Bymisjonen 2016 04

Å se hele mennesket

Del artikkelen i Sosial medier

Ingen er bare det du ser. Det vet Arne Liljedahl Lynngård etter halvannet år som leder for Kirkens Bymisjon.

Hver eneste julaften har Kirkens Bymisjon langbord med plass til flere hundre bergensere på middag i Korskirken. Dette har bymisjonen gjort i snart tyve år. På det meste har Korskirken tatt i mot over femhundre mennesker.

Det skal ikke mangle noe når Kirkens Bymisjon inviterer til julemiddag.

– Det vi prøver å gjøre er å lage et fellesskap. Vi inviterer inn, og vi holder åpent når andre stenger. Det gjør vi i påsken, om sommeren og i julehøytiden. De som ikke har noen å feire jul med, kan komme til Korskirken og feire jul med oss.

Det skal ikke mangle noe når Kirkens Bymisjon inviterer til julemiddag.

– Da er det først julegudstjeneste og så har vi full servering med pinnekjøtt og dessert. Vi har juletregang, vi har julegaver, vi har underholdning og det er et fantastisk fellesskap. Vi har 80 frivillige som stiller opp gratis. Dette er en dugnadsinnsats for å skape en fin opplevelse for det mangfoldet av mennesker i byen som søker til Korskirken, forteller daglig leder i Kirkens Bymisjon, Arne Liljedahl Lynngård.

GRUER SEG TIL JUL

Arnes kolleger, som jobber tett på rusmiljøet, forteller at mange gruer seg til jul. Og det er det ulike grunner til.

– De vet ikke om de får lov til å komme hjem og feire jul med familien. De er stresset fordi de har lyst til å gi julegaver til noen de er glad i, men de har ikke penger. Mange synes denne tiden er ekstra vanskelig, sier lederen.

Han begynte i jobben 1. juni i fjor, og julen 2015 var første gang han feiret jul i Korskirken. Siviløkonomen har tidligere hatt et langvarig engasjement i Raftostiftelsen.

Lynngård var student da han begynte å jobbe som frivillig i Raftostiftelsen. Mange år senere ble han styreleder.

PULSEN I BYMISJONEN

– Det er en egen energi i frivillige organisasjoner. En helt egen puls. Og dette er det veldig meningsfullt å få være en del av. I Raftostiftelsen er det et internasjonalt fokus, mens vi i Kirkens Bymisjon jobber med lokale utfordringer. Men det handler i bunn og grunn om det samme: Menneskeverd og rettferdighet.

– Visjonen vår er at alle mennesker i byen skal erfare rettferdighet, omsorg og respekt.

Vi sitter midt i Korskirken, som er fra 1100-tallet. Selv om Lynngård ikke snakker spesielt høyt, får stemmen hans en spesiell klang i det mektige kirkerommet. Og selv om Bergensmagasinet ikke har deltatt på julemiddagen, kan vi forestille oss hvordan det er her inne når Lynngård og hans medarbeidere dekker langbord i alle retninger fra kirkerommets sentrum, og flere hundre bergensere kommer for å spise og delta i fellesskapet.

– Visjonen vår er at alle mennesker i byen skal erfare rettferdighet, omsorg og respekt. Og vi legger stor vekt på å skape disse møteplassene, fordi det er så mange mennesker som ikke blir sett, folk som føler seg ensomme og utenfor. Vi tilbyr dem som lever utfordrende og vanskelige liv et sted hvor de får møte mennesker som ser dem, som har tid, som har omsorg og har interesse for det enkelte menneske. Og vi tilbyr mat og drikke. Måltidsfellesskapet forsterker identitet og selvaktelse ved at vi gir hverandre anerkjennelse.

Lynngård er leder for en organisasjon som har stor bredde i kompetansen; her er  sykepleiere, sosionomer, miljøarbeidere, sosialantropologer, jurister, økonomer, prester, diakoner, kulturmedarbeidere og folk med kokkefag bare for å nevne noen – dette gjør at bymisjonen kan møte mennesker på mange områder i livet.

– Og så kombinerer vi dette med engasjerte frivillige. Jeg har over hundre ansatte på lønningslisten, men jeg har trehundre som stiller fast opp som frivillige for Kirkens Bymisjon, noen flere ganger i uken, noen kun på julaften, men alle gjør en viktig jobb for oss, sier Lynngård.

OVER EN KNEIK

Kirkens Bymisjon jobber bredt og innenfor mange forskjellige områder, enten det har med barn og familie å gjøre, eller det er rollen som brobygger mellom de som er nye i landet og det norske samfunnet.

Home-Start Familiekontakten er et familiestøtteprogram hvor frivillige besøker småbarnsfamilier med minst et barn under skolealder, 2-4 timer i uken. Behovene til familiene som får hjelp er ulike, avhengig av livssituasjon. Det overordnede motivet er å gi barna en god barndom, gjennom å styrke foreldrene.

– Dette er familier som trenger hjelp til å komme over en kneik, de har småbarn og trenger kanskje avlastning, noen å snakke med. Da kan vi komme inn med praktisk hjelp og støtte i en travel hverdag. Våre frivillige tilbyr foreldrene en pustepause i hverdagen.

Bymisjonen har to åpne barnehager, og det er mellom 70 og 80 ulike nasjonaliteter som bruker disse barnehagene.

– Der trener vi på norsk språk, norsk kultur og norske koder. Det er spennende når andre lands tradisjoner møter norske tradisjoner. Vi kan alle være brobyggere der vi forsøker å forstå hverandres kulturelle uttrykk. Kollegaene mine i åpen barnehage er veivisere for voksne og barn inn i det norske samfunnet, sier Lynngård.

PUSTEROM I HVERDAGEN

Også de som strever med en vanskelig bosituasjon eller hjemløshet får hjelp av Kirkens Bymisjon.

– I Hollendergaten har vi et akutt overnattingstilbud for kvinner i rus og prostitusjon. Kvinnene som bruker omsorgsbasen har kanskje en leilighet eller de har en mulighet til å bo på hospits. Kvinnene i rus- og prostitusjonsmiljøet er en utsatt gruppe som ofte opplever vold og ulike former for mishandling. Da er akuttovernattingen vår et trygt oppholdssted hvor de møter omsorg og ro. Noen kommer bare innom og setter seg ned i stuen, lager seg litt mat og slår av en prat med våre folk – slik får de et pusterom fra gaten.

Møtestedet er et lavterskeltilbud med matservering for rusavhengige som har behov for en matbit og noen å prate med. Kafeen ligger i Hollendergaten, og er åpen syv dager i uken.

– På Møtestedet serverer vi rundt 54.000 måltider i løpet av et år.

– Der serverer vi rundt 54.000 måltider i løpet av et år. Det kommer folk hver dag for å få et varmt måltid eller bare for å hente seg en matpakke. På Møtestedet møter de et blidt fjes, og noen som har tid til å høre på dem. Det handler om å se hele mennesket.

– Hva har gjort sterkest inntrykk på deg etter halvannet år som daglig leder?

– Det som har slått meg er bredden i arbeidet til Kirkens Bymisjon. Og det hadde jeg ikke fullt ut tatt innover meg da jeg søkte stillingen. Noe visste jeg jo, og jeg hadde selvsagt lest meg opp på bymisjonen før jeg søkte på jobben, men det er noe med å se det med egne øyne, erfare det, møte de ulike gjestene og brukerne.

– Jeg ble veldig imponert over den faglige tyngden som bymisjonen står for, men også det engasjementet som både de frivillige og ansatte viser hver dag, for det er til dels ganske tøffe dager de står i. Du møter mange skjebner, folk som lever tøffe liv, mennesker som kan være i dyp krise, og du skal treffe dem og opptre profesjonelt. Men alle er vi bare mennesker. I løpet av et liv vil vi alle trenge støtte og hjelp fra våre medmennesker. En gang er det deg. Neste gang er det meg.

– Har mange som jobber her behov for å prate litt etter en tøff dag?

– Ja, og det legger vi vekt på i HMS-arbeidet. Har det vært en hendelse i et av tiltakene, så har vi en debriefing, hvor vi setter oss sammen, bearbeider opplevelsen og analyserer hendelsesforløpet for å trekke lærdom for hvordan vi skal takle lignende situasjoner i fremtiden. Det er viktig for at folk skal klare å stå i jobben etter tøffe episoder.

ENDRING I LIVET

Lynngård synes det er sterkt å se hva bymisjonen betyr for folk i hverdagen, men han understreker også viktigheten av å styrke folks muligheter til å gjøre endringer i sitt eget liv. At de skal få nye muligheter. En sjanse til å komme seg ut av miljøet og hverdagen de befinner seg i.

– Derfor har vi ulike arbeidstreningsarenaer. Det kan være ungdommer som har droppet ut av skolen, og som trenger litt hjelp til å lage en bedre struktur på livet. Noen sliter med sosial angst. I våre virksomheter kan vi tilby arbeidsfellesskap med en trygg ramme. Det er et godt utgangspunkt for å oppleve mestring i hverdagen og for å tilegne deg faglig kompetanse. Det kan være sykkelmekking eller fagopplæring i vår kafé; da får du arbeidserfaring og du får referanser som er nyttig for å søke andre jobber i arbeidslivet. Vi prøver å se potensialet som ligger i det enkelte mennesket.

– Kanskje vi kan skape et pusterom, kanskje vi kan gi dem verdighet, en god opplevelse.

Empowerment er et viktig fokusområde. På det flerkulturelle ressurssenteret, forkortet Empo, handler arbeidet om å hente frem de ressursene en person allerede har, om å utvide nettverket og øke kompetansen. Kulturforståelse og språkkunnskaper er viktig for integrering og for å få muligheter i arbeidslivet.

– Gjennom mangfoldet av tiltak i Kirkens Bymisjon prøver vi å gi ulike grupper mulighet til vekst, mestring og styrking av selvbildet, sier Lynngård.

Han erkjenner at mange av dem Kirkens Bymisjon prøver å hjelpe ikke klarer å skape en endring i livet sitt.

– Men kanskje vi kan skape et pusterom, kanskje vi kan gi dem verdighet, en god opplevelse. Vi kan ta med oss rusavhengige på riding eller på ski i Eikedalen. Vi har også et band på Hallvardstuen som øver sammen med vår musikkpedagog. Disse gutta underholder ofte i kafeen vår. Da tenker du ikke på at bandmedlemene har et rusproblem, du tenker i stedet: Nå swinger det! Han er jammen flink til å spille gitar; det har noe med menneskers identitet å gjøre.

DET DU SER

Et av bymisjonens slagord er: Ingen er bare det du ser.

­­– Vi møter daglig mennesker som enten ikke blir sett eller opplever å bli vurdert på en negativ måte. Kanskje fordi en er dårlig kledd eller har et handikapp. Kanskje fordi en har en annen hudfarge eller en annen tro. Eller rett og slett fordi en sitter på gaten med en kopp og ber om småpenger.

– Selv om vi vet av erfaring at førsteinntrykket ofte er feil, er et sort/hvitt-bilde enkelt å forholde seg til. I denne travle førjulstid vil jeg derfor oppfordre bergenserne til å se en gang til og gjerne forsøke å ta den andres perspektiv. Når vi møter folk på gaten si «Hei!» med et smil. Da vil vi kanskje oppdage noe nytt og positivt som bryter med våre fordommer. Det gir oss kanskje en anledning til å oppdage hvor like vi mennesker er, sier Arne Liljedahl Lynngård.

– I Damsgårdsveien er det ikke alle som ser det slik, noen ser bare en narkoman?

– Mange mennesker føler uttrygghet i møte med mange rusavhengige. Det er viktig at man bygger opp tilbud som gjør at miljøene spres mer, og det skjer jo nå. Det er en del av kommunens strategi.

– Vi er alle mennesker og vi har alle det samme menneskeverdet, selv om vi har ulike forutsetninger og utfordringer i livet. Det må vi aldri glemme.

Nå er det mottaks- og oppfølgingssenter for rusavhengige på Nesttun, Sletten, Laksevåg, og det skal åpnes et nytt i Bergen nord. Da får man ikke alt på ett sted, men mindre miljøer i flere bydeler. I tillegg etableres det nå sprøyterom på Straxhuset for å dempe den åpne russcenen på Damsgård.

– Vi er alle mennesker og vi har alle det samme menneskeverdet, selv om vi har ulike forutsetninger og utfordringer i livet. Det må vi aldri glemme.

– Hva var din største motivasjon da du søkte jobben i 2015?

Arne Liljedahl Lynngård smiler.

– Da jeg sendte inn stillingssøknaden i romjulen 2014, var det et halvt år til jeg fylte 50 år. Når man runder femti er det en anledning til å gjøre opp bestikk og vurdere hva man skal bruke resten av livet til. Min indre stemme sa: «Den jobben skal du søke på». Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk denne muligheten til å jobbe med noe som føles så meningsfylt, sammen med mange dyktige kolleger og frivillige.

På julaften inviterer Kirkens Bymisjon til julemiddag i Korskirken. Dørene åpner klokken 16.30, og middagen og underholdningen varer til ca. 22.00.

Del artikkelen i Sosial medier

Ove Landro
Redaktør Bergensmagasinet AS | Helgesensgate 17 | 5038 Bergen | Norge

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this