Det kunne synes som om bergenserne var misfornøyd med alt: Torget, Akvariet, Bybanen og Brann. Da skrev Marit Warncke et brev som handlet om begeistring.
Marit Warncke er administrerende direktør i Bergen Næringsråd. Sandviksjenten er utdannet psykolog. Hun jobbet som seniorforsker ved Nutec, og var fra 1986 til 2006 direktør ved Falck Nutec. Siden har hun vært sjef i Bergen Næringsråd.
Her har hun sammen med sine medarbeidere som mål å bidra til å fremme medlemsbedrifters behov og sikre gode vekstvilkår for næringslivet på Vestlandet. Det jobbes lokalt, regionalt og nasjonalt.
Vi var tilfeldighetenes by. Og kranglefantenes by. Den arrogante byen. Fulle av oss selv.
Bergen Næringsråd skal også sørge for forutsigbare rammebetingelser, støtte til strategisk viktige næringer og dessuten bedrifter i etableringsfasen. Kort sagt: Næringsrådet skal løfte og inspirere.
TORGET OG AKVARIET
Vi sitter i et hjørne på Storm Bar i Ole Bull-huset. Ute skinner solen. Inne spiller Dagfinn Lyngbø på Ole Bulls hovedscene, Singel og Sand og Hordaland Teater mottar gode kritikker på Logen, øverst i gaten troner Den Nationale Scene, og ved siden av står Ausekarane på Ricks-scenen hver eneste kveld. De skaper begeistring. Og Branns sølv skaper entusiasme. Men det er ikke lenge siden alt så mørkt ut, i hvert fall om vi skulle tro overskriftene i avisene våre.
Bergen har vært gjennom et par år hvor det en stund så ut som om alt i byen gikk galt. Det stinket på Torget, det var dårlige arbeidsforhold på Akvariet, vi kranglet om Bybanen og Brann rykket ned. Vi var filialbyen. Vi var tilfeldighetenes by. Og kranglefantenes by. Den arrogante byen. Fulle av oss selv.
– Jeg blir noen ganger så inderlig lei av alt dette negative fokuset, sier næringsrådslederen.
Det var da hun skrev leserinnlegget, som ble trykket i Bergens Tidende.
– Det var plutselig bare elendighet. Og så er det gjerne også slik at de gangene vi kommer på trykk i hovedstadspressen, så handler det om skandaler.
Et eksempel er styremøtet i Brann, der Kjell Tennfjord trakk seg etter 45 minutter. Et annet da Ragnhild Stolt-Nielsen ble dolket, og Martin Smith-Sivertsen tok over.
– Da hadde jeg inntrykk av at hele Norge fulgte oss med stor og ikke så rent lite lattermild interesse, sier Warncke.
– I store og viktige saker er vi kanskje mer høylytt uenig enn man er andre steder, og som bergensere er vi mer direkte. Samtidig finnes det en del myter om Bergen og bergensere, og når disse mytene først eksisterer, blir det ofte slik at enhver negativ hendelse som passer i dette bildet, bare bidrar til å forsterke det ytterligere. Alt positivt som skjer drukner i negative overskrifter, for ingenting selger bedre enn konflikt og saftige skandaler, sier hun.
ØSTLENDINGENE
– Bryr østlendingene seg egentlig om oss?
– Det sies at vi har større mediemangfold enn noensinne, men det stemmer ikke helt. Stadig mer ligger bak betalingsmurer.
– De blåser i oss. Men vi er faktisk ikke så opptatt av dem heller. Samtidig er det slik at de viktigste beslutningene for Bergen tas i Oslo, i departementer og på Stortinget, og da er det viktig at vi som representerer Bergen er på og følger med. Og derfor er mediemangfold også viktig. Det sies at vi har større mediemangfold enn noensinne, men det stemmer ikke helt. Stadig mer ligger bak betalingsmurer.
– Vi som hele tiden er avhengig av å være oppdatert, og derfor oppsøker nyheter, tar oss jo lett forbi disse murene, men svært mange er mer passive nyhetsmottakere. En fersk undersøkelse viser for eksempel at det er få saker fra distriktene som kommer på hovednyhetene til NRK. Og det som kommer på er gjerne kuriositeter ala «mann bet hund» Dette betyr at hele landet vårt stort sett speiles fra Oslogryten
– Og da er vi inne på hvor TV2 skal ha sitt hovedkontor?
– Ja, det er viktigere enn mange kanskje forstår. Skal vi diskutere mediemangfold, må vi forstå at vi trenger en allmennkringkaster til, og den må ligge utenfor Oslo. Medieklyngen rundt TV2-huset har hatt en fantastisk vekst, og flere selskaper er blitt store internasjonale suksesser.
– Det å trekke proppen ut av dette nå, når det virkelig tar av, samtidig som vi snakker om hva vi skal leve av ved siden av oljen, er utrolig dumt sett fra et næringspolitisk ståsted, sier hun.
– For ikke å snakke om fra et kompetansemessig ståsted. Universitetet holder på å utvikle flere nye masterstudier i tilknytning til denne medieklyngen, og uansett hvordan du snur og vender på det, så er TV2 den sterkeste motoren i denne spennende nye næringsklyngen.
KLYNGER
– Du er opptatt av klynger; helseklynger, grunderklynger og næringsklynger?
– Ja. En ting er å snakke sammen innenfor en bransje, men i dag vil nesten alt av næringsliv måtte tenke globalt, og dette skjer fortere enn noen kunne ane. Markedet er globalt, og man må konkurrere mot de beste i verden.
– Det handler om å være nær kunder, samarbeidspartnere, konkurrenter og Forskning- og utviklingsmiljøer-miljøer (FoU), om å kjenne hverandre, bryne seg på hverandre og utvikle nye ideer.
– Og nå må vi mer enn noen gang tenke på tvers av bransjer; kan noe av det vi har utviklet innen oljebransjen – som ligger helt i front teknologisk – også overføres til havbruk eller helse? Vi må kunne bevege oss mellom bransjer på en helt annen måte enn før; det er egentlig så enkelt som at sammen er vi sterkere.
BERGENS BROADWAY
Marit Warncke skuer utover Øvre Ole Bulls plass. Det er midt på dagen. Bergen er kledd i høstfarger.
– Vi er jo egentlig en liten filleby, sier hun og smiler.
– Stor nok til at vi har et spennende mangfold og liten nok til at det er kort vei mellom menneskene.
– Og så har vi vårt eget lille Broadway her med Ole Bull, Hordaland Teater, DNS og Ricks og Teatergarasjen. Det er utrolig kult med alt som skjer her. Men det skjer ikke av seg selv. Sølvi Rolland og alle de andre her har jobbet beinhardt for å skape disse scenene og kreative miljøene.
– Men det hadde heller ikke vært mulig uten en befolkning som lar seg begeistre, engasjere og rive med, sier Warncke.
I dag, fredag 18. november taler blant annet Statsminister Erna Solberg på Årskonferansen til Bergen Næringsråd i Grieghallen.
