Nordpool SPA
EKTE LIDELSE HAR ET NAVN: Alle som har tatt seg opp trappene i Stoltzekleiven vet at det gjør vondt. Har man i tillegg et ambisiøst mål for hvilken tid man skal ha, kan Stoltzen være utmattende.

Førti år med motbakke

Stoltzekleiven Opp hadde 39 deltagere første gangen i 1979. 40 år senere kan Varegg melde om 6000 påmeldte til trappeløpet i Sandviken. – Det er noe med navnet «Stoltzen» som både tiltrekker og skremmer folk; jeg kjenner det i magen selv, sier forfatteren av «Stoltzekleiven opp – 40 bratte år», Steinar B. Christensen.

Mer informasjon: stoltzen.no

Steinar B. Christensen er daglig leder i Ziel Consulting, foredragsholder og blogger. Han har gitt ut to bøker.

– Jeg har en sønn som har spilt fotball, og jeg var en del av et trenerteam rundt hans lag. Laget ble kalt Fana Mega, forteller Christensen.

Inspirert av tiden med fotball i Fana ga han ut «MEGA dikt og annet stuff. Sesong 1». Boken ble gitt ut på eget forlag kalt Mega Utgivelser, som også har gitt ut boken om Stoltzen. I arbeidet med boken om trappeløpet ble han kjent med dugnadsånden i Varegg, alle historiene om Stoltzen og bakkeløpets posisjon.

– Alle med interesse for motbakkeløp har hørt om Stoltzen, ikke bare i Bergen, men i Norge og langt utenfor landets grenser. Løpet har en unik plass i manges hjerter, til tross for at man nærmest får blodsmak i kjeften bare man tenker på kleiven, sier Christensen.

Han peker på at det er kulturen som han møtte i Varegg, og som han har fått gleden av å bli kjent med gjennom bokprosjektet, som i stor grad forklarer hvorfor Stoltzekleiven Opp har blitt en så stor suksess. Forfatteren trekker frem samholdet, kameratskapet, dugnadsånden, stoltheten og samarbeidsgleden i en klubb med entusiaster som brenner for å skape dette arrangementet.

– Da jeg tok kontakt med Owen Westergård og gjengen i Varegg i fjor for å presentere ideen min om en bok, var egentlig timingen perfekt ettersom trappeløpet var inne i sitt 40. år. Men så ble tiden knapp. Jeg begynte ikke å skrive før 2. oktober, og da var løpet ferdig. Derfra og ut «gunnet» vi på fordi vi ville ha boken ferdig til jul, sier Christensen, som satt og skrev i syv uker. Han rakk julen. Og det var godt gjort, for det var mange historier og mange profiler som skulle med i boken om Stoltzen.

«DEN UTROLIGE TIDEN»

«Vi gjentar den utrolige tiden: 9 minutter og 34 sekunder. Den kommer sikkert til å stå i hundre år». – Speakeren under det første Stoltzekleieven Opp-arrangementet i 1979.

Det begynte med en idé i forbindelse med 100-årsfeiringen av Fjellveien i 1979, der jubileumskomiteen hadde et ønske om et idrettsarrangement. Christensen skriver i boken om da Fredagsgjengen var samlet i klubbhuset kalt Badstuen, og Morten Storstrand fra jubileumskomiteen stakk hodet inn og fortalte om komiteens tanker: «Denne oppgaven får dokkar!», sa han, og forsvant like raskt som han hadde dukket opp.

Karene i Fredagsgjengen så på hverandre. En av dem så på Rolf J. Hansen: «Du e’ så kreativ, du fikser det du, Rolf». Og slik ble det.

FREMHEVER DUGNADSÅNDEN: – Dette er et arrangement av Varegg Idrettslag, og løpet er viktig for Varegg som klubb. Jeg har prøvd å få frem den fantastiske dugnadsånden som fins i klubben, sier forfatteren av boken «Stoltzekleiven Opp – 40 bratte år», Steinar B. Christensen.

I en liten annonse i Bergens Tidende kunne man lese om det aller første Stoltzekleiven Opp-arrangementet. «Verdens bratteste løp» sto det i parentes. Atle Fosse fra Gular var den raskeste av de 39 deltagerne med tiden 9.34.

Fra speakeren kom det: «Vi gjentar den utrolige tiden: 9 minutter og 34 sekunder. Den kommer sikkert til å stå i hundre år».

SMERTEGRENSEN

I årene som fulgte var det bare noen titalls løpere som var med, skriver Christensen i boken. Selv etter reportasjen i «Norge Rundt» i 1985 tok det ikke av, men noe skjedde likevel i årene som fulgte.

Den første milepælen var i 1987 da over hundre deltagere løp Stoltzen. Tre år senere var antallet steget til over 200. Den magiske grensen på 1000 deltagere ble nådd i 1997. To år senere kunne arrangøren melde om 1500 løpere, og løpsleder Johannes Gjesdal uttalte at man hadde passert smertegrensen.

I 2002 løp over 2000 i snødrevet opp trappene i Sandviken, og fire år senere ble 2700 sendt av gårde. Nå fikk markedsførere og næringslivet i Bergen øynene opp for Stoltzekleiven-arrangementet, og Salgs- og reklameforeningen kåret Stoltzen til årets markedsfører.

I 2009 var presset så stort at Fredags-Stoltzen ble introdusert, og det totale antallet som fullførte løpet over to dager var nå oppe i 3568. Siden 2013 har antall løpere som har fullført stabilisert seg på rundt 5000.

I 2018 sto hele 6.100 navn på listen over påmeldte, men «bare» 4.905 startet, og 4.881 fullførte løpet i regnet. Foreløpig rekord for antall startende ble satt i 2016. Da slet 5.068 løpere seg i mål.

MENTALT INNSTILT

Stoltzen er blitt verdens største trappeløp – med hele 7000 deltakere i Stoltze-uken, som inkluderer skoleløpet, Fredags-Stoltzen, hovedløpet Stoltzekleiven Opp, og familieløpet om søndagen.

FØRSTE LØPSLEDER: Rolf J. Hansen var første løpsleder av Stoltzekleiven Opp i 1979. Han mente at det var umulig å arrangere løp i Fjellveien samtidig som opp mot 50.000 mennesker skulle sprade rundt der i forbindelse med 100-årsjubileet. Slik ble trappeløpet en realitet.

Man kan vanskelig unngå å nevne Jon Tvedt i sammenheng med Stoltzekleiven Opp.

Orienteringsløperen satte rekord med tiden 8.13 i 1995, foran Nils Engevik på 8.23. Tvedts tid var så god at enkelte tvilte på at det kunne stemme. Men etter trippelsjekk av tiden var det ingen tvil. Og rekorden sto i 18 år.

I dag er det Thorbjørn Ludvigsen som har rekorden på herresiden med 7.54, og Kristin Størmer Steira på damesiden med 9.35.

Selv er forfatter Steinar B. Christensen godt kjent med Stoltzekleiven.

– Hvis jeg går opp der ti ganger i året så er jeg fornøyd, men nå for tiden går jeg hver søndag morgen. Det er en fin start på dagen, og så er det for å forberede meg til selve løpet.

– Du skal gå Stoltzen?

– Ja. Jeg er ikke opptatt av å bli god, men skal du forsøke å gå trappene på en bestemt tid tror jeg det er viktig å trene i Stoltzen; det holder ikke å trene i andre bakker. Du må være mentalt innstilt på hva som venter deg.

– Rekordholder Thorbjørn Ludvigsen har perfeksjonert løpet sitt i trappene, og vet godt hva som venter?

– Ja, og man kan jo spørre seg hvordan det er mulig å løpe på 7.54 som Thorbjørn gjorde i 2016, men han mener jo at det skal være mulig å få tiden enda lenger ned. Han har et mål om å knipe inn noen sekunder på ulike steder i løypen. Da han gjennomførte rekordløpet, hadde han ikke bestenotering på alle mellompasseringene sine, og det er jo litt interessant. Så det er det som jager ham. Det er små marginer, men han mener altså at det er mulig.

DUGNADSÅNDEN

– Men hva er det med Stoltzen, Christensen?

– Dette er et arrangement av Varegg Idrettslag, og løpet er viktig for Varegg som klubb. Jeg har prøvd å få frem den fantastiske dugnadsånden som fins i klubben. Jeg jobber i det daglige med bedriftskultur og interesserer meg for dette. Alle som jeg har snakket med i forbindelse med boken er veldig med en gang, sier han.

– Owen Westergård i Varegg har fortalt meg – kanskje litt på spøk, men jeg tror det ligger alvor bak også – at når det nærmer seg arrangementsdagen, så trenger ikke klubben å kalle inn noen; folk stiller uansett. Alle vet hva de skal gjøre, og det er veldig godt organisert. Folk er veldig lojale. På foredragene mine snakker jeg om dette som går på kundeopplevelse; dette kan de også i Varegg. Alle som kommer opplever at ting fungerer, og stemningen i Fjellveien er unik.

– Men 6000 påmeldte til et løp som tar pusten fra deg før du er halvveis?

– Det handler nok om summen av mange ting. Rammen rundt og stemningen i Fjellveien, i løypen og i målområdet på toppen er viktig. Og så er det noe med navnet «Stoltzen» som både tiltrekker og skremmer folk, sier han.

– Rammen rundt og stemningen i Fjellveien, i løypen og i målområdet på toppen er viktig. Og så er det noe med navnet «Stoltzen» som både tiltrekker og skremmer folk.

– Jeg kjenner det i magen selv bare jeg tenker på løpet til helgen. Samtidig er det ikke så langt. For mange er det over på rundt tyve minutter. For noen litt mindre, for andre litt mer. Passerer du målstreken på under femten minutter er du sprek.

– Og så vil jeg si at kommer du deg opp på rundt tyve, kanskje noen minutter over, uten at du er fysisk dårlig, så er du i god form.

– Og så er ingen sist i Stoltzekleiven Opp. Det er alltid noen som kommer bak deg. Dessuten er det mange bedrifter som melder seg på. Folk snakker om løpet i lunsjen på jobben. Alle vet at dette arrangementet er helt spesielt. Varegg har klart å gjøre Stoltzen til en «happening» én gang i året, sier Christensen.

ET KULTLØP

Ifølge ekspert på motbakkeløp, Christian Prestegård, var det i 2002 bare fem registrerte motbakkeløp i Norge. Han var selv initiativtaker til oppstarten av Skåla Opp samme år. Prestegård har merket seg at «alle» i Bergen har fått et forhold til Stoltzen, og mener at løpet har vært en hovedpulsåre for motbakkeløp i Norge, og er blitt viktig for utviklingen av motbakkeløp-bevegelsen for hele Vestlandet.

DOMINERT I TI ÅR: Første gang Thorbjørn Ludvigsen vant Stoltzen var i 2010 da han senket sin personlige rekord fra 9.53 i 2008 til 8.22. Ingen visste da at han skulle dominere hele tiåret med syv seire fra 2010 til 2018. Han er i dag innehaver av rekorden på 7.54, satt i 2016.

– Stoltzen er blitt et kultløp og en institusjon innen motbakkeløp i Norge, sier Prestegård, og hevder også at alle motbakkeløpere med respekt for seg selv må ha deltatt og ha en offisiell tid i Stoltzen. Da kan de faktisk si: «Been there, done that».

Christensen er like fascinert som Prestegård, og mener det er all mulig grunn til å applaudere entusiastene i Varegg.

– Derfor er denne boken en hyllest til de som har fått dette til. Og så synes jeg det er et poeng at de har gjort det på en veldig uselvisk måte. De gjør ikke dette for seg selv, sier Christensen.

SKREV MÅLET I BOKEN

– Har du selv et mål?

– Jeg var kjempedum, for jeg skrev det i boken. Det jeg skrev der klarer jeg med stor sannsynlighet ikke til å klare. Samtidig er det sånn at når jeg får et startnummer på så vet jeg at jeg vil gjøre mer ut av det enn jeg strengt tatt burde, men det er verd det når jeg kommer på toppen.

REKORD: Kristin Størmer Steira har tre seire i perioden 2009-2013. Rekorden på 9.35 er fra 2013.

– Og hva skrev du i boken?

Steinar smiler.

– 17.59. Men det skal holde hardt, jeg har ikke trent nok, sier forfatteren, som løp på 18.19 i fjor, 48 sekunder bedre enn året før. Han har 16.08 som bestetid.

Stoltzen har altså bestått i 40 år, og påmeldingen har vært stabilt god de siste årene, mens andre motbakkeløp opplever nedgang.

– Hvor lenge kan dette blodslitet av et arrangement fortsette?

– Det er ingenting som tilsier at dette løpet ikke skal fortsette inn i evigheten, sier Christensen.

Det håper også løpsleder Carl Eilert Macody Lund.

– Vi har jo et evighetsperspektiv på dette. Målet vårt er at Stoltzen-arrangementet består så lenge fjellet står. Vi forvalter en arv, sier han.

Til tross for at han bare er 33 år, har han vært med å arrangere løpet i 20 år.

– Jeg begynte som ungdom med å sende ut invitasjoner til løpet pr. brev, sier løpslederen, som kan fortelle at det er rundt 150 folk i sving for å lose arrangementet i havn i løpet av løpshelgen.

– Jeg synes det er fascinerende at dette ble startet av Varegg-gutter for 40 år siden, og at det i dag er blitt en integrert del av den den bergenske sjel.

– Det er nok litt flaks inni bildet også, men samtidig har Varegg jobbet systematisk for å appellere til folks treningsglede og iver etter å utfordre hverandre, sier han.

– Dette løpet er beinhardt, men likevel noe som alle kan klare. Vi ser at det for mange er blitt en test på hvor man står med hensyn til kondisjon og beinstyrke. Så mange konkurrerer med seg selv, og så er det selvsagt mange som konkurrerer med naboen, en kompis eller en kollega på jobben. Tilgjengeligheten er også en viktig faktor; det er lettere å komme seg til Stoltzen enn for eksempel Birken.

Løpet starter fredag kl 9.15, og fortsetter lørdagen til samme tid. Det fyker en løper ut av startblokken i Fjellveien hvert tiende sekund frem til 18.15.

– Men for oss er det også gledelig å se all aktiviteten i trappene resten av året, og i Varegg er vi stolte av å ha skapt en aktivitet for de uorganiserte. Vi ser at interessen for bakkeløp går noe ned i resten av landet, mens den holder stand i Stoltzen, og dette tar vi på alvor; vi forvalter noe som er viktig for mange, og vi har fokus på å ivareta løpet og holde det i gang.

ELEVER PÅ STOLTZEN: Disse elevene fra 8. trinn på Rothaugen skole med helse, mat og trening som valgfag, går Stoltzen flere ganger i året. Lærere er Tore Grindhaug og Susanne Hagen Tveiten.

Klubben har ingen planer om å utvide løpet.

– Stoltzekleiven Opp er drevet på dugnad, og vi ønsker ikke å gape over for mye. Det er viktigere å opprettholde kvaliteten på løpet slik det er i dag, og jobbe for at de som deltar i år kommer igjen neste år, sier Carl Eilert Macody Lund.

TO GANGER FOR DAGEN

Bente Gjesteland (72) går opp Stoltzekleiven to ganger for dagen. Hun kjører fra Lønborglien i sekstiden om morgenen og parkerer noen minutters gange fra trappene. Nå som det er blitt høst bruker hun hodelykt så tidlig på morgenen.

Gjesteland bruker rundt 20 minutter opp Stoltzen. Så går hun på jobb i Dreggen. Etterpå går hun opp Stoltzen en gang til. Noen ganger rett fra jobben, andre ganger drar hun hjem for å spise middag, før hun kjører inn igjen i Sandviken.

OFTE I STOLTZEN: Steinar B. Christensen er godt kjent med Stoltzen, og kjenner det i magen foran helgens arrangement. Forfatterens beste tid er 16.08.

– For meg er det medisin. Det er helse i hvert skritt. Og så er det en veldig fin start på dagen; jeg får energi av det, sier Gjesteland.

Hun drar litt på det når hun skal forklare hvorfor hun gjør dette hver dag.

– Det er bare blitt min greie. Det handler mye om den gode følelsen jeg får når jeg kommer opp på toppen. Og så vet man jo aldri hvor lenge jeg kan gjøre dette. Jeg fyller 73 i januar, men fastlegen sier: Bare kjør på.

Til helgen går hun Stoltzekleieven Opp for 14. gang.

– Jeg håper jeg klarer det på under 20 minutter, men tiden er ikke avgjørende.

TO GANGER HVER DAG: – For meg er det medisin. Det er helse i hvert skritt. Og så er det en veldig fin start på dagen; jeg får energi av det, sier Bente Gjesteland (72). Hun går opp Stoltzen to ganger hver dag, hele året.

App-en på mobilen forteller henne at hun går 13.000 skritt hver gang, altså 26.000 skritt for dagen. Reiser hun bort, hender det at hun legger inn en tredje tur opp trappene når hun er tilbake i Bergen.

– Du kan godt si at jeg er blitt avhengig av det. Men det er vel verre ting å bli avhengig av. Og så vil jeg si at jeg er heldig som kan gjøre dette. Selv om dette er medisin for meg og jeg aldri er sykemeldt, vet jeg godt at ikke alle kan drive med det jeg gjør, sier Gjesteland.

VERDENS RASKESTE

Thorbjørn Ludvigsen løp Stoltzen første gang i 2005. Da var han i slutten av tenårene, og han kom i mål blant de ti raskeste allerede den gangen på 10.19. I dag er han verdens raskeste opp stoltzentrappene med tiden 7.54. Han tror det er mulig å få tiden enda lenger ned.

– Jeg må jo tro på det. Men det skal mye til.

ALLTID PÅ EN FREDAG: Fredagsgjengen har vært med å arrangere løpet i alle disse 40 årene. Uten dem hadde ikke Stoltzekleiven Opp blitt en del av 100-årsjubileet i 1979, som er året da trappeeventyret startet.

– Hvor kan du knipe?

– Fra start til halvveis i trappene kan jeg knipe en del. I fjor var det fra første mellomtid til halvveis at jeg hadde mest å gå på. Så det fins muligheter. Men så er jo spørsmålet om det kommer til å gå saktere fra halvveis og til mål, dersom jeg kniper sekunder i første halvdel. Det er en balansegang. Men mitt hårete mål er 7.48. Da skal alt klaffe. Det handler om vær og vind og ikke minst dagsform.

– Mange kjenner på nervene før løpet – hvordan har du det?

– Det er verre nå enn da jeg løp første gang i 2005. Fra 2010 begynte det å bli vondt. Da visste jeg at jeg hadde en fair sjanse til å vinne og la et stort press på meg selv. Nervøsiteten kommer hvert år, men jeg takler det litt bedre nå. Likevel er det slik at den siste uken før løpet kan jeg våkne av at jeg tenker på Stoltzekleiven. Det stikker i magen. Ubehaget er der hele tiden. Den gode følelsen kommer først etterpå.

Stoltzekleiven Opp starter fredag 27. september kl 9.15, og fortsetter lørdag morgen til samme tid. Eliten med Thorbjørn Ludvigsen i spissen løper lørdag.

Ove Landro
Redaktør Bergensmagasinet AS | Helgesensgate 17 | 5038 Bergen | Norge
ANNONSE:
Livsstilsmessen bunnbanner

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this