– Det visuelle påvirker oss. Hvis du ser et nydelig blomsterbed, velstelt med masse roser i full blomst, så gjør det noe med humøret ditt, sier Morten E. Fredriksen, som nå har alliert seg med byens gatekunstnere for å sette farge på Fyllingsdalen.
Morten E. Fredriksen er eier av eiendomsutviklingsfirmaet Angarde, som har store planer om å utvikle en grønn bydel på området de eier på Spelhaugen.
ARI BEHN-HYLLEST I FYLLINGSDALEN
Utpå høsten i fjor kom han i kontakt med Øistein Jakobsen i StreetArt Bergen, noe som i første omgang resulterte i at gatekunstnerne Bisho Sevillano (Spania), Rochihiro (Spania) og Tegson (Norge) gikk sammen om å lage et seks meter bredt og 15 meter høyt hyllestbilde til Ari Behn – med tittelen «In Remembrance». Dette kom på plass på en av betongveggene til det gamle Biltilsynet i Fyllingsdalen i uken etter at Ari Behn tok sitt eget liv.
Samarbeidet har nå utviklet seg videre. I første omgang er det snakk om å arrangere en egen gatekunstfestival i Fyllingsdalen, der rundt 30 inviterte kunstnere vil få i oppdrag å dekorere en 700 kvadratmeter stor vegg på en gammel trebygning like ved det gamle Biltilsynet.
Det er etablert en egen styringsgruppe (se faktaboks), og festivalen, med det passende navnet «The Wall», skal etter planen avholdes 20.-24. mai (kan bli utsatt grunnet spredningen av koronaviruset).
Bygget Fredriksen ønsker å få dekorert er en brakkeby som Statens vegvesen satte opp midlertidig på begynnelsen av 80-tallet, og som siden er blitt stående. Angarde kjøpte hele området i 2015, men har ikke kunnet ta det i bruk – siden det er snakk om at bybanetraseen videre til Vestkanten skal slå seg inn i fjellet bak brakkebyen – dersom den kommer.
GATEKUNSTFESTIVAL I MAI
– Hvis du ser et nydelig blomsterbed, velstelt med masse roser i full blomst, så gjør det noe med humøret ditt. Slik er det med kunst også. Hvorfor må alt være så grått og trist? Hvorfor kan vi ikke komme med noe som gjør at du stopper opp og tenker?
– Vi har prøvd å leie ut brakkene, men det er ikke så lett. I påvente av at bybanen bestemmer seg kan vi jo gjøre noe kult ut av det, sier Fredriksen.
– Kommer det gatekunst på byggets vinduer også?
– Vi begynte å diskutere det, men vi fant ut at vi dekker de med bygningsplater. Da kan vi kanskje selge disse senere til inntekt for et gatekunstfond eller noe.
– Blir det et stort sammenhengende bilde over hele veggen?
– Det blir tre store motiver som bindes sammen via mange mindre bilder, men basert på samme tema. Drømmen er at vi skal få de til å flyte i hverandre helt opp til toppen av bygget.
– Vil du gjøre noe lignende i det planlagte boligprosjektet på Spelhaugen?
– Vi har vært inne på tanken. Dette blir da en glimrende test der vi kan øve oss litt, gjøre masse feil underveis, og bli kjent med gatekunstnerne. Boligprosjektet vil ha mange døde flater som vi kan gjøre noe ut av; både parken, alle trappeoppgangene, alle kjøreportene og all betongen.
– Er det noen av de mer profilerte gatekunstnerne som skal være med, som AFK, RC, Nimi og Joy?
– Nei, ingen av dem, sier Øistein Jakobsen.
– De får nok profilering. Dette er for de som leverer gang på gang, uten å få samme oppmerksomhet.
– Tanken vår er å slippe til de som egentlig ikke slipper til. Vi vil ha de som er på vei opp, som kanskje kan bli en ny Dolk, sier Fredriksen, som også er kunstsamler – og faktisk eier et av de første lerretene fra den profilerte bergenskunstneren som stod frem under fullt navn (Andreas Hamren Færø) i en BT-artikkel i 2018.
– Hva betyr det å bruke kunst slik du gjør – enten i et boligprosjekt eller i et kontorlandskap?
– Min tanke er at det visuelle påvirker oss. Hvis du ser et nydelig blomsterbed, velstelt med masse roser i full blomst, så gjør det noe med humøret ditt. Slik er det med kunst også. Hvorfor må alt være så grått og trist? Hvorfor kan vi ikke komme med noe som gjør at du stopper opp og tenker?
– Tenker du slik med arkitekturen også?
– Ja. I boligprosjektet vårt skal det være masse vinkler. Hvis du kan se enden av en lang gate, så synes du det er et helvete å gå der. Hvis det derimot er 15 hjørner innimellom, så er det kult og du blir nysgjerrig – du går liksom for å se hva som er bak neste hjørne. Sper du så på med noe kunst innimellom, så gjør det noe med oss når vi går der.
– Hvor kommer kunstinteressen din fra?
– Det bare ble slik. Jeg gikk på min første kunstauksjon i 1975, og begynte å kjøpe kunst.
– Da var du vel 12 år gammel?
– Takk for komplimentet, men jeg var nok litt eldre.
– Hva kjøpte du?
– «Interrogation (what kind of bird are you)» av den tyske kunstneren Max Ernst. Jeg har det fortsatt.
Dette bildet er 147×115 cm stort, og viser en stor og en liten svart strekfigur pÃ¥ en rød bakgrunn. Bildet minner om en barnetegning, og den store figuren kunne gjerne passert som et naivistisk portrett av Fredriksen selv.
– Hvilken type fugl er du?
– Jeg tror jeg er en blanding av spurv og ugle, svarer han, nesten uten å tenke seg om (han har sikkert fundert på det tidligere, siden spørsmålet i billedtittelen er like mye rettet mot publikum som de to figurene på bildet).
– Uglen er stor og tung, har godt syn og god hørsel, gjemmer seg ofte om dagen og trives best om natten, mens en spurv er liten og beskjeden, holder seg i sentrale strøk, flyr lett og enkelt, og er fornøyd med smuler.
NY BYDEL STÃ…R PÃ… VENT
Slik sett skulle begge fuglene passe godt inn i den grønne bydelen han planlegger på Spelhaugen – der Fredriksens spurvenatur stort sett har blitt tilgodesett med smuler i møte med et langsomtmalende byråkratisk møllehjul.
Bergensmagasinet har tidligere skrevet om Angardes planer for området de eier på Spelhaugen, som handler om å skape en ny og levende bydel i det gamle industriområdet.
[PostBlock id=260]
– Spelhaugen skal bli et sted der du kan vandre gatelangs, drikke et glass vin på en fortauskafé, og finne frem til små og spennende butikker, sa Fredriksen da vi intervjuet ham om prosjektet høsten 2017.
Planene gjelder fortsatt, snart to og et halvt år senere, men venter på (….)
– Planene ble sendt til den kommunale Planetaten i 2018, så håpet vårt er å få en uttalelse derfra innen 2022, sier Fredriksen, lett ironisk.
– Du gjør som uglen, og lener deg litt tilbake?
– Jeg har jo ikke noe valg.
– Hvor mange bergensere er det plass til i dette boligprosjektet?
– Det er tegnet med 2500 boenheter. Hvis du sier to personer per boenhet så har du 5000 mennesker. Da har du en liten by. Dersom vi i tillegg klarer å blande aldersgruppene, så har du noe som lever hele dagen. Drømmen her er å få liv i bydelen fra åtte om morgenen til ti om kvelden.
– Har Bergen råd til å vente på dette prosjektet?
– Det må du spørre politikerne og byråkratene om.
UTFORDRINGER MED MILJØGIFTER OG FLOMFARE
Som foreslått, så gjort. Vi tar ballen videre til Mette Svanes, som er direktør for plan- og bygningsetaten i Bergen kommune. Hun stiller seg i utgangspunktet positiv til Angardes forslag, som hun mener er helt i tråd med kommunens overordnete planer, samt planlagt bybane.
Samtidig minner hun om at utvikling av en ny sentrumskjerne bør koordineres med bybanerealiseringen – og bybanen til Spelhaugen er som kjent utsatt.
Et ytterligere problem er at tomten opprinnelig er et myrområde som i en periode har blitt brukt til avfallsdeponi. Angarde har gjennomført en innledende miljøgeologisk kartlegging av avfallsdeponiet. Undersøkelsen viste konsentrasjoner av miljøgifter som overstiger de nasjonale grenseverdiene for den planlagte utbyggingen. Det er også registrert produksjon av deponigass.
– Kartleggingen består av for få jordprøver til å gi et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag, forklarer Svanes.
– Før området kan bygges ut må det avklares hvordan natur og samfunn kan sikres mot skader som følge av miljøgifter og deponigass. I dette skal det inngå en vurdering av sanering av avfallsdeponiet.
Kommunen har avtalt med Angarde at de skal utarbeide et forslag til videre miljøgeologisk kartlegging. Dette forslaget ble mottatt i kommunen like før helgen (19. mars 2020), og Svanes lover at den videre behandlingen av saken har høy prioritet i kommunen.
– Kommunens fremdrift i plansaken har ikke vært helt som forutsatt. Dette skyldes flere faktorer, som skifte av saksbehandler og sykdomsfravær, sier hun.
Det tidligere myrområdet som utbyggingen ligger på har også store utfordringer i forhold til flom. Da området i sin tid ble tilrettelagt for næringsbebyggelse ble Spelhaugbekken – som kommer fra Kanadaskogen – sammen med alt annet overvann lagt i rør under bakken, mens en nær 300 meter lang strekning i dalbunnen mellom planlagt bybanestopp og Krokatjønnveien ble anlagt uten terrengfall.
– Dette gir store utfordringer med å sikre den planlagte utbyggingen mot framtidig 200-årsflom, samt med å åpne Spelhaugbekken slik at den kan bli et positivt element i de nybygde omgivelsene.