Thundercat1 Nattjazz
BASSIST MED FLERE STRENGER Å SPILLE PÅ: Den til tider svært humoristiske soulfunken du får på Thundercats siste plate ble nærmest forlatt til fordel for old school jazzrock – eller «fusion».

To trioer med trøkk

Del artikkelen i Sosial medier

PÅ KONSERT: Khruangbin og Thundercat på samme billett? Det hørtes for godt ut til å være sant, men sist onsdag kunne du oppleve begge på Nattjazz. Det ble to svært forskjellige konserter, der fellesnevneren var trioformatet.

Det ble en sen kveld. Etter majestetiske og virtuose konserter med de to toppnavnene, var det tid for mingling i fellesområdet.

Khruangbin /
Thundercat
Nattjazz,
USF Røkeriet,
onsdag 30. mai

Nattjazz er en svært vennlig festival, der selv en middels god konsertopplevelse gjør noe med deg i måten du nærmer deg andre på. Her skiller Nattjazz seg markant fra Bergenfest, siden folk oppholder seg på et mye mindre område. Dette gjør også at det er lett å treffe på kjente, slik at en kveld der lett kan bli mer sosial enn planlagt.

Khruangbin1 Nattjazz
SVALT OG SOMMERLIG: Bortsett fra noen synkrone knebøyings-øvelser, står Khruangbin stort sett i ro på scenen.

Jeg ankom USF Røkeriet kort før Texas-trioen Khruangbin skulle på, og stod som hypnotisert like fra første Hank Marvin-aktige tone fra Mark Speers ikoniske Fender Stratocaster, underbygget av stødig (og ganske laidbacke) komp fra Laura Lee (bass) og Donald Johnson (trommer).

Hvis du sliter med å sove en kveld, anbefaler jeg gjerne å sette på en av platene deres. Ikke fordi det hjelper, men fordi det er en fin lyd å ta med seg inn i natten.

Musikken deres er sval og sommerlig, og fremstår i mine ører mer som et lydbilde enn som låter. Hvis du sliter med å sove en kveld, anbefaler jeg gjerne å sette på en av platene deres. Ikke fordi det hjelper, men fordi det er en fin lyd å ta med seg inn i natten. De spiller slik uanfektet, som om det er noe de kunne ha gjort ved siden av andre ting.

Slik er musikken deres også. Ja, den er engasjerende; suger deg på en måte inn, samtidig som den er helt perfekt til å ha i ørepluggene (ja, jeg har prøvd) når du støvsuger eller utfører andre slike nødvendige men akk så kjedelige oppgaver. Tre låter inn snakker Mark endelig til publikum. «Hello, Norway. We are from Houston, Texas» opplyser han, før de fortsetter et sted like ved siden av der de slapp.

De låter litt som The Jimi Hendrix Experience pakket inn i et ekkofylt lydbilde ala Hank Marvin og The Shadows (dette blir svært tydelig litt senere i konserten, når Mark svinger innom en kort snutt av Apache).

Melodiene deres gir umiddelbart en slags gjenkjennelses-effekt, uten at du klarer å huske dem i øyeblikket etter. Laura nynner ordløst til flere av låtene, eller skal jeg skrive «skriker lavmælt», mens Mark følger opp med noen mumlende tekstlinjer som er vanskelige å få tak i.

Nå har jeg ikke nevnt trommeslageren, som er en røslig afroamerikaner iført en fargerik skjorte.

Melodiene deres gir umiddelbart en slags gjenkjennelses-effekt, uten at du klarer å huske dem i øyeblikket etter.

Det er ikke mye å si om ham, annet enn at han holder beaten, kraftig og til stede, uten å vandre utpå noen som helst pyrotekniske overdrivelser. Ikke en gang når Mark mot slutten introduserer ham som «the powerhouse», gjør han noe annet enn å holde beaten. Ingen drumroll her.

Settet består av en fin blanding av låter fra begge albumene deres, i tillegg til at vi får den tidlige B-siden Bin Bin – og en spesiell medley som åpner med en bit fra Dr. Dre’s The Next Episode – og, helt passende på årets varmeste dag, avsluttes med Kool & the Gangs Summer Madness.

Khruangbins settliste

  1. Come Me Quieres
  2. Dern Kala
  3. Friday Morning
  4. August 12
  5. White
  6. Two Fish and an Elephant
  7. Lady & Man
  8. Evan Finds the Third Room
  9. White Gloves
  10. Medley: Next Episode / Good Day / Regulate / G-Thang / Summer Madness
  11. Maria También
  12. Bin Bin
  13. People Everywhere

En halvtime etter at Khruangbin har gått av scenen, er det tid for Stephen Lee «Thundercat» Bruner, tidligere bassist i trashmetal-bandet Suicidal Tendencies, som nå har restartet karrieren som en funky soulsanger slash jazzbassist. Dette er også en trio, men der stopper alle likheter.

Indiemusikk er vel og bra, likeså folk som nekter å bli for gode på et instrument. Men det er også noe dypt fascinerende med folk som befinner seg i den andre enden av skalaen.

Sammen med Dennis Hamm (el-piano og synth) og Justin Brown (trommer) gir han oss halvannen time med høylytt og virtuos jazzfunk. Trommisen spiller med høyt tempo og stor kraft, tangentmannen veksler mellom jazzpiano og boblende spacesynth, mens Thundercat selv danser rundt med en seksstrengers bass/elgitar (ja, det er virkelig to instrumenter i ett, og slik spiller han den også).

På et tidspunkt tenker jeg at dette er summen av alt vi reagerte på i punk-generasjonen: velspilt og virtuos jazzrockfunk, spilt med overmenneskelig hurtighet, men i bunn og grunn ganske sjelløst – med enkelte hederlige unntak (John McLaughlin, Miles Davis, Headhunters). Er alt virkelig tilgitt nå, 40 år senere?

Ja, selvfølgelig, hele den diskusjonen var tross alt en stor hype, ledet av NME og fanzinekulturen. Indiemusikk er vel og bra, likeså folk som nekter å bli for gode på et instrument. Men det er også noe dypt fascinerende med folk som befinner seg i den andre enden av skalaen.

Dersom du kom på Nattjazz for å gjenoppleve fjorårets album Drunk, så ble du sannsynligvis skuffet. Den til tider svært humoristiske soulfunken du får der ble her nærmest forlatt til fordel for old school jazzrock – eller «fusion», som var ordet som den gangen vekselvis ble brukt som skjellsord og hyllest, avhengig av hvem du snakket med.

BILLEDSERIE FRA KONSERTENE

Khruangbin
Khruangbin

Khruangbin
Khruangbin

Khruangbin
Khruangbin

Khruangbin
Khruangbin

Khruangbin
Khruangbin

Khruangbin
Khruangbin

Khruangbin
Khruangbin

Khruangbin
Khruangbin

Khruangbin
Khruangbin

Khruangbin
Khruangbin

Khruangbin
Khruangbin

Thundercat
Thundercat

Thundercat
Thundercat

Thundercat
Thundercat

Thundercat
Thundercat

Del artikkelen i Sosial medier

Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this