folkehelse1
BERGENSERNE TRIVES GODT I SINE NABOLAG: – Det er ingen områder i Bergen der det er lav tillit eller lite trivsel, sier kommuneoverlege Finn Markussen, her fra presentasjonen av rapporten på konferansen «Folkehelse i Bergen 2019» på Scandic Bergen City.

Store forskjeller, men mye trivsel

Del artikkelen i Sosial medier

Folkehelseoversikten viser at det er til dels store forskjeller mellom ulike områder i Bergen, men kommuneoverlege Finn Markussen kan likevel konkludere med at de fleste innbyggerne trives godt.

Det er fjerde gang den kommunale folkehelseoversikten om levekår og helse blir lagt frem, og kartleggingen har økt i omfang siden starten i 2008. Den nye rapporten er på nesten 100 sider, og tar for seg alt fra hull i tennene til lån av bøker på bibliotekene.

– Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å fremme helse og forebygge sykdom, forklarer Annette K. Servan, som jobber som folkehelserådgiver i Bergen kommune.

– Kommunen har et stort ansvar. Det handler ikke om én spesiell sektor eller tjeneste, men om å bruke alle virkemidler vi har til rådighet, forteller hun.

51 LEVEKÅRSOMRÅDER

– Politiet er også interessert i rapporten, og så får vi se hva politikerne bruker den til. Det er jo dét som til sist er avgjørende,

Bergen kommune har derfor etablert et folkehelsenettverk der alle byrådsavdelinger er representert, og folkehelseoversikten tar for seg et bredt spekter av temaer som påvirker helsen vår. Nytt av året er at det også er sett på hvordan innbyggerne selv opplever egen helse.

Det meste av informasjonen er fordelt på 51 levekårsområder, slik det er gjort også i de tidligere rapportene – som ble kalt levekårsrapporter. Hensikten er å gjøre det enklere å sette inn lokale tiltak.

Forskjellene mellom ulike områder kan være betydelig: Andelen femåringer som ikke har hatt hull i tennene varierer fra 53 prosent i Ytre Arna til hele 97 prosent i Morvik.

Når 8. klassinger blir spurt om sine søvnvaner, viser det seg at 44,2 prosent på Kronstad sover for lite, mens ikke en eneste fra Breistein svarer det samme. På spørsmål om de har psykiske plager eller vansker, svarer bare 4,1 prosent av 8. klassingene på Nyborg bekreftende, mens tallet for Solheim sør er hele 45,8 prosent.

STADIG FÆRRE RØYKERE

Foreldre som røyker er en annen faktor som blir målt, og der varierer det fra null i Fjellsiden sør til 24,6 prosent i Gullfjellet. Totalt har imidlertid andelen røykende foreldre blitt kraftig redusert siden 2013.

Deltakelse i samfunnet kan være viktig for den enkeltes helse og velvære, og det er undersøkt hvor mange barn mellom seks og femten år som ikke har deltatt i noen organisert aktivitet de siste fire månedene. Variasjonen er stor, fra ingen i Hordvik til 30,2 prosent på Espeland.

folkehelse2
KOMMUNENS FOLKEHELSEARBEID: – Det handler ikke om én spesiell sektor eller tjeneste, men om å bruke alle virkemidler vi har til rådighet, sier folkehelserådgiver Annette K. Servan.

Økonomi blir trukket frem som en viktig forklaring på forskjellene.

– Forekomsten av lavinntektsfamilier varierer mye innen kommunen. Det å ha lite penger påvirker både helse, trivsel og deltakelse, sier kommuneoverlege Finn Markussen.

Forskjellene mellom ulike områder i Bergen er stabile over tid, på tross av flere år med områdesatsing nettopp der problemene er størst.

– Det er ikke de samme menneskene som bor der nå som for ti år siden, men det er likevel stabile forskjeller mellom områdene, forteller Markussen.

BYDELSVISE FORSKJELLER

Områdesatsing handler mer om å få folk til å trives og delta i lokalmiljøet, mens forskjellene i stor grad har sammenheng med utdanning og inntekt.

– Vi ser en større andel lavinntektsfamilier i Arna, Ytre Arna og Solheim nord, ikke fordi de som bor der har blitt fattigere, men på grunn av tilflytting, sier kommuneoverlegen, og peker på boligpriser og kommunale utleieboliger som forklaringer på hvorfor noen områder ser ut til å tiltrekke seg beboere med lavere inntekt.

Det er også et generelt trekk at helsen er bedre med mer utdanning, og at de med høyere utdanning lever lenger. Bildet må imidlertid nyanseres; i Bergenhus er det åtte års forskjell mellom forventet levealder for grupper med eller uten høyere utdanning, mens forskjellen er på tre år i Arna.

Vi kan dermed si at de som har lavere utdanning lever lenger i Arna, noe som kan ha sammenheng med at forskjellene internt i bydelen generelt er mindre enn i sentrum.

– Det er ikke bare sosioøkonomi som betyr noe, men også hvor store forskjeller det er mellom folk, forklarer Markussen.

BIBLIOTEKENE BETYR MYE

Økonomi er ikke alltid avgjørende, og bruk av biblioteker er et eksempel på det. Barn i Loddefjord låner like mye som barn på Nattlandsfjellet. Kommuneoverlegen er opptatt av biblioteker som steder for å treffe folk og lære.

– Biblioteker kan bidra til å kompensere for økonomiske forskjeller, sier han.

Selv om hensikten med folkehelseoversiktene er å finne ut hvor utfordringene er, finner vi også mange lyspunkter. 79 prosent av innbyggerne i Bergen sier at de selv har god helse, 75 prosent av bergenserne trives godt i sine nabolag, og nesten 85 prosent svarer at de føler stor grad av trygghet i nærmiljøet sitt.

– Det er ingen områder i Bergen der det er lav tillit eller lite trivsel, sier Markussen.

Han viser til at på trivsel, trygghet og tillit er det ikke så store forskjeller mellom områdene som på andre felter.

– De fleste trives altså i Bergen?

– Ja, det kan en si.

Kommuneoverlegen er fornøyd med at det er stor interesse for folkehelseoversikten, og ikke bare fra pressen.

– Politiet er også interessert i rapporten, og så får vi se hva politikerne bruker den til. Det er jo dét som til sist er avgjørende, avslutter Markussen.

Mer informasjon: Se Bergen kommunes hjemmeside.

Del artikkelen i Sosial medier

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this