– Vi må ikke bare handle, men også formidle en optimisme på at dette faktisk er mulig å gjøre noe med, sier Marit Warncke og Lisbet Nærø. Sammen med en lang rekke organisasjoner inviterer de nok en gang til Nattevandring for FNs bærekraftsmål.
I 2015 vedtok FNs generalforsamling 17 globale bærekraftsmål. Bergen Næringsråd og Fana Sparebank tar dette på alvor, og har derfor opprettet Bærekraftprisen – som ble delt ut for første gang i fjor.
Prisen deles ut under Bergen Næringsråds Årskonferanse – som i år holdes fredag 15. november – og skal ifølge statuttene gies til en bedrift som har «gjennomført ett eller flere initiativ for en bærekraftig utvikling», vært en «inspirasjon for andre og skapt verdi» og har «nedfelt bærekraft i sine strategier og handlingsplaner, og levert målbare resultater fra dette arbeidet».
– Vi er den første generasjonen som ser konsekvensen av klimaendringene, og den siste som kan gjøre noe med det.
I tillegg er det i år opprettet en egen Folkets bærekraftpris, som vil bli delt ut fra scenen under årets Nattevandring lørdag 16. november. Lysløypen starter i år som i fjor fra Fløybanestasjonen og ender på Vågsallmenningen. Underveis blir det en rekke aktiviteter; blant annet skal Fyllingsdalen Teater spille Hakkebakkeskogen inne i skogen på Skansen.
[PostBlock id=465]
– Det blir det store rådsmøtet i skogen om klima da?
– Hehe. Det blir nok noe om forholdene for dyrene, ja, sier Marit Warncke, som er leder for Bergen Næringsråd.
Hun stiller til intervju sammen med administrerende direktør i Fana Sparebank, Lisbet K. Nærø, som ser frem til et mye større arrangement enn fjorårets – der flere tusen bergensere stilte til nattevandring med solcelleladete hodelykter.
– Oppmøtet i fjor var helt overveldende. Vi hadde veldig kort tid på planleggingen, og visste ikke om det ville komme 100 eller 200 til lystoget. Så ble vi rundt 5000, med statsminister Erna Solberg i spissen, sier Nærø.
Oppslutningen rundt årets arrangement blir etter alle solcellemerker mye større. De to har gjort et grundig forarbeid, og fått med rundt 40 frivillige organisasjoner. I tillegg er Bergen kommune nå med som en aktiv samarbeidspartner, sammen med Fana Sparebank og Bergen Næringsråd.
– Kommer Erna Solberg i år også?
– Nei, dessverre. Hun er på en reise, men vi har fått en veldig god erstatning i utviklingsminister Dag Inge Ulstein, som skal holde appell og gå i front i toget, sier Warncke.
– Vi har sett hvordan han har reist verden rundt i de mest sårbare områdene, og slik sett på nært hold hvor utrolig viktig dette arbeidet er. Dersom vi skal ha en sjanse til å nå bærekraftsmålene, så krever det et samarbeid mellom nasjonene – og da tenker jeg både på politisk ledelse, på næringslivet, som vi representerer, og ikke minst på hver enkelt av oss. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe.
– Oppmerksomheten rundt klimaendringene har vokst mye siden fjorårets Nattevandring, med skolestreiker, klimabrøl og ikke minst den sterkt engasjerte Greta Thunberg. Føler du at vinden endelig blåser i riktig retning?
– Det som Greta Thunberg sier er ikke noe annet enn det vi voksne allerede vet.
– Jeg tenker at det vi ser nå bare er den første bølgen av engasjement blant unge over hele verden. Det som Greta Thunberg sier er ikke noe annet enn det vi voksne allerede vet.
– Men hun etterlyser handling?
– Nemlig. Vi som er voksne i dag er faktisk den første generasjonen som ser konsekvensen av klimaendringene, og den siste som kan gjøre noe med det. Det er klart at det skjer utrolig mye bra i verden slik som det er nå, men ting går for sakte, sier Warncke.
– Greta Thunberg ber oss bare om å lytte til vitenskapen og gjøre noe, og da er det ganske forstemmende å se hvor mye raseri dette vekker hos voksne mennesker; at man faktisk går løs på en 16 år gammel jente som kun formidler fakta.
– Jeg tror at mange føler seg truffet. Det er derfor man får disse reaksjonene, mener Nærø.
– Ja, og da fra folk som har noe å forsvare; som ikke ønsker de endringene vi faktisk er nødt til å ta innover oss, sier Warncke.
– Vi er nødt til å endre oss. Bedriftene må forandre måten de driver på, politikerne våre er nødt til å finne felles løsninger, og den enkelte av oss er nødt til å bli mer reflektert på hvordan vi både reiser, handler og spiser.
– Det er veldig positivt at det er Bergen Næringsråd og Fana Sparebank som står bak dette arrangementet, ikke minst siden næringslivet ofte er blitt sett på som verstinger?
Bærekraftig bankvirksomhet betyr at banker er transparente om hvordan deres produkter og tjenester skaper verdier for investorer.
– Ja, men faktum er at næringslivet er nødt til å gå i front på en del områder, sier Warncke, mens Nærø forteller at Fana Sparebank er en av totalt syv norske banker som har sluttet seg til de såkalte prinsippene for bærekraftig bankdrift (Principles for Responsible Banking) i FNs klimainitiativ innen finans (UNEP Finance Initiative).
Dette er et globalt samarbeid mellom FN og finanssektoren. Prinsippene ble lansert på FNs generalforsamling i New York 22. og 23. september, der 130 internasjonale banker og organisasjoner signerte – herunder Finans Norge, Den europeiske bankforeningen (EBF) og Den europeiske sparebankforeningen (ESBG).
Bærekraftig bankvirksomhet betyr at banker er transparente om hvordan deres produkter og tjenester skaper verdier for kunder og investorer, i tillegg til samfunnet som helhet. Prinsippene skal veilede bankene i sitt bærekraftarbeid, og støtte opp under samfunnets overordnete mål, i tråd med FNs mål for bærekraftig utvikling og Paris-avtalen.
Fana Sparebank har i tillegg, som eneste norske bank, forpliktet seg til ytterligere konkretisering og tidsplaner for tilpasning til klimamålene ved å signere Collective Commitment to Climate Action («kollektiv forpliktelse til klimahandling»). Dette betyr at de forplikter seg til å «mobilisere våre produkter, tjenester og forhold for å bidra til å lette den økonomiske overgangen som er nødvendig for å oppnå klimanøytralitet».
– Så lenge bankene forplikter seg til denne avtalen, så setter vi også krav til hvem vi låner ut til.
– Jeg var i FN samtidig som Greta Thunberg var der, og var inne og signerte med FNs generalsekretær Antonio Guterres, forteller Nærø.
– Så lenge bankene forplikter seg til denne avtalen, så setter vi også krav til hvem vi låner ut til.
– Etiske krav har vært vanlig lenge i mange investeringsmiljøer, men det at man også ser på klima som en risikofaktor er nytt, utdyper Warncke.
– Dersom en bedrift ikke tar hensyn til hvordan de driver virksomheten sin med tanke på miljø, så er det faktisk en risiko som bankene og andre store globale investorer i stadig større grad må vurdere. Jeg tror at finans slik vil bli den sterkeste driveren i årene fremover for å få bremset klimaendringene.
[PostBlock id=195]
– Uten sammenligning for øvrig, så minner dette om det som kalles forbrukermakt?
– Det er en bra sammenligning, og vi ser allerede noen resultater av slik tenkning her lokalt, sier Warncke, og viser til innføringen av batterifergene.
– Fordi Hordaland fylkeskommune satte krav om utslippsfrie ferger, bygget vi altså verdens første batteriferge. Nå har vi snart 80 batteriferger, og det kommer folk fra hele verden for å se på dette. Ting settes i bevegelse når det offentlige bruker sin innkjøpsmakt.
– Bybanen er vel også et eksempel på dette, gjennom måten den skaper miljøvennlig fortetting rundt stoppestedene?
– Ja, og det er i de smarte byene der folk bor tettere at du kan ta ut størst gevinst både på delingsøkonomi – der til eksempel flere går sammen om å dele en bil – og med en forutsigbar og miljøvennlig bybane som det foretrukne transportmiddelet.
[PostBlock id=193]
Vi nærmer oss slutten på vår samtale. Nærø og Warncke er travle damer, og nye møter venter. Avslutningsvis ønsker de å vende tilbake til årets Nattevandring, som de håper vil være et arrangement som bidrar til å skape nytt håp for fremtiden.
– Global oppvarming og forsuring og forsøpling av havet vårt –er på en måte fundamentet for alt det andre. Det må vi klare å løse.
– På den ene siden så vet vi at vi har et lite tidsvindu å handle innenfor, men jeg tenker at vi også formidle en optimisme på at dette faktisk er mulig å gjøre noe med. Vi må ha troen på en fremtid, og at det faktisk blir en bedre fremtid for alle, sier Warncke.
– Vi jobber mot en deadline?
– Ja, og den er det fullt mulig å nå.
– Det er også ofte på deadline at de kreative løsningene oppstår?
– Det også. Vi lever i en utrolig spennende tid, med fantastisk mye spennende teknologi, og der det har skjedd mange positive endringer i verden. Aldri før har så mange mennesker blitt løftet ut av fattigdom, aldri før har det vært mindre krig i verden, og aldri før har det vært flere demokratier. Samtidig har vi det med global oppvarming og forsuring og forsøpling av havet vårt – de to tingene der er på en måte fundamentet for alt det andre. Det må vi klare å løse.
