– Det er ikke tilfeldig at Bryggen står på verdensarvlisten

Del artikkelen i Sosial medier

På lørdag er det 40 år siden Bryggen ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. – Vi trenger å ta Bryggens kvaliteter tilbake, sier Bernt-Håvard Øyen og Janicke Runshaug Foss, som er henholdsvis direktør og styremedlem i Stiftelsen Bryggen.

Artikkelen ble først publisert 12. juni 2019. Oppdatert 24. oktober 2019.

– Bybanen har vært veldig flink med innsalget av argumenter. Det går liksom på «se hvor mye investeringer vi får, det er helt fantastisk». Det er greit, dersom man mener at byutvikling betyr mer enn å ta vare på selve kjernen av hele den nordeuropeiske historien.

Bryggen. Si ordet til en bergenser som har levd en stund, og vedkommende blir straks fjern i blikket, mens hodet fylles med falmede bilder av seilskuter som står stavn mot stavn, fiskerbønder som bærer melsekker og tørrfisk på land, fine bergensfruer som selv på dager det ikke regner promenerer langs bryggehusene under hver sin paraply, og ja, et yrende folkeliv der luften fylles av høylytte stemmer i en forvirrende blanding av landsmål, riksmål, tysk og hollandsk, og med gloser du ikke finner maken til noen andre steder i Norge.

[PostBlock id=463]

Verdensarvstedet Bryggen er nr. 59 på verdensarvlisten og dermed en av de første verdensarvstedene som ble innskrevet, under kriterium iii): «være unik, veldig sjelden, eller av høy alder» («be unique, extremely rare, or of great antiquity»).

– Bergen uten Bryggen er umulig å tenke seg. Bryggen er Bergens DNA, og det er med stolthet vi feirer 40 år på verdensarvlisten, sier leder for Verdensarvrådet, ordfører Marte Mjøs Persen, i en pressemelding.

– Vi trenger å ta Bryggens kvaliteter tilbake, sier Bernt-Håvard Øyen og Janicke Runshaug Foss, som er henholdsvis direktør og styremedlem i Stiftelsen Bryggen.

Runshaug Foss var inntil nylig styreleder for både Bymuseet og Bryggens Venner, og sitter fortsatt i styret for både Bymuseet og Bryggens Museum.

– Og dette gjør du på hobbybasis?

– Ja, alt arbeidet i Bryggens Venner er basert på frivillighet.

– Hvor kommer interessen din fra?

– Da må jeg tilbake til min far, Gerhard Runshaug, som var første styreleder i Bryggens Venner.

BERGENSER MED TALEFEIL

Janicke Runshaug Foss var tidligere blant annet IT-direktør i Bergen Kommune. Da hun så en mulighet for å ta ut avtalefestet pensjon, så hun dette som en mulighet til å bli kjent med kulturen og kulturlivet i Bergen, og være med i arbeidet med å ta vare på og utvikle verdensarvstedet Bryggen.

– IT-kunnskapen din er kanskje nyttig å ha med når ting skal bevares for ettertiden, med dokumentasjon, arkivering og digitalisering av gamle bilder?

– Det er klart at du forstår en del, men den utviklingen går så raskt nå at jeg ikke lenger henger helt med. Min bit i styrearbeidet har handlet mer om det strategiske området. Dessuten er jeg blitt kjent med mange kulturinteresserte og interessante mennesker, ikke minst Bernt-Håvard.

Som nevnt er Bernt-Håvard Øyen direktør for Stiftelsen Bryggen. Han er forstkandidat og skog- og treforsker fra Norges landbrukshøgskole, og har jobbet ved Norsk institutt for skogforskning som seksjonsleder og forsker.

– Jeg hadde noen prosjekter på Bryggen, ble kjent med folk her og kom gradvis inn i dette miljøet. Så da den forrige direktøren gikk av i 2012, søkte jeg stillingen, og har vært her siden. forteller han.

Bryggens Venner ble offisielt stiftet 27. november 1962. Samme dag ble Stiftelsen Bryggen dannet, siden en venneforening ikke kan eie bygninger. Stiftelsen Bryggen begynte så å kjøpe opp eiendommer på Bryggen.

– Ja, for du er ikke bergenser?

– Det stemmer, jeg har litt talefeil, ja. Neida, jeg er fra Alstahaug i Nordland, har bodd i Fana siden midt på 90-tallet, og er godt gift med en bergenser.

– Hva er forskjellen på stiftelsen og venneforeningen?

– Jeg kan godt ta det, sier Runshaug Foss.

– Du vet jo at Bryggen var rivningstruet etter storbrannen i 1955. Under mottoet «Bryggen skal reddes» kjempet bergensere og næringslivsorganisasjoner sammen med Asbjørn Herteig for å verne Bryggen.

EIER 38 BYGNINGER

Bryggens Venner ble offisielt stiftet 27. november 1962. Samme dag ble Stiftelsen Bryggen dannet, siden en venneforening ikke kan eie bygninger. Stiftelsen Bryggen begynte så å kjøpe opp eiendommer på Bryggen.

De eier i dag 38 av de 61 bygningene som inngår i verdensarven. Resten eies av Bryggen private gårdeierforening, med unntak for Finnegården (med Det Hanseatiske Museum), som eies av Bergen kommune.

Alle bygningene i privat eie kan bli istandsatt med inntil 90 prosent finansiering gjennom Prosjekt Bryggen, administrert av Hordaland fylkeskommune.

De fredede bygningene på Bryggen blir forvaltet som kulturminner av Fylkeskonservatoren i Hordaland fylkeskommune, mens de arkeologiske kulturminnene i middelaldergrunnen forvaltes av Riksantikvaren. Alt arkeologisk arbeid blir 100 prosent offentlig finansiert.

Stiftelsen driver både med utleie av lokaler og sikring, vedlikehold og restaureringsarbeid, og har som formål å bevare Bryggen i samråd med antikvariske myndigheter. Til å utføre dette arbeidet har de en egen stab av tømrere med spesialkompetanse på tradisjonshåndverk.

– Vi eier nå hovedtyngden av de historiske bygningene her på Bryggen, og prøver å forvalte de i tråd med kulturminnefaglige intensjoner om å ta vare på verdensarvstedet, sier Øyen.

I tillegg til det viktige kulturvernarbeidet, har de 70-80 leietagere som skal serves. Det jobber over 200 personer i virksomhetene på Bryggen, som årlig har to millioner besøkende og omsetter for rundt 300 millioner kroner.

– Det blir omtrent som Bergen Storsenter, for å sammenligne oss med noe tilsvarende. Aktiviteten er ganske stor her. Når jeg hører at folk snakker om at det er dødt og stille på Bryggen, så rister jeg bare på hodet.

– Men Bryggen blir vel mer et museum i vinterhalvåret?

– Jeg har hørt at folk sier det, men jeg er ikke enig. Turistsesongen er dratt i alle retninger, og vi har masse turister her om vinteren også; til og med på julaften. Så det er faktisk ikke så stille som folk vil ha det til.

– Dere har heller ikke tomme næringslokaler, slik det er mange andre steder i Bergen Sentrum?

– Nei, vi har ikke det. Her er bra fylt opp, spesielt på bakkeplan, der det er stor rift om lokalene.

– Er det drift på bakkeplan hele året?

– Ja. De som skal leie, må kunne ha åpent.

– Hva er utfordringene med så gamle bygninger?

– Å, det er mye. De ble fredet i 1927, og bygningsmessig er det da en del begrensninger og tilpasninger som må gjøres til dagens mange krav.

Hoveddelen av bygningene er uisolerte lagerboder. Som kontorer skal det i dag blant annet være strøm, varme og lys, fiberkabel og ulike typer brannsikring, og du skal helst kunne sitte stabilt.

– Så det er masse ting som må på plass for at alt skal fungere, sier han.

– Husk at i hovedsak er dette bygninger ført opp rett etter bybrannen i 1702. Så det er alltid en balansegang å kunne sørge for at bygningene er mulig å bruke på fornuftig vis, og at folk kan ha virksomhet der uten at det går utover bevaringsmålene.

BRYGGEN SYNKER

Mye av bygningsmassen på Bryggen er solid. Problemene har vært mer med setningsskader, fundamenter som råtner og bygninger som siger ned i gjørmen.

– Hele Bryggen siger vel også litt?

– Ja, den siger nesten en centimeter i året på det verste, så det er store setningsutfordringer. Fra krigens dager og frem til i dag er det bortimot 50 centimeter nedsøkking av frontarealer.

– Har sjølinjen steget samtidig?

– Det vi driver på med hver eneste dag, er å hindre forfallet; å passe på at malingsflater, laftekasser, bjelkelag og bolverks-fundamenter er i orden.

– Nei, den har stått ganske i ro. Det er klart at det oppstår noen skader når det kommer stormflo, men det er ikke det største problemet. Det vi driver på med hver eneste dag, er å hindre forfallet; å passe på at malingsflater, laftekasser, bjelkelag og bolverksfundamenter er i orden. Heldigvis er vi i et program for verdensarvsteder, så da får vi en del penger til å vedlikeholde og istandsette bygningene.

– Hvordan ser dere for dere Bryggen ti år frem? Hvis dere får ønsketenke?

– Vi har allerede mange spennende butikker på Bryggen. Kjøpesentrene i bydelene domineres av de store kjedene, mens vi har mange små spesialbutikker, sier Runshaug Foss.

– Men det er klart at vi trenger andre ting også, slik at folk tar turen innom. Bondens marked og veteranbåtfestivaler betyr mye, men også til dagen må det være ting som gjør at det blir interessant å gå ned her og hygge seg. Her er mange muligheter dersom Bryggen blir bil- og banefri.

NEI TIL BYBANE

Stiftelsen Bryggen er prinsipielt imot en bybane over Bryggen.

– En togbane rett foran de historiske bygningene her vil være en hån mot hele den grunnleggende ideen om at dette er et kulturminne som vi må ta vare på, legger Øyen til.

– Det er noe med hvordan man i en kulturby utvikler et slikt sjøfrontareal, som i utgangspunktet er så flott som det er. Så skal man altså velge å bygge det ned med en bybane. I seg selv er det ganske absurd, men la oss nå håpe at det ikke skjer.

– Men det renner jo en sterkt trafikkert bilelv forbi Bryggen i dag. Vil dere ikke heller ha den bort?
– Joda, men det som er poenget er at den bilelven, som du sier, den skal tas bort, og da vil vi ikke erstatte den med noe som er minst like ille. Bilene skal for en stor del fjernes, slik at Bryggen blir et fotgjengerorientert område.

Her viser de til kommunens reguleringsplan for Vågen, kaiene og Bryggen fra 2006, som de mener verken er rullert eller fulgt opp. Denne reguleringsplanen hadde som mål å utvikle et sammenhengende fotgjengerprioritert byrom rundt Vågen. Gjennomgangstrafikk og overflateparkering skulle fjernes, og det ble pekt på som spesielt viktig å «gjenopprette allmenningens romslige og funksjonelle forbindelse til vannet».

– Denne forbindelsen reflekterer Bryggens handelstradisjoner, og er noe av grunnlaget for at Bryggen fikk verdensarvstatus i 1979, sier Runshaug Foss.
– Da hjelper det ikke å erstatte bilene med en bybane som i rushtiden planlegges å gå hvert annet minutt.

BYENS HISTORISKE STORSTUE

– Tilhengerne av bybane over Bryggen sier det er mulig å gjøre Bryggen bil- og bussfri med trafikale endringer. Hvorfor gjennomføres da ikke de endringene allerede nå?

– Si at dere får bort all trafikken. Da får dere et stort byrom her. Hva skal dette brukes til?

– Slike byrom fyller man jo opp med ulike gode aktiviteter. Det vil ikke være annerledes her enn på Torgallmenningen, mener Øyen.

– Men Torgallmenningen er jo en storstue for hele byen?

– Nettopp. Bryggen er jo virkelig en storstue, ikke minst historisk.

– Vil dere sette opp bygninger ute i dette byrommet?

– Nei nei nei, vi må ikke bygge det ned. Her handler det om å bruke denne piazzaen på en god måte. Det betyr ikke at man ikke skal kunne ha næringsvirksomhet – det ønsker vi også å bidra til. Det skal kunne komme vareleveranser, og av og til kjøre en taxi forbi. Men det er noe med å gi disse arealene en utvikling slik at folk kan føle seg vel her. I dag er man på en måte prisgitt trafikken, sier han.

– Janicke nevnte det med veteranbåter. Vi kunne også utviklet et havnekvarter her, gjerne i et samspill med andre aktører. Det er masse muligheter, legger han til.

– Det vi er opptatt av, er å få synliggjort den historiske koblingen, som det har vært gjort noen forsøk på å viske bort gjennom måten man har tenkt på i snart 80 år; man har stadig prøvd å tildekke historien og legge inn nye «moderne» elementer i form av møblering og postmoderne bygningsmasse, der det siste innspillet er en utdatert bybane.

– Man burde heller prøve å gjenskape kvaliteter som har vært her, slik at folk kan få kjenne på de historiske røttene. Bryggen er arnestedet til hele Kyst-Norges utvikling. Det er jo ikke tilfeldig at Bryggen står på den eksklusive listen over verdenskulturminner.

– SKINNEFFEKTEN ER EN «SKINNEFFEKT»

– Så dere ønsker ikke å nyte godt av skinneeffekten, spør jeg, med henvisning til et mye brukt begrep i bybanedebatten.

Erfaringer fra Europa viser nemlig at skinnegående kollektivtrafikk har et helt annet potensiale for å skape byutvikling enn buss. En mulig forklaring er at en bybane er permanent. Busstopp kan flyttes på og justeres, og linjer som har vært lenge kan legges ned, mens et skinnestopp gjerne blir stående i 50 år eller mer.

– Jeg vil heller kalle det for en «skinneffekt», kommer det tørt fra Øyen.

– Husk nå på det, du som er opptatt av verdiskaping og verdiperspektivet, at det å se på Bybanen og investeringer er noe som skal virke de kommende 100 år. Så vær nå litt opptatt av det, som journalist, at det finnes andre tenkesett.

– Husk nå på det, du som er opptatt av verdiskaping og verdiperspektivet, at det å se på Bybanen og investeringer er noe som skal virke de kommende 100 år. Dette er investeringer som antagelig vil komme uansett i Bergen, men nå velger altså noen investorer og tomtespekulanter å investere mer penger rundt Bybanen enn andre steder i byen. Så vær nå litt opptatt av det, som journalist, at det finnes andre tenkesett.

– Nå er det din stemme som blir hørt her, ikke min, svarer jeg.

­– Ja, men Bybanen har vært veldig flink med innsalget av slike argumenter. Det går liksom på «se hvor mye investeringer vi får, det er helt fantastisk». Det er greit, dersom man mener at byutvikling i Eidsvåg og Åsane betyr mer enn å ta vare på selve kjernen av hele den nordeuropeiske historien. Det var her det startet. Da burde man kanskje ha litt pietet og varsomhet og tenke seg litt om, i stedet for i løpet av noen år å ødelegge de kvalitetene.

TRAFIKKEN SKADER BRYGGEHUSENE

Arbeidet med reguleringsplanen nevnt tidligere kom i gang nettopp fordi ICOMOS Norge (rådgivende organ for UNESCO og Verdensarvskomitéen) har evaluert Bryggen to ganger, først i 1994, deretter i 2000. De påpekte da en del åpenbare mangler på oppfølgingen av det som var intensjonen med verneplanen – at man for eksempel måtte unngå trafikk som førte til setningsskader.

[PostBlock id=378]

– Det var en del slike elementære ting rundt kulturminnevernet som ikke ble ivaretatt. Man hadde ikke noen buffersone, og vernet på objektet i seg selv var mangelfullt. Det manglet også et system for ivaretagelse og vedlikehold, forklarer Øyen.

– Hva gjør biltrafikken med Bryggen?

– Nå ble trafikken lagt lenger ut på kaiområdet i 2002, der det er foretatt utfylling og er mer stabilt, så den setningsproblematikken som skyldtes vibrasjoner fra trafikken tett på bygningene har man fått redusert. Problemet er nok størst med virkelig tunge kjøretøy. Da er de organiske massene på innsiden også utsatt. I dag passerer det daglig over 11.000 biler og busser her. Det er for mange til at det er greit. Dette er noe vi har påpekt lenge.

– Når tror dere Bryggen blir bilfri?

– Vi bør heller utvikle Bryggen, med flere attraksjoner og opplevelser for menneskene, slik at det blir gå- og sykkel-byen Bergen – i godt samspill med havnefunksjonen. Det er vår visjon.

– Det har vært et mål i 30 år. Jeg tror faktisk at om man virkelig vil, så kan man få Bryggen bilfri i dag. Tilhengerne av bybane over Bryggen sier det er mulig å gjøre Bryggen bil- og bussfri med trafikale endringer. Hvorfor gjennomføres da ikke de endringene allerede nå? Dersom banen legges i tunnel, vil Bryggen være fri for gjennomgangstrafikk. En kan også få Bryggen bilfri ved å bygge en bymiljøtunnel, sier Runshaug Foss.

– Stiftelsen ønsker helt klart at Bryggen skal bli både bil- og banefri, legger Øyen til.
– Vi bør heller utvikle Bryggen, med flere attraksjoner og opplevelser for menneskene, slik at det blir gå- og sykkelbyen Bergen – i godt samspill med havnefunksjonen. Det er vår visjon.

Lørdag 26. oktober inviterer verdensarvstedet Bryggen til jubileumsseminar, som arrangeres sammen med verdensarvstedet Urnes Stavkirke, også 40 år på lørdag og nr. 58 på verdensarvlisten.

Del artikkelen i Sosial medier