Helge Brekke rager verken høyt eller bredt, men når han snakker fyller han rommet med sin entusiasme og all sin livskunnskap. Ikke minst når han snakker om gleden av å være i aktivitet. Og hvor viktig det er for barn og unge.
Helge Brekke har vært i bevegelse hele livet – i hvert fall siden han gikk i andre klasse i Vik i Sogn og Fjordane, og løp 60 meter i et skolestevne for hele kommunen våren 1950.
Han ble en del av det gode idrettsmiljøet både sommer og vinter, og en av heltene hans innen idretten i Vik var småbrukeren Ola K. Tryti. Han lagde langrennsløyper og hoppbakker, han var instruktør og tidtaker. «Heile bygda støtta opp om idrettskulturen og var stolte av sine lokale idrettsstjerner» skriver Helge Brekke i håndboken sin for ungdom.
Drømmen og målet er gjerne i overkant ambisiøse, skoene litt for store, men bidrar likevel til å fargelegge hverdagene.
Selv fikk han sin debut som tillitsvalgt i hjembygden sin i en alder av 15 år, da han ble formann i friidrettsgruppen i 1957. Siden har han hatt tillitsverv på klubb- og kretsnivå sammenhengende helt til våren 2018. Et helt liv med andre ord.
Brekke er ikke enestående. Kjell Magne Ebbesvik i Salhus har fortalt oss sin historie, og den er til forveksling lik. Og igjen merker jeg at jeg lar meg imponere av disse ildsjelene som har viet så mye av livene sine til arbeid som både har gitt flere tusen barn og unge en meningsfylt fritid og et miljø hvor man får venner, lærer seg samarbeid, ser verdien av å spille hverandre gode og føler mestring.
Èn ting er det å trene et lag når ens egne barn er aktiv. En helt annen ting er det å fortsette arbeidet når barna har vokst opp, og legge ned tusenvis av arbeidstimer for å skape arrangementer som store og små kan ha glede av.
[PostBlock id=448]
Ungdom som er aktive søker mot andre aktive ungdommer. Jeg tror at de som ikke er aktive søker mot andre som ikke er aktive. Vi har behov for å føle oss som en del av noe. Føle tilhørighet. Så vi leter etter flokken vår.
«Hvis det er mange nok som trener, er det alltid noen som blir god» sier Brekke. Sagt på en annen måte; tar du vare på bredden, vil enerne, de som vil noe mer med idretten sin, vokse ut av dette miljøet.
En Petter Northug. En Therese Johaug. En Martin Ødegaard. Som igjen skaper tv-øyeblikk som får en ny generasjon med barn til å drømme om et liv på idrettsarenaen. Drømmen og målet er gjerne i overkant ambisiøse, skoene litt for store, men bidrar likevel til å fargelegge hverdagene.
Men for de fleste er det vennskapet som betyr noe. Opplevelsene man får sammen. Konkurransene man deltar på. Stedene man besøker. Alt som skjer i klasserommet hvor man overnatter. Fleipen. Kommentarene. Latteren.
Dette starter med en ildsjel. En som har glød og energi nok til å få folk med seg. En som peker ut en retning. En som Helge Brekke.
Knarvik er en liten plass på jorden. Det var tilfeldig at Brekke meldte seg inn i IL Gular og møtte Arne Hamarsland, som var trener, miljøskaper og lagbygger. Brekke ble tatt inn i varmen, og det han lærte av friidrettslegenden med niendeplass på 1500 meter i OL i 1960 og syv norske rekorder NM-titler, tok han med seg videre og praktiserte resten av livet.
En gang fikk Brekke være løpergutt for Hamarsland under Bislett Games, og slik fikk han oppleve et stort stevne fra innsiden. Det var da han drømte om å arrangere et stort stevne hjemme i Knarvik. Men det var vel utenkelig på en så liten plass?
Bislett Games-generalen Arne Haukvik sa: «Helge, det er ikke stedet som avgjør om du får til noe, det er folkene som bor der».
I 1981 fikk mannen fra en liten plass i Sogn og Fjordane realisert drømmen. Han kalte den Knarvik Games. Senere ble arrangementet kjent som Knarvikmila. Det kom 9000 tilskuere for å se Henry Rono sette verdensrekord på 5000 meter.
Når Helge Brekke ser tilbake på et liv i idretten sitter han igjen med at det viktigste var selve treningen, som gjorde den litt spede og astmaplagede gutten sterk fysisk og psykisk. Og da han senere i livet ble satt på tøffe prøver, var det treningen som var veien ut.
Derfor kommer han nå med sin håndbok for unge idrettsutøvere- og trenere. Man må ikke løpe like langt som 78-åringen, som har planer om å delta på en helmaraton til våren. I Knarvikmilas ånd understreker Brekke at man gjerne må gå. Bare man kommer seg ut. Bare man er aktiv.
Og slik føyer Helge Brekke seg inn i rekken av gigantene på listen av ildsjeler som Kjell Magne Ebbesvik i Salhus, Mette Hammersland i Sandviken og Hans R. Dankertsen i Fana.
De som brenner for å skape noe.
[PostBlock id=449]
