Frode Fyllingsnes1
KJENNER SEG IGJEN: – Når Gunnhild, som er 50 år eldre enn meg, sier at hun trenger hjelp til hverdagslige ting, så kjenner jeg meg igjen i det. Jeg kjenner jo på dette selv. Som rullestolbruker vil også jeg klare meg selv så mye som mulig, sier Frode Fyllingsnes. (Foto: Ove Landro)

– Det handler om verdighet i hverdagen

Del artikkelen i Sosial medier

Personlig trener Frode er født med cerebral parese og sitter i rullestol. Gunnhild var bonde i 30 år før hun ble sittende i en stol. Begge trener for å klare seg selv i hverdagen.

Gunnhilds trener heter Frode Fyllingsnes (28), og er sjef på Max Treningssenter på Frekhaug. Frode er født med cerebral parese og sitter i rullestol.

– For meg handler det om verdighet; jeg vil klare meg selv, og treningen gjør meg i stand til det, sier Fyllingsnes.

– FØLER DEG FASTLÅST I STOLEN

– Jeg fant treningen i tidlig alder, og jeg skjønte at jeg var flink til det. Jeg trente med fysioterapeuter tre ganger i uken fra jeg var barn til ung voksen, og da jeg var 17-18 tenkte jeg at dette vil jeg fortsette med. Jeg følte at jeg mestret det. Og da gikk jeg over til fem ganger i uken, forteller Fyllingsnes, som bodde på Hordvik før han nylig flyttet til Frekhaug.

– Hva var det du likte med treningen?

– Jeg skjønte tidlig at du har to valg i livet: Det ene er å syte, og det andre er å gjøre noe.

– Som rullestolbruker føler du deg fastlåst i stolen, og jeg opplevde det som veldig befriende å kunne bevege meg og være god til noe. Noen driver med fotball, jeg drev med vektløfting.

– Var du bitter på at du ikke kunne spille fotball?

– Jeg skjønte tidlig at du har to valg i livet: Det ene er å syte, og det andre er å gjøre noe, sier han og smiler.

Frode Fyllingsnes02
HJEMME: – Dette er mitt hjem. Max er min familie, sier Fyllingsnes, som trener to ganger for dagen. (Foto: Ove Landro)

LETTERE HVERDAG

Gunnhild Sagstad (82) var bonde i 30 år, og var vant til å bruke alle musklene i kroppen.

– Så ble jeg pensjonist og flyttet ned til en bolig ved Frekhaug senter, og hva skal du da ta deg til? Kroppen merker at du ikke tar i et tak lenger. Så det var godt å få lov å komme her og bruke kroppen igjen, sier Gunnhild, som nettopp har tatt nedtrekk med 22.5 kilo.

Venninnen, Dagny Hebnes (80), er på trening for første gang, etter at Gunnhild gikk foran som et forbilde med sine tre faste treninger i uken. Damene kvidde seg ikke mye for å gå inn på treningssenteret.

– Det er jo flest ungdommer her, men hvorfor skal ikke vi som er litt eldre gjøre noe med kroppen vår?

– Det er jo flest ungdommer her, men hvorfor skal ikke vi som er litt eldre gjøre noe med kroppen vår? Så jeg stakk bare innom en dag og traff på Frode. Siden har han vært min personlige trener. Han er flink til å pushe oss. Du klarer én til, sier han, og da gjør vi det, smiler Gunnhild.

Gunnhild og Frode stilte nylig opp i lokalavisen Nordhordland, der de fortalte om det spesielle treningsopplegget. Bergensmagasinet møtte dem til en ny prat i forrige uke.

– Har treningen hjulpet?

Venninnen svarer for Gunnhild.
– Du er blitt lettere i kroppen.

– Ja, jeg har jo det. Jeg er blitt lettere i hele meg, bekrefter Gunnhild.

– Du må ta deg litt sammen sjøl også. Hvis du slutter så siger du ned igjen på det samme nivået som du var på. Nemlig i godstolen foran skjermen, og der blir du sittende.

Frode Fyllingsnes03
GODT Å FÅ TRENE: – Kroppen merker at du ikke tar i et tak lenger. Så det var godt å få lov å komme her og bruke kroppen igjen, sier Gunnhild Sagstad. (Foto: Ove Landro)

Frode Fyllingsnes positive innstilling er blitt lagt merke til av mange. Ikke minst langs E39 på strekningen mellom Hordvik og Knarvik. Der kjørte han i rullestol hver morgen og ettermiddag til og fra Max Treningssenter, som hadde lokaler der før de flyttet til Hordvik.

– En dag da jeg skulle ta bussen fra Hordvik til treningssenteret i Knarvik, sto det en dame der sammen med meg på busstoppet. Hun hadde barnevogn. Og det var henne eller meg. Da tenkte jeg, bare ta bussen du, jeg kjører.

I fem år satte han seg i rullestolen og kjørte fra Hordvik og over Nordhordlandsbroen, videre over Flatøy, Hagelsundbrua og til Max treningssenter i Knarvik. Seks kilometer og en time hver vei. Uansett vær.

DET HANDLER OM VERDIGHET

Før Max Treningssenter opptok all tiden hans, tok han fagbrev som barne- og ungdomsarbeider, og jobbet i fem år med barneskoleelever.

– Det var kjekt, men også slitsomt. Jeg var på utkikk etter å gjøre noe annet. Jeg visste at jeg var flink til å trene og jeg syntes det var givende. Så en dag bestemte jeg meg for at jeg ville drive med noe jeg virkelig likte. Og derfor er jeg her.

[PostBlock id=248]

Han hadde gått på skole sammen med grunder Christer Fløysand, og da sistnevnte åpnet treningssenter i Knarvik i 2013, og året etter flyttet senteret til Frekhaug, spurte han om Frode ville jobbe på treningssenteret.

– Jeg er flink med folk, har tålmodighet etter å ha jobbet med barn i flere år, og da Christer ga meg denne muligheten var det lett å si ja, sier Frode.

Frode har vunnet NM i styrkeløft for rullestolbrukere tre ganger, senest i desember. Han legger ingenting imellom når han skal beskrive hva styrketreningen betyr for ham.

– Trening er livet mitt. Det kan jeg bare si med en gang. Det er julaften hver dag. Treningen har gjort alt for meg. Den gir livet mitt mening, og jeg kommer aldri til å drive med noe annet.

– Å være et forbilde for andre, joda, det er kjekt. Hvis det er slik at jeg kan vise folk at alt er mulig, så kan jeg godt være han fyren, det er greit for meg. Men det viktigste for meg er å hjelpe andre til å forstå at de må ta et tak selv.

– Når du er handikappet og sitter i rullestol må du ha hjelp til ganske mye. Bare det å klatre ut av stolen var langt tyngre før. Det skal det aldri bli igjen. Det handler om verdighet. Alle små ting som du klarer å gjøre selv og som gjør livet ditt lettere i hverdagen er viktig, slik at du kan være en selvstendig person.

Denne kampen for å klare seg selv i hverdagen, gir ham innsikt og forståelse for hvordan eldre mennesker kan ha det.

– Bare se på Gunnhild, som kom inn til meg for over et år siden og sa at hun slet litt med beina og trengte hjelp. Hun var ikke annerledes enn andre pensjonister, satt i en stol og strikket og så på tv, og stivnet kanskje litt til.

– Jeg fikk henne opp på tredemøllen, og i begynnelsen klarte hun bare å gå i et minutt eller to før hun ble sliten. I dag går hun i tyve minutter uten problemer, og kan gå lenger hvis hun vil. Hun går hjem etter treningen, og klarer seg i mye større grad selv.

Dette engasjerer Frode, og han blir ivrig.

UT AV KOMFORTSONEN

– Gunnhild er 50 år eldre enn meg, men når hun sier at hun trenger hjelp til hverdagslige ting, så kjenner jeg meg igjen i det. Og for henne handler det også om at hun ikke vil miste det hun hadde

– Selv om du begynner å bli gammel, vil du fortsatte klare deg selv. Jeg kjenner jo på dette selv; som rullestolbruker vil også jeg klare så mye som mulig selv. Å være et forbilde for andre, joda, det er kjekt. Hvis det er slik at jeg kan vise folk at alt er mulig, så kan jeg godt være han fyren, det er greit for meg. Men det viktigste for meg er å hjelpe andre til å forstå at de må ta et tak selv. Det gir meg mye.

Frode Fyllingsnes04
TATOVERING: Frode har tatovert handikapsymbolet på den ene overarmen. (Foto: Ove Landro)

Han mener mye sitter i hodet på folk når det gjelder trening.

– Når vi kommer hjem fra jobb så er det gjerne til noen vi er glad i. Den settingen fikser vi. Det som er vanskelig er å ta seg selv ut av komfortsonen. Det er det som er greien. Noen gidder ikke. Noen tør ikke.

 ØYEBLIKKET

– Det mest spesielle øyeblikket jeg har hatt er med en 85 år gammel kunde. Jeg kommer aldri til å glemme det han sa til meg: «Du gjør min hverdag bedre», sa han til meg, og fortsatte: «Du gjør sånn at jeg kan ta vare på min kone», forteller han.

– Når du kommer inn i et treningsmiljø, for eksempel hos oss, så vet vi at alle mennesker vil bli sett og føle seg ivaretatt.

– Da tenkte jeg: Nå gjør vi noe viktig. Når vi hjelper en person til å bevege seg og ta vare på sin egen helse, slik at han kan ta vare på sin kone, så har vi vunnet. Og jeg må være ærlig å si at det føles godt å tenke på at jeg gjør en forskjell for noen.

Han prøver å hjelpe så mange som mulig, men det er også mange som har hjulpet ham.

– Christian Fløysand og Tommy Fylling på Max treningssenter har forandret livet mitt til det bedre. Alle mennesker trenger en god støttespiller. Når du kommer inn i et treningsmiljø, for eksempel hos oss, så vet vi at alle mennesker vil bli sett og føle seg ivaretatt.

– Hva drømmer du om?

– Jeg lever min drøm i dag. På den måten at jeg kan gjøre en endring for noen.

– Du er kommet hjem?

– Dette er mitt hjem. Max er min familie. Jeg hadde ikke vært norgesmester i vektløfting om det ikke hadde vært for familien min her, sier Frode og smiler med hele fjeset.

Del artikkelen i Sosial medier

Ove Landro
Redaktør Bergensmagasinet AS | Helgesensgate 17 | 5038 Bergen | Norge

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this