STRØK & STEMNINGER: Vi har besøkt en lykkelig part i en gammel skilsmisse. Lille Øvregate ble delt fra Øvregaten, og fikk sitt offisielle navn i 1857.
Skilsmissen er for tiden relativt lykkelig for den minste parten. Den har klart å beholde et relativt tett nett av særpregete små forretninger, frisører, menigheter og gallerier. Slik sett er den et lite søskenbarn til Portobello Road i London eller nabolaget East Village på Manhattan i New York.
Lille Øvregate er verd en liten promenade. Om ikke annet for å suge inn stemningen i den smale gaten mellom dukkehusene.
En kan trygt få i seg føde før turen ved begge innløpene fra Vetrlidsallmenningen. På høyre hjørne det som må være byens mest hektiske bakeriutsalg og konditori. Lang åpningstid syv dager i uken og 365 dager i året. På den andre siden Escalon med sin spanske tapas. Etter en mandelbolle og en kaffe på Godt brød har vi blodsukker til å dra oss gjennom Lille Øvregate.
500 KAMERAER I BUTIKKHYLLENE
Første stopp er fantastiske Antonio Stasi, som er innehaver av en av verdens ledende butikker for klassiske kamera. Han har hatt butikken i 28 år, de fleste i Lille Øvregate. Øynene mine løper fra monter til monter. Det er kamera over alt, og midt i rommet en reparasjonspult.
Dette er helt herlig og ekte vare. Stasi forteller at han har rundt 500 kamera i butikken. Selv på do er det kamera. Det eldste han har er fra 1860-tallet. Tidligere har han hatt et kamera i butikken fra fotoets barndom tilbake på 1840-tallet.
Neste stopp er hos Schau design. Her er stedet å gå om du bare må ha den klassiske lampen, bordet eller en rekke andre ting. Godbiter fra forskjellige tidspoker er flott arrangert i butikken. Ja, slik at en nesten vil føle litt dårlig samvittighet for å fjerne en del.
For oss som følger med på de danske og engelske antikvitets- og snurrepiperi-programmene er det spennende å spasere rundt i Schau sin butikk. Godbiten er en eldre Svend Middelboe-lampe. Sjelden fordi den har gullpreg inne i skjermen.
KUNST OG RELIGION
Vi forlater vår andre butikk, hvor vi kunne tilbrakt en hel dag. Da jeg var liten gikk jeg til min fars onkel, Einar Bjørge, som drev skredderi i Lille Øvregate. Håndverk finnes her fremdeles i form av for eksempel Northstar Tatoo og Carmen Klippoteque.
Gaten som leder mot Domkirken har også alltid hatt innslag av litt religiøsitet. Nytt er det at Hare Krishna etablerer sitt tempel i huset hvor de allerede har kontor. Bethel har vært lenge i gaten.
Men vi vender blikket mot det mer verdslige. Da finner en perler som kunst og musikkstuen Le Sacre Coeur – som har byens mest sjarmerende butikkskilt. Eller Merete Mowinckel, som driver «Lille Atelier». Her snakker vi om et fargesterkt hus med fargesterke bilder. Kjenner du noen som elsker dyr og farger, kan du finne den perfekte gaven på veggene her.
DEN STØRSTE BYBRANNEN
Siste – men slett ikke minst viktige – stopp er bygget hvor Den Latinske Skole holdt til mellom 1554 og 1840. «Katten» er svært gammel og tradisjonell; grunnlagt av Den katolske kirke ved paveutsending kardinal Nicholas Breakspear sitt besøk i Norge i 1152/53. Han ble senere den til nå eneste engelske pave (Hadrian IV).
I dag er det deilig å gå opp i hagen her. Da er man på selveste Ludvig Holberg sin skole i perioden 1694 til 1702 og den aller største bybrannen i Bergen. Der kan man jo undre seg over «hvorfor Jeppe drikker» og om Mor Nille er en sten fordi hun ikke kan flyve. Skolemuseet holder til i bygget som ble gjenreist i 1706 (etter bybrannen), med åpent lørdag og søndag – om sommeren også supplert med tirsdager og torsdager.
Lille Øvregate er verd en liten promenade. Om ikke annet for å suge inn stemningen i den smale gaten mellom dukkehusene.
