Vegard Hjelmen ble mobbet i ti år, og som 6. klassing sto han ved fossen i hjembygden og ønsket å ta sitt eget liv. Nå driver han eget firma og vil bli størst i Norge på treningsstrikk.
Hjelmen er 26 år og har de siste fem årene jobbet med salg. Han står også på Talerlisten, et nettsted som hjelper med å finne foredragsholdere. Hjelmens foredrag heter Fra mobbeoffer til motivator.
Han bor i Bergen, men vokste opp på Gol i Hallingdal. Der ble han mobbet på barneskolen, og det holdt på å gå riktig galt. Femten år senere forteller han mer enn gjerne om problemene han opplevde i hjembygden.
– Jeg ønsker å vise andre som har hatt det tøft i oppveksten at det er mulig.
IKKE INNPASS I GJENGEN
Vi skal tilbake til 90-tallet. Vegards foreldre gikk fra hverandre da han var tre år. Da han var tolv mistet han kontakten med faren.
– I stedet for å være eldst, ble jeg yngst. Jeg var nok litt umoden, klarte ikke helt å knekke de sosiale kodene, og slet med å få meg venner.
– Jeg er desember-barn, og moren min søkte om at jeg kunne få begynne på skolen ett år senere, men fikk nei. I stedet for å være eldst, ble jeg yngst. Jeg var ikke klar for å begynne på skolen, og fant meg ikke til rette. Jeg var nok litt umoden, klarte ikke helt å knekke de sosiale kodene, og slet med å få meg venner.
Hjelmen forteller at mobbingen startet tidlig.
– Jeg var ikke så god i fotball. Likte å synge i kor. Det kan jo være nok til at du blir sett på som litt annerledes. Det verste var utfrysingen. De andre hadde hengt sammen før de begynte på skolen, og jeg fikk ikke innpass. Da jeg sa i fra på skolen, ble jeg hørt, men de tok ikke skikkelig tak i det, og uansett er barn utspekulerte, så det skjedde jo igjen og igjen når læreren ikke fulgte med.
– Jeg var også en som ble fort irritert, og da ble det ekstra gøy å plage meg. De visste at det bare ville ta sekunder før jeg ble sint, og det var ekstra moro.
– Hvor lenge varte det?
– Det varte i ti år. Jeg husker ennå hvor utfordrende det var, og det ble stadig vanskeligere å konsentrere seg om skolen. Jeg var også han som ble valgt sist på fotballen, og etterhvert var det en del som ikke ville sitte med meg i klasserommet.
VILLE HOPPE I FOSSEN
Da han fylte elleve slet han med masse negative tanker som kvernet i hodet.
– Jeg kunne ikke sette ord på det på samme måte den gangen, men det var nok anerkjennelse jeg lengtet etter. Å bli sett. Så jeg fikk denne tanken om at nå skulle jeg vise dem alle sammen. Det ligger en foss i nærheten av barneskolen. Så jeg gikk over skoleplassen, mot porten og fortsatte inn på stien som tok meg til fossen.
Vegard sto på kanten av stupet og var fast bestemt på å hoppe.
– Men så hørte jeg en venninne som heter Anette, og hun ropte: «Ikke gjør det!». Jeg snudde meg og så henne gråte. Så da nølte jeg. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort om hun ikke hadde stått der den gangen.
Det bedret seg noe da han begynte på ungdomsskolen.
– Jeg tror nok at lærerne våknet litt. Men det var først etter å ha kommet på videregående at jeg traff andre folk. Samtidig slet jeg med å finne min identitet. Det høres rart ut i dag, men jeg ville hevne meg, eller ta igjen for alt det vonde, forteller han.
– Jeg hadde et veldig stort behov for å vise at jeg var en bra fyr, og prøvde nok litt for hardt. Så oppdaget jeg at jeg hadde talent for skuespill, og pugget manus som besatt. Når du står på en scene så blir du sett. Og så husker jeg at jeg hadde ett mål – jeg skulle vekk fra Gol.
Hjelmen forteller at dramalinjen på videregående tvang ham ut av komfortsonen. På scenen måtte man gi alt og tørre å drite seg ut, og denne utfordringen vokste han på.
Etter et år på folkehøyskole i Sogndal, og deretter avtjening av verneplikten, dro Hjelmen til Trondheim på grunn av jente han hadde møtt. Det tok raskt slutt, og hallingdølen gikk gjennom en periode hvor han ryddet opp i livet sitt, før han møtte en ny jente, som ledet ham til Bergen.
RESPONS PÅ TRENING
Nå driver han Norgesbeast. Navnet på firmaet kom ved en tilfeldighet.
– Trening har gjort mye for selvfølelsen min, og ikke minst for mestringsfølelsen.
– Trening har gjort mye for selvfølelsen min, og ikke minst for mestringsfølelsen. I april 2015 ville jeg inspirere folk til å trene i påsken, så jeg lagde en hashtag som het påskebeast. Jeg fikk vel rundt 200 tags i påsken det året.
– Det var så gøy at jeg ville utvikle ideen, og da jeg la ut en ny melding med tagen Norgesbeast fikk jeg over tusen innlegg på en uke. På tre år har det blitt 84.000. Og med en slik respons valgte jeg å beholde navnet da jeg skulle starte eget firma.
Hjelmen har gjennom de siste årene skaffet seg mye erfaring som selger. Samtidig har han dradd rundt på forskjellige skoler for å snakke om mobbing, selvtillit og motivasjon.
– Budskapet mitt er at uansett hvor tungt du har det og hvor tøft det føles i hverdagen, så kan du snu det. Men du må først og fremst gjøre det selv. Det er selvsagt fint om du får hjelp fra andre rundt deg, men endringen starter i deg selv.
VIL TA BEDRIFTEN UTENLANDS
Femten år etter at han ville gjøre slutt på alt, er livet bra for Hjelmen. Nå vil han bli størst i Norge på treningsstrikk i stoff. Ifølge grunderen selv er denne type strikk mye bedre enn gummistrikk.
– Jeg har 40 treningssentre på kundelisten, så nå begynner ballen å rulle.
– Gummistrikk ruller og ryker, og jeg oppdaget at treningsstrikk i stoff fungerer betydelig bedre. Det var en lang vei å gå frem til det produktet som vi selger nå, både med hensyn til stoffkvalitet, størrelse og farger.
– Jeg og samboeren min har testet alle produktene, og vet at strikkene er bra. Av de første 900 strikkene vi kjøpte inn fra produsenten hadde vi rundt 150 igjen før jul, og det kommer bestillinger jevnt og trutt hver eneste dag. Jeg har 40 treningssentre på kundelisten, så nå begynner ballen å rulle, sier Hjelmen.
Målet nå er å få en stor avtale med et treningssenter.
– Det vil gi meg trygghet til å satse videre. Responsen på produktet er veldig god. Jeg gleder meg til fortsettelsen og er spent på hvor langt vi kan ta dette. Det neste målet er å komme seg på messer, slik at vi også kan selge treningsstrikk internasjonalt, sier Hjelmen.
