– Vi er i knestående

Del artikkelen i Sosial medier

– Vi har kommet opp i knestående. Det er en lang vei å gå, sier Rune Soltvedt og Vibeke Johannesen i Brann.

Johannesen og Soltvedt har begge vært i klubben siden 2005. Hun jobbet i markedsavdelingen, han var trener i utviklingsavdelingen. Vibeke tok over jobben som daglig leder etter Roald Bruun-Hanssen på permanent basis i 2015. Samme år ble Rune Soltvedt ansatt som sportssjef.

TØFF ERKJENNELSE

Brann hadde rykket ned i Obosligaen. Fotball-Bergen var lammet. Hvordan kunne det skje? Og hvordan skulle klubben reise seg?
– Først og fremst måtte vi erkjenne klubbens status. I begynnelsen var det tøft å faktisk erkjenne hvor store utfordringer vi hadde; de var kanskje større enn vi hadde sett for oss, innrømmer Vibeke Johannesen.

De to lederne er ikke ukjent med temperatursvingninger; i 2014 kokte det i regnbyen.

Hun og Soltvedt møter oss inne på Stadion, høyt oppunder taket. Det har regnet gjennom natten og formiddagen, og Bergen opplever et plutselig væromslag, temperaturen stiger fem grader i løpet av en halv time. De to lederne er ikke ukjent med temperatursvingninger; i 2014 kokte det i regnbyen. Brann rykket ned. Stoltheten fikk seg en knekk.
– Vi måtte finne tilbake til kjernen og sjelen til klubben. Vi måtte definere verdiene våre. Og vi måtte få et fundament på plass.

FRITT FALL

Men bunnen var ikke nådd. For våren 2015 kom det famøse årsmøtet der Kjell Tennfjord ble valgt til ny styreleder, for så å trekke seg samme kveld, og klubben måtte kalle inn til ekstraordinært årsmøte fjorten dager senere. Sportslig gikk det heller ikke bra, og ingenting tydet på at Rikard Norling skulle løfte Brann opp igjen i Tippeligaen.

– En av de største utfordringene vi hadde etter nedrykket og årsmøtet som vi alle husker, er at det er utrolig mange som er glade i klubben og har ulike fasiter på hva som er viktig. Vi forvalter noe som mange føler eierskap til. Vi er Brann, Bergens stolthet. Vi måtte samle alle kreftene i og rundt klubben, finne tilbake til kjernen og samle oss rundt noe, sier Branns daglige leder.

– Visjonen vår er at gullet skal hem. Og når gullet kommer hem skal vi ha fulle tribuner, vi skal være viktig for næringslivet i Bergen, og vi skal være en klubb som mange elsker, og som mange hater å spille mot.

– Hva med omdømme til klubben? Hvor skadet ble dere i 2014?
– Tidlig i 2015 gjorde vi en undersøkelse gjennom Brandity. Det var interessant og rørende å se hvor sterkt Brann står i Bergen, til tross for situasjonen vi stod i å. Spontane assosiasjoner var: Engasjement, Bergen, lidenskap, dårlig ledelse, glede, skuffelse.
– Vi hadde nok ikke det beste omdømme der og da, men vi har en enormt sterk merkevare, sier Johannesen.

Historien kjenner de fleste: Rikard Norling måtte til slutt erkjenne at han ikke klarte å løfte laget. Sent i mai i 2015 ble Lars Arne Nilsen, en stril fra Sotra, hentet inn som redningsmann. Han hadde allerede klubbens definerte verdier i blodet, og gjorde grep fra dag én. Det ble ikke bare opprykk; Brann ligger på sjetteplass i det spillerne nyter en sommerpause – ett poeng bak Molde på bronseplass.

– DET ER NÅ DET BEGYNNER

– Er dere friskmeldt?
– Nei, på ingen måte. Vi har tatt noen viktig steg det siste året, sportslig, økonomisk og administrativt. Det går ikke an å gå fort frem med en slik jobb. Jeg er selv en utålmodig person, men vi må ta riktige valg hver eneste dag. Og ikke slippe oss nedpå. Vi kan ikke tro at det begynner å bli lettere fremover; det er nå det begynner, sier Johannesen.

– Eg trur folk ser at me spring sokkane av oss.

– Til tross for få scorede mål og fokus på defensiv trygghet, virker det som om dere har «goodwill» på tribunen?
– Husk at vi fikk kjeft da vi rykket ned i 2014; vi fikk beskjed om at vi trente for lite og løp for lite og da vi hadde evaluering etter sesongen, var det vondt. Men samtidig viktig, slik at vi så hvor vi sto. Vi har jobbet mye med hvordan vi ønsker å fremstå, og jeg må berømme trenere og spillere, sier sportssjefen.

– Eg trur folk ser at me spring sokkane av oss, sier Stanghelle-karen.
– Det har noe med moral å gjøre. Vi blør for drakten. Ingen elsker og dyrker det mer enn Bergen. Vi vet at så lenge vi løper så aksepterer folk at  du taper en kamp. Vi må ha supporterne og byen med oss, for dette som vi har her er unikt for Bergen.

– Vi må ha en kultur der alle kjenner de kravene som gjelder, og vi må forstå at kravene er der for at vi skal utvikle oss. Nå har vi kommet opp i knestående. Det er en lang vei å gå, og hvis vi tror at vi er bedre enn vi er så får vi på trynet og blir slått ned igjen, og det må vi unngå. Det unngår vi ved å bygge et fundament, skape en kultur slik at uansett hvem som kommer inn av spillere, så merker de at: Oj, dette er Brann, her stilles det krav, her er det en spesiell kultur og dette vil jeg bidra til å utvikle, sier Soltvedt.

– Når du kommer til Brann og tar på deg den røde drakten så skal du merke forskjellen, du skal merke at du blir bedre når du drar drakten over hodet. Men det forutsetter at du tar konsekvensen av at det ligger mye hardt arbeid bak. Sjølsagt.

– LOJALITETEN ER DET VIKTIGSTE

– Hvor viktig har Lars Arne Nilsen vært?
– Han har satt kulturen ut i livet, jeg kan ikke få skrytt nok. Han har det i seg.

– Jeg kan ikke huske å ha sett Brann så gnien og gjerrig noen gang? I kamp etter kamp. Har Brann endret karakter?
– Jeg har gått på Stadion siden jeg var liten, og som alle andre har jeg hatt mange nedturer. Vi har underholdt, men vi har også sviktet. Som det heter i boken til Jan Erik Larsen: «Fra mål til ytterste fortvilelse»; det er jo i dette spennet Brann-historien befinner seg. Det er jo slik det har vært, sier Soltvedt.

– Lars Arne møtte en gruppe nesten uten selvtillit. Det var en kjempestor utfordring. Me lakk so ei sil.

– Vi vil angripe vi, sjølsagt. Vi vil skape sjanser og vi vil skape gode øyeblikk, men vi må stikke fingeren i jorden og se hvor vi er. Vi rykket ned. Det å rykke opp igjen fra Obosligaen er faktisk en prestasjon. Lars Arne møtte en gruppe nesten uten selvtillit. Det var en kjempestor utfordring. Me lakk so ei sil, sier Soltvedt.

Sportssjefen påpeker at laget måtte være defensivt organisert på en helt annen måte. Han mener klubben har bygget opp og skapt et annet lag, men lojaliteten er det aller viktigst.
– Der vil jeg fremheve spillerne. Samspillet mellom trenere og spillere er unikt. Spillerne gjør det de får beskjed om og er dønn lojale mot planen. Det har vært undervurdert. Vi ligger i en ramme nå, og er nesten umulig å trenge gjennom. Det er spillerne som gjennomfører dette, men Lars Arnes stemme, Lars Arnes tyngde, hans faglige styrke skinner gjennom hele veien, påpeker Soltvedt.

Vibeke skyter inn:
– Og så kommer han aldri til å bli fornøyd. «Vi må jobbe videre», sier han alltid.

– Vi gleder oss når vi vinner, men vi får ikke lov til å glede oss for lenge. Du vinner ikke fotballkamper hvis du kun skal ligge og sole deg etter den forrige seieren. Du må gjenskape. Og der er Lars Arne nådeløs, sier Soltvedt.
– Og vi elsker det, smiler Vibeke.

– Hva med ny spiss? spør vi.
– Vi tenker alltid på å bli bedre, det er en del av en fotballklubbs dynamikk at spillere kommer og går. Og hvis du ser på de vinduene vi har vært gjennom, så har det skjedd en del, selv om vi ikke har så mye å rutte med. 

– VI HAR KRANGLET OG SLÅSS

– V har ikke penger på bok, og vi kan ikke love noe. Men det skjer ting hele tiden. Vi er i rød sone, og det kan vi leve med i de tre årene som vi har muligheten til å være i den sonen. Vi skal være ansvarlig, men vi skal også skape vekst og begeistring; begeistring skaper inntekter. Og ser du på hva Soltvedt’n har fått til i vinduene, så skal du ikke se bort i fra at han klarer det igjen, sier Johannessen.

– Du søker alltid, men det er ikke alltid kjøp som er løsningen. Vi mener at vi har de spillerne som vi trenger hos oss i dag, men vi søker hele tiden etter å bli bedre, og vi ser også om det er mulig i dette vinduet. 

– Uten penger på bok. Hvor vanskelig er det?
–  Vi har kranglet og slåss og vært så forbannet på hverandre så mange ganger i disse vinduene, men vi klarer å lirke noe ut av disse situasjonene til slutt, sier sportssjefen.
– Husk også at Lars Arne er en offensiv trener. Men det tar tid. Jeg er helt overbevist om at vi kommer til å fremstå på en helt annen måte offensivt utover høsten.

Og da kan temperaturen på tribunen stige ytterligere noen hakk. Selv om den så langt, uten festfotball til tross, egentlig har vært upåklagelig.

KOKALELE MED SUPPORTERNE

– Støtten fra supporterne har vært unik. Vi har en sterk følelse av at vi er sammen om dette. Klubb, supportere og Bergen by. Det er ikke tilfeldig at vi har innført kokalele ute sammen med supporterne, påpeker daglig leder.

– Du har ikke spilt fotball før du har spilt i Brann.

– Det betyr mye for oss på sport. Det er et bånd mellom oss og publikum, og støtten betyr enormt mye.  Vi ønsker å vinne fotballkamper på en fullsatt stadion.  Dette snakkes det om i garderoben også; vi skal vise publikum at vi jobbet livet av oss for drakten, og det er det som betyr noe.

Rune Soltvedt tar en pause, før han setter øynene i oss.
– Jeg sier det i samtalene med alle spillerne som vi ønsker å knytte til oss: Du har ikke spilt fotball før du har spilt i Brann.

RISIKO FOR TILBAKEFALL

– Sportslig er de friskmeldt. De er solide defensivt og det er umulig å se for seg at de nå kan rykke ned. Da er serie-sesongen uansett en suksess. Økonomisk er de ikke friskmeldt, og jeg tror det er urealistisk selv med en lang horisont. Gjelden på Stadion er meget tyngende for klubben, kommenterer Anders Pamer, sportsjournalist i Bergens Tidende.

Han følger Sportsklubben Brann tett, og er ikke i tvil om trenerens betydning.
– Det avgjørende sportslige momentet har vært at Lars Arne Nilsen har bygget laget bakfra. Han har fått på plass en defensiv plattform. Brann er vanskelige å bryte ned. Hvor viktig han er, er vanskelig å si. Men han er sentral. Han har så langt trykket på de riktige knappene til riktig tid. Nå gjenstår det vanskeligste: Å lage et angrepsspill og å vise seg som stabile over tid, påpeker BT-journalisten.

– Har laget endret karakter under Nilsen? Gnien og gjerrige i kamp etter kamp?

– Ja, så til de grader. Brann har aldri vært gjerrige og knipne. De har aldri vært forutsigbare. Nå spiller de tilnærmet likt fra kamp til kamp, de presterer noen lunde det samme i hvert oppgjør, de slår lagene de skal slå og taper mot dem de bør tape mot. De jobber hardt for hverandre. Og de sliter med å angripe og spille morsom fotball. Tidligere har det vært andre kvaliteter, de har vært offensive og lekk bakover. Morsomme, men uforutsigbare.

– Kan vi håpe på medalje nå? Mangler de ikke en goalgetter?
– Nei. Da er man i overkant optimistisk. Jeg synes ikke de mangler en goalgetter, de har flere. Men de kommer knapt til sjanser, og da hjelper det lite hvem som spiller spiss. De har potensiale på den måten at de har spennende spillere på benken i Larsen, Skaanes, Vega – som alle er langt bedre offensivt enn defensivt. Disse kan Nilsen benytte hvis han ønsker å ta mer risiko fremover, mener Pamer.

Davy Wathne er Brann-fan, men nøler ikke med å sette Sportsklubben i Idrettsveien på plass dersom han mener det er berettiget. Nå synes han å se bedring.
– Brann er oppegående, men med nedsatt immunforsvar og høy risiko for tilbakefall, sier Davy Wathne.

– Nedrykksjokket tvang frem en helt nødvendig justering av selvbildet, og til og med daglig leder måtte innse at Brann på ingen måte er «Fotball-Norges fremste merkevare», men en skjør klubb og en sårbar og vaklevoren organisasjon, sier TV 2-journalisten.

Han roser Brann-treneren.
– Lars Arne Nilsen har med sin trauste jordnærhet fått deler av Brann tilbake til planeten Virkeligheten. Foran seg har han en formidabel oppgave med å oppdra ikke bare spillerne og det sportslige apparatet, men hele klubben og den rød-hvite bergenske folkebevegelen Brann.

– Har spillerne og klubben endret karakter?
– Spillerne og lederne har endret holdning og tilnærming og ligner atskillig mer på et sammensveiset lag med stolthet, samhold og moral. Realismen, selvinnsikten og jordnærheten gjør dem mindre sårbare og mer slagkraftige, men innimellom får en nyttige påminnelser om at det fortsatt er et enormt gap mellom det Brann er og det Brann burde være, sier Wathne.

– NEDRYKKET SKAPTE ENDRINGEN

Tormod Bergersen fulgte hvert eneste steg Brann-spillerne tok da de rykket ned i Obosligaen i 2014, for så å kjempe seg tilbale i Norges øverste liga. Han går ikke med på friskmelde Brann.
– Nei, men de er på bedringens vei. Sportslig har de skapt et bedre fundament enn de hadde ved nedrykket. De har en klar spillestil defensivt, men har fortsatt mye å gå på offensivt. Økonomien er fremdeles ikke god, men klubben følger en handlingsplan. Det vil ta flere år å rette på økonomien.

­– Hva har vært avgjørende?
– Samling i «bånn» etter nedrykket. En gjorde grep med spillerstallens sammensetning og moral, med trener, med spillestil og med den økonomiske situasjonen. Sånn sett kan man faktisk si at nedrykket etter 2014-sesongen, skapte den endringen klubben sårt trengte.

– Hvor viktig er Lars Arne Nilsen?
– Han har vært viktig for den sportslige biten. Han har satt spillet i et defensivt system, og fått spillerne til å prestere som et lag. Samtidig har også spillerne tatt grep. De har endret seg mentalt. Det har vært like viktig,

– Det er liten vits i å hente en spiss om en ikke knekker koden for å bruke ham rett.

– Har laget endret karakter under Nilsen?
– Spillestilen er helt annerledes, men jeg tror like mye det er spillerne selv og omgivelsene rundt som har endret karakter. Forventningene er ikke skrudd i taket. Alle har en mer faktabasert tilnærming til Brann. På banen ser vi et lag som ikke skaper all verden fremover, men som er «potte tett» bakover. Det er ikke særlig underholdende, men på grunn av nedrykket i 2014 og den elendige starten i 2015 er det godtatt akkurat nå.

– Anders Pamer skriver i BT at laget har potensiale nok, og ikke egentlig trenger å forsterke. Hva mener du?
– Jeg tror Brann trenger en ny spiss, men det er liten vits i å hente en spiss om en ikke knekker koden for å bruke ham rett. En spiss må få sjanser, og han må være effektiv. Se hvordan Åsane bruker Geir André Herrem. De spiller utelukkende på hans styrker, og lykkes med det. Nøkkelen for å få en spiss til å fungere er å plassere ham i posisjoner for å lykkes. Det sliter Brann med akkurat nå, sier Tormod Bergersen.

Del artikkelen i Sosial medier