Arctic Spas Kampanje November
PÅ PALLEN: – Flere kan blande seg inn i toppen, men jeg blir overrasket hvis pallen har andre navn enn Thorbjørn, Stian og Stian, smiler Stian Øvergaard Aarvik. (Foto: Ove Landro)

– Det handler om å tåle smerten

 Tre løpere fra Bergen satser i helgen på en tid på under åtte minutter opp Stoltzen. Stian Øvergaard Aarvik er en av dem, og 21-åringen satser alt på å vinne når Stoltzekleiven Opp denne helgen markerer sitt 40-årsjubileum.

I fjor vant han Stoltzen på 8.04, mens Thorbjørn Ludvigsen kom i mål på 8.14 og Stian Angermund-Vik på 8.17. Alle tre har vunnet, og det er Ludvigsen som har rekorden på 7.54.

DET FØRSTE LØPET

Stian Øvergaard Aarvik var elleve da han meldte seg inn i Friidrettslaget Gneist. Tolv år gammel løp han Stoltzen første gang på under tolv minutter.

– Hvis du løper på åtte minutter opp Stoltzen, svir det i lårene i syv av disse minuttene.

– Jeg var også med i Ulriken Opp det året. Jeg visste ikke hva jeg gikk til, meldte meg på i mosjonsklassen, og kom først til toppen. Og da kjente jeg på en mektig mestringsfølelse, og jeg merket at slike løp passet mitt løpemønster og min fysikk.

– Som 15-16-åring begynte jeg å dreie mer inn på den typen løp, men jeg er fremdeles med i friidrettsmiljøet og deltar på noen baneløp.

Siden den første gangen som 12-åring, har Stian løpt Stoltzen hvert år med ett unntak, og han har gjentatte ganger sett på premieutdelingen og tenkt at opp på den seierspallen skulle han. Og slik gikk det. Som 19-åring ble han nummer tre. I fjor sto han øverst som 20-åring.

I år har løpstalentet vunnet alle fjelløpene han har deltatt på. Bergenseren vokste opp på Søreide, men familien flyttet til Kalandseidet for fem år siden.

– Jeg har som mange andre vært innom forskjellige idretter i oppveksten. Jeg fant tidlig ut at turn ikke var noe for meg. Og så spilte jeg fotball i Gneist til og med åttende klasse. Som 11-åring begynte jeg med friidrett, og etterhvert som konkurransen spisset seg til, ble det veldig mye trening for en etterhvert 15 år gammel kropp, og jeg valgte bort fotballen for å satse for fullt på friidrett.

Stian løp 800, 1500 og 3000 meter, og kjente at dette var hans idrett.

FANT FLAMMEN

– Kanskje jeg har gode gener; jeg har en mor som har vært aktiv i langrenn og som banket på døren til landslaget. Familien pushet meg nok i retning friidrett, og som 15-16-åring fant jeg stor glede i det; det var ikke lenger noen som trengte å si at jeg måtte gå på trening, jeg gjorde det fordi jeg syntes det var gøy og ikke minst givende å se at jeg kunne forbedre meg og få fremgang fra måned til måned.

– Det tror jeg er viktig hvis du skal konkurrere. Du må finne flammen i deg selv. Gjør du ikke det, så kommer du heller ingen vei.

I fjor startet Stian 40 sekunder bak Jakob Ingebrigtsen i Stoltzekleiven, og tok ham igjen ved tretrappene. Jakob lå an til å løpe under ni minutter, men han var sliten. Da Stian passerte Jakob, prøvde Sandnes-gutten å utligne farten litt, og da gikk det galt. Først snublet Jakob, og det svimlet for ham. Stian stormet mot mål og vant.

I år skal storebror Henrik Ingebrigtsen løpe Stoltzen. Han har 8.50 som pers fra 2013, og vil trolig gjøre alt for å nærme seg trioen Aarvik, Ludvigsen og Angermund-Vik.

I fjor var det dårlige forhold, det var sleipt og sterk vind. Tretten løpere kom i mål på under ni minutter. Skal man blande seg inn på topp 5 må man trolig ned på 8.30. Henrik Ingebrigtsen har allerede flagget at han kommer for å utfordre motbakkespesialistene, og vil satse alt på å gi dem konkurranse.

– Det er bra for sporten at vi får en slik profil som Ingebrigsten til Stoltzen, og jeg innrømmer gjerne at det vil være kjekt å slå ham.

Men for Stian Øvergaard Aarvik var det de lokale løperne Thorbjørn Ludvigsen og Stian Angermund-Vik som var forbildene.

STEGET TIL THORBJØRN

– Thorbjørn er den som har det steget som passer best i Stoltzen. Det var der det startet for ham. Det var på en tid der de sterkeste løp på rundt 8.40, og så kom Thorbjørn i fotballshorts og løp på 8.22 og vant.

– Han hadde trent beinhardt, og hans løpekarriere ble på mange måter født i Stoltzen-trappene. Han er utrolig sterk når det er bratt, han har en nesten unik flyt, og det er fascinerende å se på ham, sier Øvergaard Aarvik.

– Normalt skal det stå mellom dere tre?

– Flere kan blande seg inn i toppen, men jeg blir overrasket hvis pallen har andre navn enn Thorbjørn, Stian og Stian, smiler han.

– Joel Dyrhovden er en joker med 8.17 som pers. Men i år spår jeg en vinnertid under åtte minutter; jeg vet at Thorbjørn har lyst til det, jeg vet at Stian Angermund-Vik har det inne, og jeg har lyst å løpe under den tiden selv. Så den som vinner i år må under åtte minutter.

– Det er ikke mange år siden man tenkte at en tid under åtte minutter ikke var mulig?

– Nei, og da Thorbjørn løp på 8.10 ble det nesten sett på som litt drøyt, og man tenkte at han kunne umulig presse den tiden med mer enn et par sekunder. Men rekorden hans nå er altså 7.54. Man finner nye måter å trene på, og nye måter å løpe på for hele tiden å kunne pushe grensen.

SVIR I LÅRENE

– Hvor mye handler det om smerte?

– Folk som har studert dette sier at den typen adrenalin som man får på toppen etter et slikt løp, kan være langt sterkere enn mange typer rusmidler.

– Alt. Hvis du løper en 3000 meter, litt avhengig av hvordan feltet kjører med tanke på fart, blir det ofte slik at de siste tusen blir veldig tøff. Hvis du løper på åtte minutter opp Stoltzen, svir det i lårene i syv av disse minuttene. Så da handler det jo mye om å tåle smerte. Og det handler også om å utsette den verste smerten så lenge som mulig.

– Men når du er kommet halvveis kjenner du det veldig godt. Da må du ha en jævel inni deg, som drar deg oppover. For hvis du ikke vil det nok da, så sakkes farten, og så begynner du å gå litt. Og da er det gjort.

– Og dette kan sikkert andre også relatere seg til; det handler om smerte for en som løper på 15 minutter også, for alle tar ut maks av det de klarer. Kryper du over mål på 15 minutter og har tatt ut alt, så er det uansett fantastisk godt jobbet. Da er du helt rå, mener Stian.

Han forteller om god stemning på toppen når siste eliteløper har passert målstreken. Siden han vant i fjor, starter han sist på lørdag som kommer.

– Du får et kick der oppe?

– Ja, det får jeg. Spesielt hvis jeg har fått en god tid. Og det er derfor jeg gjør dette. Jeg jakter den følelsen. Kicket. Folk som har studert dette sier at den typen adrenalin som man får på toppen etter et slikt løp, kan være langt sterkere enn mange typer rusmidler. Og at du kan bli avhengig av det.

– Er du avhengig?

– Jeg er nok det. Jeg oppsøker det. og det er ikke slik at jeg tenker «yes, nå skal jeg ut og løpe» foran hver eneste treningsøkt. Men jeg gjør det fordi jeg vet det må til for å få den følelsen. Det sunne kicket, sier han og ler.

Å FINNE BALANSEN

– Hvor mye trener du?

– Det blir 12-13 økter i uken. Så da blir det opp mot to økter for dagen. Søndagen pleier jeg å ha en økt på rundt tre timer, og da blir det med den ene økten.

– Ingen hviledag?

– Joda, jeg har jo kortere økter der jeg løper rolig. Men fullstendig hvile har sjelden noen hensikt, med mindre man er skadet. Selv etter en hard konkurranse der du har tatt deg helt ut og kjenner deg trøtt og stiv i kroppen, så henter du deg mye raskere inn igjen hvis du trener rolig neste dag med lav intensitet, i stedet for å legge deg på sofaen.

Nå har han et friår fra studier og satser for fullt på idretten, mens han har en deltidsstilling hos Sport Norge i Os.

– Gleder du deg til løpet?

– Det er vel mest riktig å si at jeg gru-gleder meg, og det har jeg gjort en stund allerede.

Slik må det være. Hvis jeg ikke er nervøs så leverer jeg ikke slik jeg skal. Samtidig kan man få overtenning. Det handler om å finne en balanse. Og den skal jeg finne på lørdag.

Stoltzekleieven Opp arrangeres 28.-29. september. 

Ove Landro
Redaktør Bergensmagasinet AS | Helgesensgate 17 | 5038 Bergen | Norge
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this