SnapDrive karriere toppbanner
KNYTTER STERKE BÅND: – På en seilskute kommer man inn i et miljø med mennesker som man ikke kjenner, men som man knytter veldig sterke bånd til, samtidig som man føler seg viktig. Man føler seg sett, sier Eline Kristiansen. Nå betaler hun av egen lomme for at to ungdommer skal få oppleve det samme som henne. (Alle foto: Anthony Simmons)

Eline (23) betaler fra egen lomme for å gi ungdommer en seileopplevelse

Eline Kristiansen betaler 20.000 kroner fra egen lomme for at to ungdommer skal få oppleve livet på en seilskute og være med på The Tall Ships Races. – Jeg ønsker å spre budskapet til alle som ikke kjenner til The Tall Ships Races, og fortelle om livet til havs, sier hun. 

Sommeren 2011 var Kristiansen 15 år og akkurat gammel nok til å være med som mannskap på en seilskute. Siden den gang har hun vært med syv ganger på seks forskjellige skip. Når Statsraad Lehmkuhl drar fra Fredrikstad til Bergen og ankommer byen under The Tall Ships Races, er 23-åringen nok en gang ombord.

Til vanlig studerer hun veterinærmedisin i Budapest, og er ferdig med det første året. Nå gleder hun seg til sommerferien, som hun kaller det, selv om hun skal mønstre på som mannskap på Statsraaden.

– Jeg synes det er ferie selv om det er hardt arbeid, sier Eline, som er ungdomsrepresentant i Sail Training International (STI), hovedarrangøren for The Tall Ships Races. Hun sitter også som ungdomsrepresentant i NSTA, og jobber for å informere ungdommer om livet på havet.

BLIR SJØSYK

Hun begynte som en vanlig havseiler for åtte år siden.

– Jeg har ingen maritim utdanning, og jeg hadde aldri vært på en seilbåt. Posisjonen i disse organisasjonene fikk jeg først i 2017. Vi har hatt en fritidsbåt i familien, men ikke seilbåt, forteller Kristiansen.

SJØSYK: – Jeg ble sjøsyk i mange år, men det begynner heldigvis å bli litt bedre nå, sier Kristiansen.

Gjennom bedriften til faren fikk hun tilgang på medseilerplass, og det var han som foreslo at hun skulle mønstre på en skute bare 15 år gammel.

– Skuten skulle til Shetland, og jeg tenkte at dette sikkert ble kjekt. Jeg har lovet foreldrene mine å si at alt var under kontrollerte forhold, vi hadde reisefølge og at kravet til sikkerhet på skipet var høyt ivaretatt, smiler Kristiansen.

Hun understreker også at de ansatte ombord er veldig flinke med hensyn til opplæring, og med å ta vare på folk som blir dårlig.

– Selv har jeg blitt sjøsyk i mange år, men nå begynner det heldigvis å bli litt bedre.

FØLER SEG SETT

– Hva er det som fascinerer deg?

– Jeg kunne ingenting om å seile, men da jeg ble med her opplevde jeg et veldig inkluderende samfunn og et fellesskap med mennesker fra hele verden.

– Jeg tror at mange ungdommer sliter med å finne ut hvor de hører til. Man er ikke sikker på hvem man er når man er i tenårene, og man prøver å finne ut hvor man hører til. Selv har jeg aldri vært flink i verken fotball eller håndball, og har aldri vært med i organisert idrett. Jeg kunne ingenting om å seile, men da jeg ble med her opplevde jeg et veldig inkluderende samfunn og et fellesskap med mennesker fra hele verden.

– Begge kjønn er godt representert, man møter folk med forskjellig sosial og kulturell bakgrunn, og det å få lov å bli en del av et så stort fellesskap i tenårene har betydd ekstremt mye for meg, og det har åpnet nye dører.

UTSIKT: Det er ikke noe å si på utsikten fra de høye mastene på en seilskute når den seiler i de norske fjordene.

Kristiansen forteller at det også handler om å føle seg nyttig.

– På skuten kommer du som du er og gjør ditt beste. Det står i stor kontrast til hvordan samfunnet ellers oppleves for mange, med hensyn til kroppspress og hvordan du presterer på skolen.

– Slike seilskip trenger all den arbeidskraft som de kan få. Det er mye arbeid som skal gjøres og mange oppgaver som skal løses, som manøvrering, tautrekking, som er ekstremt tungt, og en rekke andre oppgaver. Så da kommer man inn i et miljø med mennesker som man ikke kjenner, men som man knytter veldig sterke bånd til, samtidig som man føler seg viktig. Man føler seg sett. Dette har vært viktig for meg.

– Jeg opplevde også at jeg fikk større tro på meg selv. Dette tror jeg mange kjenner på; vi som er blitt generasjon prestasjon, med alt vi skal være gode i og alt vi skal få til, så kan det føles vanskelig å strekke til. Da er det godt å være med på seilskuten og The Tall Ships Races, sier Kristiansen.

Hun liker at det ikke betyr noe hvem du er, hva slags tittel du måtte ha i ditt sivile arbeidsliv, hvordan du ser ut eller hvor mange følgere du har på Instagram.

– På skuten kommer du som du er og gjør ditt beste. Det er det som betyr noe. Og dette setter jeg stor pris på. Det står i stor kontrast til hvordan samfunnet ellers oppleves for mange, for eksempel med hensyn til kroppspress eller hvordan du presterer på skolen og ellers i livet. Livet på en seilskute er et motstykke til alt dette, sier 23-åringen.

GI UNGDOMMER MULIGHETEN

HARDT ARBEID: Det er mye arbeid som skal gjøres og mange oppgaver som skal løses på et en seilskute.

Nå vil hun at så mange som mulig skal få oppleve det samme som henne.

– Hadde jeg hatt muligheten til det hadde jeg tatt med alle som ville, smiler hun.

Men Kristiansen må nøye seg med to ungdommer.

– Det begynte med at jeg satt i styret til The Tall Ships Races i Stavanger som medseiler og jeg hadde en rekke oppgaver. Hvis man vil mønstre på et seilskip kan det koste et sted mellom ti og femten tusen, og da betaler man en egenandel på 3500 kroner.

Dersom du er tenåring er det faktisk ikke alle som har disse pengene til å være med på en seilskute, og da kom ideen om å gi to personer muligheten til å bli med på noe de kanskje ikke ellers ville hatt muligheten til. Jeg ville ikke at pengene skulle stå i veien for at ungdommer skulle få en slik opplevelse til havs.

– Så du har altså betalt penger for å få lov å jobbe på en seilskute i sommerferien alle disse årene?

– Det du får igjen for det er så mye mer verd og det kan ikke måles i penger. Husk også på at dersom man skal ta seg en ferie eller bare en helgetur, så koster det ganske mye. For meg er dette en slags ferie som jeg tar hver sommer, selv om det altså er en del jobb, og jeg gleder meg hvert år.

– Hvor mange er det ombord når disse to ungdommene mønstrer på?

 

– På Statsraad Lehmkuhl er det nå fullt, og da er det 150 ombord fra Fredrikstad til Bergen.

KAN GLEMME ALT

– Er det hardt arbeid?

– Man jobber til sammen åtte timer hver dag, fordelt på ulike vakter. Selv liker jeg å jobbe fra tolv til fire om natten og tolv til fire om dagen. Og ja, det er tungt arbeid, men man er mye ute i frisk luft, og det er godt for både kropp og sjel. Man blir sliten, og man kan også bli lei, men det må man lære seg å mestre, og det er en del av opplevelsen. Jeg tror ikke det hadde vært så kjekt dersom man ikke skulle jobbet, men bare ligget på dekk og slappet av. Man jobber sammen i team, og man kjenner en veldig mestringsfølelse, sier Kristiansen.

– Man kan glemme alt hjemme, blåse i hva slags karakterer man fikk på skolen, hva slags videregående skole du kom inn på, hva du skal bli; på en skute er du tilstede i øyeblikket, og alt annet forsvinner. Derfor blir dette et ti dagers friminutt.

– Får man lov å ha mobiltelefonen med?

– Ja, men dekningen er dårlig, og dessuten handler dette om å være tilstede der og da. Man kan bruke den til å ta bilder, men du er ikke med på en slik tur for å sitte på Instagram eller for å tekste med noen.

I STI Youth Council har man laget en poster hvor man beskriver hva som er positivt og negativ med å være med i The Tall Ships Races.

– Da sier vi litt humoristisk at dette kan sammenlignes med Stockholm-syndromet; man er fanget der på skipet, og du lærer deg å like det etterhvert. For det er viktig å understreke at man kan, som vi har vært inne på, bli dårlig og spy, og kanskje får man ikke tatt en dusj så ofte som man er vant til. Og været kan være skiftende. Jeg har vært med på både nydelig og røft vær. Men mannskapet er veldig erfarent og tar hensyn. Det går fint, forsikrer hun.

FÅR SÅ MYE ENERGI

De heldige vinnerne som får oppleve å seile med Statsraad Lehmkuhl fra Fredrikstad til Bergen og Vågen, er Stine Olavesen og Henrik Ledaal Brandeggen på henholdsvis 19 og 24 år fra Stavanger og Nittedal.

– Orker man å ta del i festen når man legger til kai i Bergen etter en slitsom tur fra Fredrikstad?

– Ja, absolutt. Man får så mye energi av innseilingen med så utrolig mye folk som står på land og ønsker oss velkommen med flagg og sang, at man nesten blir euforisk når man seiler inn der. Dessuten blir det ekstra stas med tanke på at Statsraad Lehmkuhl er fra Bergen. Jeg ble veldig stolt av å kunne ta med meg The Tall Ships Races hjem igjen til Stavanger i fjor sommer. Det var en helt egen stemning da vi kom inn i Vågen og folk fulgte oss innover i småbåter, og man blir så opprømt av opplevelsen at man kjenner at man vil ta del i alt.

– Så jeg blir med på veldig mye av det som skjer. Fredrikstad og Bergen kommune har gjort veldig mye bra for at dette skal bli en så vellykket skutefest som mulig, sier Stavanger-jenten, som gleder seg til seilturen og skutefesten i Bergen.

The Tall Ships Races kommer til Bergen 21.-24. juli, og skal for femte gang fylle Vågen med verdens vakreste seilskuter. 

MAN BLIR SLITEN: Her er det tautrekking som utføres av ungdommene ombord. – Man blir sliten, og man kan også bli lei, men det må man lære seg å mestre, og det er en del av opplevelsen, sier Kristiansen.
Ove Landro
Redaktør Bergensmagasinet AS | Helgesensgate 17 | 5038 Bergen | Norge
ANNONSE:
Livsstilsmessen bunnbanner

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this