dokken1
ET GRØNNERE DOKKEN: Mulighetsstudien «Visjon Dokken» foreslår en tett bystruktur, med god plass til både næring, bolig og grønne utearealer. (Illustrasjon: Asplan Viak, MAD og MIR)

– Vi trenger ikke vente

Del artikkelen i Sosial medier

– Ved en rask politisk prosess kunne vi fått flyttet Bergen havn innen utgangen av året, sier sivilarkitekt Fredrik Barth, som mener politikerne våre nå har en historisk mulighet til å utvikle Dokken fra en forurensende havn til et attraktivt bolig- og næringsområde.

Fredrik Barth er nasjonalt fagansvarlig for byutvikling i konsulentselskapet Asplan Viak, og har blant annet bidratt til mulighetsstudien «Visjon Dokken» – en grundig gjennomgang av hva som må til for å forandre dagens støyende godshavn til et attraktivt bolig- og næringsområde (se faktaboks).

– Rent logistikkmessig ligger Bergen havn best der den er, men sett i forhold til byutvikling er det bedre å flytte den ut av sentrum, mener Barth.

Byutvikling på Dokken

I arealplanen for Bergen havn (utarbeidet av Civitas) antydes det at en flytting av godshavnen på Dokken ligger 20-30 år frem i tid. Barth mener at det nå finnes en mulighet som gjør at dette arbeidet tvert imot kan gjøres i løpet av svært kort tid. Det eneste som mangler, er at bystyret setter politisk vilje bak tiltaket.

– Logistikkmessig ligger Bergen havn best der den er, men sett i forhold til byutvikling er det bedre å flytte den ut av sentrum.

– Nedgangen og omstruktureringen i oljeindustrien har gjort at det nå har oppstått muligheter som jeg mener man burde forfølge, sier Fredrik Barth, og peker på muligheten for å flytte all havneaktiviteten på Dokken til Ågotnes, som ligger 27 kilometer fra Bergen sentrum.

Jernbaneverket har allerede fått utført en konseptvalgutredning (KVU) på muligheten for å enten flytte godshavnen til Sletten eller Ågotnes, eller la den forbli på Dokken. Alle de tre alternativene vurderes som aktuelle, men med ulike grader av måloppnåelse alt etter hva som vektes. Ågotnes trekkes noe ned av usentral lokalisering, mens Dokken vurderes til å ha «dårlig måloppnåelse på byutvikling og minimalisering av tungtransport i sentrum».

Godshavn på Ågotnes

Fredrik Barth mener at denne KVUen ikke viser hele bildet.
– For å kunne sammenligne på likt grunnlag handler alle de vurderte alternativene om å bygge nye havner. Samtidig har vi flere havner i regionen som står tomme.

Ågotnes har i dag en beredskapssituasjon for når Bergen havn er nødt å stenge, til eksempel ved en streik. I slike tilfeller kan de ta over hele driften i løpet av to dager. Bergen havn er i dag på 250 mål, mens Ågotnes er på over 900 mål, har landstrøm, alt utstyr, og kan, selv med dagens drift på basen, overta hele Bergen havns aktivitet i løpet av få dager.

– Ved en rask politisk prosess kan vi få flyttet Bergen havn innen året, dersom det er ønskelig.

– Det finnes sikkert andre havner også, med lignende kapasitet, men Ågotnes er den største. Poenget mitt er at dette ikke har vært tatt opp til vurdering siden gjenbruk av eksisterende havnemasse ikke var med i undersøkelsen, forklarer han.
– Dette betyr at ved en rask politisk prosess kan vi få flyttet Bergen havn innen året, dersom det er ønskelig.

Fornuftig med gjenbruk

Eierne av basen på Ågotnes har også signalisert flere ganger at dette kan være en mulighet, enten via salg, et samarbeid, eller leie. Fjell kommune og Ågotnes havn er mest opptatt av at det skal skje havneaktivitet på arealene igjen.

– Etter min mening er det en viktig og åpenbar samfunnsoppgave at vi sørger for gjenbruk av infrastruktur før vi bygger ny. Kranene og utstyret står der, og arbeidsstokken er klar.

Kommunens Etat for plan og geodata konkluderer annerledes. «KVU-rapporten påviser at Dokken har god kapasitet som trafikkhavn. Det finnes også flere private havner og kaianlegg i regionen som er velegnet for spesielle transportbehov. Spørsmålet om ny havnelokalisering lar vi derfor ligge» skriver plansjef Mette Svanes i et ferskt fagnotat knyttet til høringen om logistikknutepunkt i Bergensregionen. Slik hun ser det «står vi i denne omgang igjen med å ta standpunkt til terminalløsning for jernbanen».

La byen være by

– Jeg har registrert at Mette Svanes tolker KVUen til at vi kan beholde godshavnen der den er. Dette er ikke riktig, sier Barth, og peker på to viktige forhold som han mener viser at dette er feil vei å gå.

– Det er både riktig og viktig å skille havn og jernbane.

Det ene handler om lokal forurensing innenfor bykjernen. I dag er denne koblet til vedovnsfyring, skip som ligger til kai og transport/bilkjøring i Bergensdalen. Ved å flytte havnen og containerterminalen, fjernes også båter som ligger til havn, noe som betyr en kraftig reduksjon av forurensingen, både fra skipstrafikken og fra tungtransport over Danmarksplass.

dokken4
FEIL FOKUS: – Jeg mener det blir feil å bare diskutere godsterminal, siden dette er en sak som ruller og går litt av seg selv. Slik jeg ser det, er det Bergen havn som nå trenger et fokus fra våre politikere, sier Fredrik Barth. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

Det andre, som er vel så viktig, er at en transformasjon av det sentrale Dokken-området ville vært en etterlengtet byggeaktivitet i Bergen sentrum, og ville bety at utbyggere lar være å bygge andre steder som ikke er like egnet.

– Dette vil ha en positiv effekt på byen i form av økt kundegrunnlag og mindre transportbehov.

– Debatten i Bergen har handlet mest om plasseringen av ny jernbaneterminal. Hadde det vært mulig å tenke samlokalisering mellom godshavnen og ny godsterminal?

– Det er både riktig og viktig å skille havn og jernbane. Jernbaneverkets KVU undersøkte muligheten for samlokalisering, men fant det lite formålstjenlig, siden svært lite gods går fra båt til jernbane eller omvendt.

– Ingen vil ha jernbaneterminalen i bakhagen?

– Nei, naturlig nok. KVU-rapporten peker på Unneland som den billigste løsningen og Hordnesskogen som den beste, eller minst gale.
Bak utredningen ligger et årelangt arbeid utført av utallige fagpersoner. De har sett på forhold som klima, jordbruk, kjørelengde og kostnader for en lang rekke steder, hvorav de fleste er «silt vekk» underveis. Av de vurderte jernbanealternativene er det altså Unneland og Rådal (Hordnesskogen) som fremstår som de beste, mens Haukås kommer dårligst ut på måloppnåelsen av lokasjonene i «finaleheatet».

Nygårdstangen må oppgraderes

– Vil ikke en jernbaneterminal i Hordnesskogen være ødeleggende for dette naturområdet?
– Ja, men store deler av terminalen vil ligge som en forlengelse av bossbrenningsanlegget i Rådalen. Ingen hus vil bli revet, og ingen private eiendommer vil bli direkte berørt. Dette alternativet er det eneste som ikke gjør det.

– Kommunens fagetat anbefalte å legge terminalen til Haukås i Åsane. Hva tenker du om det?
– Jeg så det, og synes det blir litt enkelt å komme med egne innspill, i stedet for å lytte til den store utredningen Jernbaneverket har gjort.

Fremføringen av Bybanen mot Fyllingsdalen medfører at Jernbaneverket må flytte virksomheten på Mindemyren, der de i dag hovedsakelig mottar nye biler som kommer med jernbane fra Drammen. For å håndtere dette i fremtiden legges det nå opp til en svært kostbar oppgradering av terminalen på Nygårdstangen, noe som betyr at byutvikling av dette området vil bli skutt frem i tid.

– Trykket nå bør være på godshavnen, og ikke ny godsterminal.

– Dette understreker ytterligere at trykket nå bør være på godshavnen, og ikke ny godsterminal, mener Barth, som samtidig synes det er ille at man her har vært nødt til å legge seg på en tungvint og unødvendig dyr løsning, med midlertidige investeringer i hundremillioners-klassen.

– Kan flyttingen utsettes frem til det bygges ny jernbaneterminal?
– Nei. Bybanen har raskere gjennomføringskrav, så flyttingen tvinger seg frem.

dokken3
NY SENTRAL BYDEL: Den 250 mål store Dokken-tomten ligger sentralt til på den sydvestlige delen av halvøyen som utgjør Bergen indre by, med resten av byen innen gangavstand. (Illustrasjon: Asplan Viak, MAD og MIR)

Etappevis flytting

– Hva med å avvente byggingen mot Fyllingsdalen, i og med at bybanetrasé mot Åsane nå er vedtatt?
– Det tror jeg ikke er mulig nå, men jeg er enig i at det ikke er gunstig med denne type mellominvesteringer.

Flyttingen av Oslo havn viste at det er mulig å unngå dette ved å legge inn flere etapper. Løsningen der var å flytte en del av havnen til en ledig havn annet sted, deretter transformere det utflyttede området, og så investere pengene man tjente på det i ny havn.

– En gradvis transformasjon er utrolig mye bedre i et økonomisk perspektiv, siden arealer da kan selges samtidig som de bygges, sier Barth.
– Jeg tror at det er den diskusjonen Bergen nå må inn i. Vi må se etter kapasitet til å ta mellomfasen. Det kan godt være at Bergen havn vil legges til Sletten (Flesland) på sikt, men vi er likevel nødt til å gjøre ting i Bergen sentrum frem til dette.

Feil fokus

– Kan man også tenke slik når det gjelder ny jernbaneterminal?
– Det er mer krevende. Selvfølgelig ville det enkleste vært å flytte den til et nytt sted med en gang, slik at den midlertidige investeringen kunne vært gjort i det området der terminalen skal ligge i fremtiden. Det viktigste nå blir å sikre at arealene på Nygårdstangen kan brukes til andre formål på sikt. Da må form og struktur tilpasses fremtidig bystruktur, og fremføringen av strøm, vann og kloakk må planlegges til et fremtidig gatenett.

– Er det feil å diskutere jernbaneterminal nå?
– Jeg mener det blir feil å bare diskutere det, siden dette er en sak som ruller og går litt av seg selv. Slik jeg ser det, er det Bergen havn som nå trenger et fokus fra våre politikere.

 

Visjon Dokken

dokken fakta
NY SENTRAL BYDEL: «Visjon Dokken» er et forslag basert på flere hundre år med byforskning i verden, justert opp mot lokale bergenske forhold.
  • Denne mulighetsstudien ble initiert av eiendoms-utviklerne EGD Property og OBOS, og i samarbeid med MAD arkitekter, Asplan Viak og ProBiz.
  • Rapporten viser at det kan etableres 3500 boliger og 8000 arbeidsplasser på Dokken.
  • Slik kan Bergen sentrum gjenreises som det sentrale midtpunkt i hele regionens liv.
  • Mange sentrumsområder må transformeres for å nå en slik målsetting. «Visjon Dokken» har skissert mulighetene for en slik utvikling av Dokken, basert på at godshavnen kan og bør flyttes ut av byen.
  • Tilbake ligger en byhavn med ferger, hurtigrute og cruisebåter. Dette åpner for at byen igjen kan komme frem til sjøfronten, samtidig som det frigjøres områder til ny by.
  • Det er 30-35 års perspektiv på utbyggingen. For å realisere prosjektet, må Staten, kommunen og utbyggere må gå sammen om utbyggingsavtaler, overdragelse av arealer og fremføring av teknisk infrastruktur.
  • Rapportens prosjektledere: Christian Joys (Probiz), Lars Clementsen Pedersen (MAD) og Fredrik Barth (Asplan Viak).
  • Mer informasjon: asplanviak.no/prosjekt/11423/

 

 

Del artikkelen i Sosial medier

Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this