for å skaffe penger til Norna-Salhus. Og fra revyene kom Salhusvinskvetten, Salhuspinsetten og Cato & Claus.

– Jeg var mye innom Monrad i forbindelse med idrettslaget, og det var her jeg traff datteren hans Sylvi, som også var friidrettsinteressert. Vi giftet oss i 1971, og flyttet inn i første etasje i dette huset i 1980, og en stund bodde Monrad’n i andre. Da han gikk bort i 1998 sa jeg at det ikke bare var svigerfaren min som døde, men en av mine aller beste venner.

TROND MOHN GAMES

Fra Salhussvingen 19 har Ebbesvik utsikt til Salhus, Frekhaug, Nordhordlandsbroen og Knarvik. Nå er både Monrad’n og Kjells kone Sylvi borte, men Salhus-høvdingen regjerer som aldri før, og 22. mai inviterer han nok en gang til Trond Mohn Games.

HEDRER MONRAD’N: Kjell Magne Ebbesvik bor i Salhussvingen 19 i huset hvor Monrad Holm Johnsen bodde. Han giftet seg med Holm Johnsens datter, Sylvi, i 1971, og de flyttet inn i 1. etasje. Kjell har laget en egen vegg i 2. etasje hvor han hedrer Salhuskvintetten-legenden med bilder, sølvplater og andre minner fra gruppens historie. Her henger også Monrad’n sin mandolin. (Foto: Ove Landro)

– Du vet, Trond Mohn Games ble et begrep med én gang, men at det skulle bli så vellykket kunne vi ikke vite på forhånd. Og da det var over sto jeg i nærheten av utgangen og hørte på folk i det de forlot Fana Stadion, og flere av dem sa at de gledet seg til neste år. Vi hadde egentlig tenkt at Trond Mohn Games kun skulle arrangeres i anledning Tronds 75-årsdag i fjor, men vi forsto raskt at vi måtte gjøre det igjen, sier Kjell Magne Ebbesvik.

– Hvordan oppsto ideen?

Mer informasjon: asanelopet.no og trondmohngames.no

– Jeg tenkte: Hva gir vi en mann som Trond Mohn i 75-årsgave? En blomsterbukett? Vel, han er jo glad i idrett. Hvorfor ikke gi ham et friidrettsstevne på Fana Stadion?

– De siste to årene har han invitert meg hjem til seg før jul. Så satt vi der og pratet om alt mulig og hadde det veldig kjekt, og så sa jeg: Trond, du blir 75 neste år, og til en som deg kan vi vel ikke gi annet enn en blomst. Men jeg har en plan. Ville du like at vi gir deg et friidrettsstevne?

– «Det kunne vært kjekt» svarte Trond. Men han trodde sikkert ikke det skulle bli slik så stort som det ble. For det ble veldig bra. Og jeg så jo at han syntes det var stort. For meg var det et fint øyeblikk da han gikk ned til banen og gratulerte Karsten Warholm med rekorden på 300 meter. Men det var jo Warholms gave til Trond.

– Hva har Mohn betydd for idretten i Bergen?

– Det går ikke an å sette ord på det. Det er nesten uvirkelig. Han har brukt milliarder på sykehus, forskning og idrett. Hva hadde det vært av anlegg i Bergen om det ikke var for Trond Mohn? Det hadde vært magert.

– Se bare på hva han har gjort her i Åsane bydel. Idrettsanleggene på Åstveit, Myrdal, Flaktveit og i Salhus. Og i snart tretti år har vi fått mange millioner i driftsmidler.

– Barn og unge har en drøm, og den drømmen må de få ha.

– Han er opptatt av at det skal være nøkternt. Du må drive forsvarlig. Du kan ikke drive med fjolleri. Og det er i tråd med slik jeg vil drive det.

– Du blir 72 og går løs på et nytt stort arrangement. Er det tøft?

– Jeg synes det er krevende, og hadde ikke tenkt å være med i fortsettelsen. Men så snakket jeg med Trond, og han ville vite hvordan det gikk økonomisk. Jeg fortalte at det gikk med overskudd. Jeg fortalte samtidig at en sum skulle fordeles mellom de ulike klubbene som hadde gjort en jobb med arrangementet.

– Da sa han at om den potten ble for liten, så måtte jeg bare ringe. Får dere til et slikt stevne neste år også? Det behøver ikke hete Trond Mohn Games, men Bergen trenger et slikt stevne, mente han, og ba meg huske å ringe til sponsorene og takke, og spørre om de vil være med videre. Blir du en av sponsorene? spurte jeg. Ja, selvfølgelig, svarte Trond. Og det var det som skulle til for at jeg ville fortsette. Men det blir mer krevende å få dette arrangementet i balanse i år.

– Synes du det er vanskelig å spørre Mohn om penger?

– Ja. Vi kan sitte i en time eller to og prate om alt mulig, men når jeg skal spørre om penger, er det nesten sånn at jeg er på vei ut i gangen og skal til å gå. Jeg synes ikke det er kjekt.

– Men samtidig er det en plikt du har som leder å skaffe midler. Så da må du bare bite i det sure eplet og ta mot til deg og spørre. Men jeg tror jo at han er fornøyd med det vi gjør, ellers så hadde han ikke vært med oss så lenge. Vi ivaretar alle som har lyst til å drive med idrett, fra barn og hele veien opp til toppidrett. Det er utfordrende, men vi har fått det til, og det er vi stolte av.

VAR LITEN OG SPED

YNGST AV FIRE: Kjell vokste opp i Salhus og er yngst av fire brødre: Dag Atle, Edgar og Svein drev også med friidrett. Her er Kjell (t.v.) sammen med Edgar, som var på juniorlandslaget, og har NM-medaljer fra norske juniormesterskap.

– Hva drev du med som guttunge?

– Jeg drev med friidrett. Jeg hadde en onkel som bodde i samme huset, og han var sportsidiot. Han kjøpte alt utstyr til oss da vi var barn; ski, skøyter og løpesko. Så han var en sterk årsak til at vi begynte med friidrett, mine brødre og jeg.

– Selv om jeg var med da jeg var guttunge, var det i grunnen ikke noen av disse øvelsene som vi drev med som passet for meg – 60 meter, høyde, lengde og kule. Jeg var liten og sped og hadde ikke eksplosiv muskulatur. Men selv om jeg var blant de siste hver gang, syntes jeg likevel det var veldig kjekt. Jeg likte enda bedre å løpe i fjellet; på Tellevikfjellet, Nordgardsfjellet og Veten. Jeg var 56 kilo og løp fortere i terrenget enn på bane.

Ebbesviks rekord på halvmaraton er på 1.08.11. Bestetiden i årets Bergen City Halvmaraton var på 1.09.48. Han har løpt 5000 på 14.56. Årets vinnerløp på tilsvarende distanse i Bergen City-arrangementet var på 15.25. Og så har han 8.38 på 3000 meter, og 31.22 på 10.000.

– På 10.000 ble du slått av sønnen din, Eddie?

– Ja, kraftig. Han har 29.40. Alle persene mine ble satt i 1971, men jeg trente aldri mer enn fem ganger i uken, og noen ganger sjeldnere enn det også. Interessen min var større for å administrere enn å konkurrere, sier Ebbesvik, som var friidrettsformann samtidig som han satte disse persene, 24 år gammel. Han var 14 da han fikk sitt første verv i Norna-Salhus.

– Jeg ble valgt til sekretær i barne- og ungdomsavdelingen i 1961, og skrev min første årsberetning i 1962. Den har jeg ennå i arkivet. Jeg har alle årsberetningene til Norna-Salhus tilbake fra 1935. Jeg var interessert i administrasjon. Da jeg var 16 hadde jeg ansvar for Norna-stafetten, og skrev invitasjon, laget løypene, skaffet funksjonærer, hadde påmelding, høyttaleranlegg, premier, og tok ut to guttelag. Det var i 1963, og siden har det gått slag i slag.

KLUBBLEDER I 37 ÅR

I 1988 startet Norna-Salhus Åsaneløpet. Vital-lekene så dagens lys i 1994 med Vital og Jacob Lund som sponsor, som i 1998 endret navn til Framo-lekene med Trond Mohn som sponsor. I fjor var arrangementet det nest største i Norge med 800 barn og unge. Senere kom Åsane løpskarusell, Nornalekene i Leikvanghallen og nå altså Trond Mohn Games.

Alt dette i tillegg til driften av Norna-Salhus, har Ebbesvik gjort ved siden av full jobb. Først jobbet han i Salhus Væverier, fortsatte i Salhus Tricotagefabrikk, før han fikk jobb hos BMW på Hordvikneset. Deretter ble det offshore i 34 år for Dolphin og senere SDS, som ble fusjonert med Ross, som igjen ble kjøpt av Transocean.

– Egentlig hadde jeg to fulltidsstillinger i mange år, sier mannen som har vært enten daglig leder eller leder i Norna-Salhus i tilsammen 37 år. I dag har han ikke verv i klubben, men er fremdeles sentral, både med tilrettelegging av arrangementer og ikke minst i arbeidet med å skaffe penger til klubben.

– Hvorfor er du så engasjert?

– Det handler jo om interessen for friidrett. Det er en hard idrett å hevde seg i. Uansett hva du gjør i friidrett så er det målbart. Du får i trynet akkurat det du er god for. Du kan ikke gjemme deg i flokken.

– Men jeg følger med på alt; hele vinteren ser jeg skiidrett, selv om det er miniputtidrett i forhold til friidrett. Hvis du ser på skiidrett, så er det en skandinavisk idrett, pluss noen europeiske land; Tyskland, Østerrike, Frankrike, og en og annen fra Canada. Hvorfor kaller de det OL i langrenn? Det burde vært åpent nordisk mesterskap. Du kan ta fire OL-medaljer på langrenn, men du skal være vanvittig god dersom du skal klare én i friidrett.

Men Ebbesvik følger med likevel. Han er også opptatt av fotball, og er inne og leser tabellene på tekst-tv flere ganger i uken.

– Spesielt engelsk fotball følger jeg med på. Men også norsk fotball. Det som er flott med norsk fotball er at den engasjerer så mange barn og unge. Men når de kommer opp og skal prestere noe, når man skal skape vinnere, så faller Norge gjennom.

– Dette med å toppe lag i barne- og ungdomsfotball, samtidig som man skal ivareta bredden er kanskje en vanskelig debatt?

– Jeg synes ikke det er så vanskelig. Man bør tilrettelegge for de som vil noe. Det hjelper lite om du har et stort talent dersom du ikke vil nok. Da kan du egentlig bare la det være. Eller du kan leke med de andre. Og det er jo greit. Vi må ta vare på alle.

– Men ser du et talent med tæl, en som vil noe med idretten sin, så synes jeg man skal tilrettelegge, bruke ekstra tid på dem og gjerne også penger for at de skal bli så gode som mulig. Skal du ha bredde så må du også ha enere. Alle unger har forbilder. Se bare på Ingebrigtsen-brødrene og Warholm under Trond Mohn Games. Det var et hav av unger som stormet ned for å møte dem.

– Barn og unge har en drøm, og den drømmen må de få ha. Så handler det videre om de er villige til å gjøre det som skal til for å bli god. Det er de færreste som er det. Norna-Salhus er et godt eksempel på at vi tilrettelegger for bredden samtidig som vi har fått frem gode utøvere. Vi har hatt en eller to utøvere i alle OL siden 1996. Vi har to nå i Team Tokyo.

ET SAMFUNNSANSVAR

– Føler du på et samfunnsansvar?

– Ja, selvfølgelig. Hvis du ikke har gode tilbud, så blir det ingen aktivitet. Det må skje noe i idretts- og kulturlivet, folk må ha noe å glede seg over i hverdagen. Så vi forsøker å skape opplevelser. Og så har du helseaspektet. Åsane løpskarusell kan du løpe ti ganger i løpet av et år, og da har du også noe å trene mot. Deltagerne setter seg mål, og prøver å forbedre tiden sin.

– Hva har Norna-Salhus betydd for deg?

– Veldig mye. Friidrett har vært en ufattelig viktig del av livet mitt. Men det hadde ikke vært mulig om jeg ikke hadde hatt en slik kone som jeg hadde. Sylvi var veldig interessert. Det hadde ikke gått uten. Hun jobbet mer i det stille. Men hun gjorde veldig mye.

– Har du egentlig trappet ned?

– Nei, jeg vet ikke om jeg har trappet så mye ned, men jeg har ikke noen forpliktelser. Jeg trives slik det er nå, som en bidragsyter. Når du blir 72 må det være lov å bidra uten å ta tunge verv, men heller bidra med det du klarer.

– Nå har jeg jo vært leder for hovedkomiteen i Trond Mohn Games i to år, og det krever jo sitt. Det hadde ikke gått uten de gode støttespillerne som jeg har med meg. Det er mye av arbeidet jeg ikke kan, men som andre andre er veldig gode på, og jeg hadde ikke klart dette uten sønnen min Eddie, Dag Rydland, Terje Valen, Anne Frislid, Jasper Butink, Åsmun Aas Andersson, Jonathan Byrkjenes og flere andre.

– Trond Mohn Games er et stort løft for oss, men nå ser vi frem til å komme i gang.

Kjell Magne Ebbesvik er stevneleder, og har ansvar for tidstabell og regi i tre store arrangementer denne måneden: Åsaneløpet 19. mai, Trond Mohn Games 22. mai og Framolekene 31. mai til 2. juni.

UTSIKT FRA SALHUSSVINGEN: Fra Salhussvingen 19 har Ebbesvik god utsikt over hele Salhusfjorden. Når han ikke har jobbet offshore, er det her ideene til nye idrettsarrangementer er blitt skapt. (Foto: Ove Landro)
Ove Landro
Redaktør Bergensmagasinet AS | Helgesensgate 17 | 5038 Bergen | Norge
ANNONSE:
Peisbord 800×300

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this