– Selv om Oslo vil holde oss bergensere nede, så spretter vi opp og heier på ekornet som hopper på Fløyen og alle andre som fortjener det, sier Thorstein Selvik.
Finansmannen, nettverksbyggeren og selskapsarrangøren fra Paradis gleder seg stort over det fantastiske idrettsarrangementet byen vår nettopp har dratt i havn.
– Når VG kritiserer oss for å heie på et ekorn som hopper fra tre til tre, eller på motorsyklister bak konkurransesyklistene, så misforstår de fullstendig.
Samtidig mener han at det er på sin plass å si noen ord både om Oslo-pressens selvsentrerte og ironiske distanse til alt som skjer vest for Langfjella, og til lokalpressens sutring i forkant av Sykkel-VM. Og konklusjonen? Ganske enkelt at begeistring ikke kan planlegges, men er noe som oppstår spontant. Spesielt her i Vestlandets hovedstad.
– Nettoverdien av Sykkel-VM er mange ganger høyere enn det midlertidige inntektstapet en del næringsdrivende hadde i de ni dagene arrangementet varte, åpner han.
– Jeg tror at både Vestlandet og Norge får dette igjen i både økt turisme og andre positive ringvirkninger.
KREATIV DESTRUKSJON
En av disse er at byen blir annerledes; at det som skjer endrer folks adferd.
– Vi fikk se og oppleve at det å stenge noen gater ikke skapte de store problemene som mange engstet seg for. Det er jo den veien det går i mange byer nå; at vi blir nødt til å dramatisk redusere sentrumstrafikken. Dette kommer vi også til å se i Bergen.
– Så trafikkbildet under Sykkel-VM var bare en forsmak på hvordan det vil bli?
– Ja. Jeg er veldig liberal, og mener at folk stort sett må få gjøre som de vil. Men i en del tilfeller må man kunne bestemme noe. Jeg og du eier ikke byen. Dersom politi, vegvesen og bystyre stenger gater for trafikk, så er det noe vi må akseptere, sier han, og sammenligner med da røykeloven ble innført.
Hensynet her var ikke til den enkelte røyker, men ansatte i utelivsbransjen som ble utsatt for passiv røyking. Samtidig var det mange restaurant- og kaféeiere som fryktet omsetningssvikt da loven ble innført. Som vi vet i dag, slo dette aldri til.
– Dersom vi ikke hadde hatt Sykkel-VM, ville vi hatt pøsende regnvær hele uken i stedet.
Ifølge Selvik er både dette og de stengte bygatene under Sykkel-VM eksempler på det som den østerriksk/amerikanske økonomen Joseph Schumpeter kalte «kreativ destruksjon». Kort fortalt går dette på at du må ødelegge noe for å skape noe nytt, slik den mytiske fuglen Føniks gjenoppstår etter å ha brent seg selv til døde.
STAKKARS OSLO
En annen positiv ringvirkning går på hvordan slike arrangementer skaper tilhørighet. Sykkel-VM gikk over et stort geografisk område, noe som utløste lokale initiativer der folk stilte opp, enten med å selge vafler og saft langs løypen, arrangere sykkelturer på skoler og i barnehager eller at folk, med typisk bergensk humor, erklærte egen bolig eller bedrift som «VIP-sone».
– Arrangementet utløste på en god måte hva det vil si å være bergenser, mener Selvik.
– Vi bor et stykke unna landets hovedstad, og gneldrer og skriker av den grunn litt høyere for å bli hørt. Om noe, så har Sykkel-VM demonstrert tydelig sannheten i ordtaket at det er 50 mil fra Bergen til Oslo, og 500 mil fra Oslo til Bergen.
– Stakkars Oslo, de er så hjelpeløst forelsket i seg selv at de holder på å begrave hodet i sin egen navle. Slik er det. Ingen er så glad i byen sin som oslofolk. Det er flott. Oslo er en by full av dynamikk og forandring. Det paradoksale er at de er fullstendig uinteresserte i det landet de er satt opp som hovedstad i. Donald Trump snakker om «draining the swamp», men det er ikke bare Washington som har en hengemyr av selvsentrerthet.
Heldigvis finnes det unntak. En østlending som tydeligvis har latt seg farge av bergensernes begeistring, er Dagbladets Esten O. Sæther. I en kommentar som stod på trykk torsdag 21. september omtalte han Sykkel-VM som en braksuksess, og skrev blant annet at «vi kan alle lære av Bergen».
– Han skrev en veldig bra analyse, og reddet noe av Dagbladets fallerte sjel, sier Selvik, og legger til at VG derimot drukner i eget navlelo.
– Vi har en overbygning i Bergen av entusiasme og glede over å gjøre ting sammen.
– Når vi skriker høyt for å bli sett, blir vi kritisert for det. Det er ikke så farlig. Men når VG kritiserer oss for å heie på et ekorn som hopper fra tre til tre, eller på motorsyklister bak konkurransesyklistene, så misforstår de fullstendig. Vi bergensere synes det er gøy å heie. Du bryter ikke noen norske lover ved å juble; tvert imot tror jeg at det skaper bedre mental helse.
NORDENS LATINERE
Så har også Bergen en lang tradisjon som arrangementsby. Hjalmar «Hjallis» Andersen ble tatt imot som en rockestjerne da han stilte opp på et skøytestevne på Myravatnet 1. mars 1954. Folkeoppmøtet var så stort at arrangøren hentet skøytekongen tilbake for enda et stevne tre dager etterpå.
Fremmøtet var også enormt da Cliff Richard spilte på Møhlenpris i 1961, selv om det endte i kaos, og en skremt verdensstjerne måtte søke ly hos politiet. I vår tid er det vel først og fremst Bergen Live som har fått frem begeistringen, og gjort sitt til at ryktet om det entusiastiske bergenspublikummet har nådd langt utenfor landets grenser.
– Vi har en overbygning i Bergen av entusiasme og glede over å gjøre ting sammen. Større byer har gjerne også større ironisk distanse. Livet går videre to kvartaler fra Oslo Spektrum, uansett hvem som står på scenen der.
– Er bergenserne på en måte Nordens latinere?
– Jeg vil heller si at vi er en liten smeltedigel av influenser. Vi har drevet med handel, shipping og olje, og tatt imot innvandrere lenger enn de fleste andre steder i Norge. Det handler også om geografi; det har vært lettere for oss å få impulser fra England og den store verden utenfor enn fra Oslo og Sverige, mener han.
– Når det er sagt, så er det også et godt forhold mellom deler av Oslo og Bergen. Mange fra Oslo har studert eller avtjent militærtjeneste her, og funnet ut at de liker den festiviteten vi kan stelle i stand, enten det er Bergenfest, Festspillene eller Nattjazz; for øvrig tre glimrende eksempler på at vi kan skape jubel for kulturopplevelser av høy internasjonal kvalitet. Alt dette sett i sammenheng viser at de som ville ha VM hit tenkte helt riktig.
HYLLER DEN LOKALE
ORGANISASJONSKOMITEEN
– Vi kunne vel også risikert at hele Sykkel-VM regnet vekk?
– Ja, som en fra Fijiøyene sa til meg: Når dommeren på Stadion blåser i fløyten, så begynner det å regne. Guds hånd hvilte over Bergen med været under Sykkel-VM; været hjalp ufattelig med å løfte hele arrangementet.
Når du først setter i gang et arrangement i Bergen, så må folk stole på at det holder et høyt nivå. Bergen Live har her gått foran med godt eksempel.
– Det de har gjort har vært avgjørende; hvordan de har klart å profesjonalisere logistikken. Du vet at de leverer; at artisten kommer og at ølet er å få fatt i. Det eneste de ikke kan gjøre noe med er været, og du kan heller ikke programmere deg frem til begeistring.
For Sykkel-VMs del mener Selvik at det har vært avgjørende hvordan de som stod i spissen for arrangementet fremsto som velmenende, transparente og proffe.
– Jeg vil spesielt fremheve trioen kommunikasjonsdirektør Erik Kubon Halvorsen, arrangementssjef Helge Stormoen og president Harald Tiedemann Hansen, som er de jeg hadde mest kontakt med. Deres ydmykhet og tålmodighet har vært svært viktig.
KRANGLEVORNE BERGENSERE
– Nå er vel ikke Sykkel-VM kun en fortelling om lutter glede og velvilje. Det har også kommet frem mye kritikk mot arrangementet, spesielt i forkant?
– Ja, og det er jo også noe vi har i vår natur her vest. Vi bergensere har ord på oss for å være velig kranglevorne, slik vi blant annet så under debatten om bybane over Bryggen. Noe av den kranglingen baserer seg på at byen vår er konstant forvirret når det gjelder hvem vi er, sier han.
En liten virksomhet som taper penger på å få opp noen midlertidige gjerder foran butikken, har gjerne grunn til å klage. Men det er også mulig å heller få opp noen flagg, og glede seg over arrangementet.
– Det trenger heller ikke være sant at vedkommende som har en butikk har tapt så mye. Dersom vi ikke hadde hatt Sykkel-VM, ville vi hatt pøsende regnvær hele uken i stedet. Hvor mye ølsalg ville det vært da. Dessuten var det mange som fikk bra uttelling fordi de snudde situasjonen til noe positivt.
Dette gjaldt dessverre ikke deler av bergenspressen, som Selvik opplevde som unødvendig negative i forkant av Sykkel-VM.
– Det er forståelig at pressen skal ta den lille manns parti og være vaktbikkje, men noen ganger lurer jeg på hvem de skriver for; om det er for Bergen eller for å imponere større publikasjoner i Oslo. Du tar ikke akkurat Bergen på pulsen når du lager sak etter sak på at veier vil bli stengt under Sykkel-VM. Konsekvensene blir for banale. Jeg er overrasket over at pressen giddet å kjøre det sporet så veldig. Noen burde si unnskyld nå i ettertid.
SETT FARGE PÃ… BYEN!
– Er det dette du mener med at Bergen er konstant forvirret?
– Ja, men kanskje mer alle de ulike miljøene, enten vi snakker om industri, næringsliv, helsevesen, sport eller kultur. Folk opplever ulike ting alt etter hvilket miljø de tilhører. Det er klart at kultur-Bergen vil synes at sykling er litt ukult. At enkelte forfattere synes at sykling og kapitalinteresser går hånd i hånd, er helt som forventet, forklarer han.
– Realiteten er likevel at Sykkel-VM ble gjennomført på en god måte, selvsagt med noen skjønnhetspletter.
– Hva har vi lært av Sykkel-VM, og hva kan vi bruke denne lærdommen til?
– Vel, dette var en helt unik og enestående opplevelse som vi ikke får igjen, men de årlige festivalene i Bergen kan lære en del når det gjelder åpenhet og deltagelse av så mange som mulig, med flagg, vimpler og fargelegging av byen.
Bergen har mange festivaler, og de ulike arrangørene er flinke til å få frem arrangementene på en måte som både virker profesjonell og elegant. Selvik mener likevel at vi kan plukke opp litt inspirasjon fra andre. Han peker spesielt på jazzparaden i Molde; den synliggjør både byen og jazzfestivalen deres.
– Vi bergensere har ingen grunn til ikke å ha selvtillit. Se på buekorpsene, som går gate opp og gate ned. Det skaper ekte og spontan livsglede. Bergen kan klare hva som helst. Det har Bergen Live vist, og det har Sykkel-VM vist.
