– Vårt utgangspunkt er at vi kan snakke med alle. Vi vil ta de samtalene som er nødvendig etter valget, og se hvor vi får mest gjennomslag for våre saker, sier førstekandidat for Bergen Senterparti, Ove Sverre Bjørdal.
Det gode gamle Bondepartiet markerte seg tidlig som et parti som kjempet mot sentralisering og for bedre vilkår for distriktene og primærnæringene. Navneskiftet til Senterpartiet kom i 1959, etter at landsmøtet slo fast at partiet ikke lenger var en fagbevegelse for bønder, men et selvstendig parti i det politiske sentrum mellom de borgerlige og sosialistene.
Senterpartiet er på mange måter Norges mest pragmatisk orienterte parti; en egenskap som kan vise seg svært gunstig i byrådsforhandlingene i Bergen etter årets kommunevalg.
Senterpartiet har markert seg som et sterkt Nei til EU-parti. Under stortingsvalget i 1993, da EU-striden stod på som verst, ble de det nest største partiet – med 32 av de 165 mandatene. Oppslutningen har siden vært synkende, men med et lite oppsving under sist stortingsvalg, da de fikk 10,3 prosent av stemmene. Prognosen foran årets kommunevalg i Bergen sier tre prosent, med mulighet for to mandater i bystyret.
SNUR SEG ETTER VINDEN
Politisk har de beveget seg fra opprinnelig å være et borgerlig parti, videre til nesten alene å ha definert sentrum i norsk politikk, til at de i dag oppfattes som både til venstre for Arbeiderpartiet og til høyre for Høyre – alt etter hvilken sak man snakker om.
På mange måter er de Norges mest pragmatisk orienterte parti; en egenskap som kan vise seg svært gunstig i byrådsforhandlingene i Bergen etter årets kommunevalg.
– Denne gangen har vi ikke tatt standpunkt til hvilket byråd vi kan tenke oss å være en del av, bekrefter Ove Sverre Bjørdal, som er partiets førstekandidat i Bergen.
– Politisk er det vel mest naturlig for dere å samarbeide med et byråd utgått fra Arbeiderpartiet?
– Som sagt så er det ikke naturlig for oss å gå ut og peke på et byråd i den politiske situasjonen som er nå.
– Kanskje ikke for dere, men det er vel interessant for velgerne å få vite noe om dette?
– Vårt utgangspunkt er at vi kan snakke med alle. Høyre har selvsagt noen saker vi ikke kan være med på – som konkurranseutsetting av sykehjem – og det er også helt klart at historisk så har vi fått mye mer gjennom ved å samarbeide med Arbeiderpartiet. Vi vil ta de samtalene som er nødvendig etter valget, og se hvor vi får mest gjennomslag for våre saker.
– Kan dere sitte i et byråd som vil skrinlegge Bybanen mot Åsane?
– Vi har vedtatt at vi ikke ønsker å bygge bybane til Åsane i kommende periode. Jeg skal ikke legge skjul på at det var en uenighet i partiet om dette, men jeg skjønner veldig godt at mange opplever at det ble for krevende slik nivået nå er på bompengeinnkrevingen. Vi vil ikke forplikte oss til å bygge Bybanen videre mot Åsane nå dersom det medfører økte bompenger.
– Så det betyr at dere ikke vil ha noe imot å sitte i byråd sammen med FNB?
– Det er en annen diskusjon. De vil fjerne ytre ring. Vi har stemt for ytre ring, og ser ikke muligheter for å fjerne den, siden den skal betale for allerede igangsatte prosjekter. Bergen sitter med fem milliarder i gjeld knyttet til Bybanen og veiprosjektene – og den gjelden må betjenes. Det er heller ikke rom for å ta opp mer lån, slik at gjelden kan forskyves frem i tid. Men om regjeringen kommer med mer penger, så vil vi vurdere det.
– Det betyr vel at dere også er motstandere av bybanetrasé langs Bryggen?
– Ja, vi har sagt at dersom Bybanen til Åsane skal bygges, så går vi inn for alternativet med å legge den i tunnel. Den blir sannsynligvis noe dyrere, men rent samfunnsøkonomisk tror jeg at det er bedre å bygge en tunnel fra Peter Motzfeldts gate ved Rådhuset til Amalie Skrams gate i Sandviken – og videre til Åsane derifra, delvis gjennom fjell.
– Vil Sandviken få bybane med en slik løsning?
– Ja. Meningen er at man skal forlenge Fløyfjellstunnelen til Eidsvåg, og bygge en rampe slik at trafikken innover til sentrum skal bli enveiskjørt via Sandviken – mens det andre løpet skal brukes til bybane og sykkelvei. Vi vil da oppnå redusert trafikkbelastning i sentrum, sett i sammenheng med at Bryggen skal bli bilfri.
– Hva skjer da når det ene løpet i Fløyfjellstunnelen blir stengt?
– Da kan vi snu det ene kjørefeltet, slik at vi kan ha trafikk begge veier gjennom det tunnelløpet som er åpent.
– Dere vil altså ikke ha mer bompenger, men dere vil heller ikke redusere de. Hadde det vært mulige å legge inn noen fritaksordninger?
– Nei, det er upresist. Bompengene har nådd taket. På sikt vil vi redusere nivået. Ved innføringen av ytre ring ble nivået for høyt for mange. Vi ser det som vanskelig å fjerne de uten at regjeringen legger mer penger på bordet. Vi ser også at noen av bomstasjonene har fått utilsiktet stor negativ effekt. Disse bør vi vurdere å flytte, mener han.
– Når vi nå har fått gjennomslag for å gjenopprette bydelsstyrene, så tenker jeg at dette blir en veldig naturlig oppgave å legge dit. Alle kan ikke bli hørt, men jeg tror at når folk får anledning til å være med i prosessen og komme frem med sine synspunkter – så er det også mye lettere å akseptere resultatet.
– Så du hilser bydelsstyrene velkommen, og vil endatil gi de større mandat?
– Lokaldemokrati er en viktig sak for oss. Vi vil at vedtakene skal gjøres så nær folkene de gjelder som mulig, sier han.
– Byparlamentarismen er av natur veldig sentraliserende. Du har et byråd på nå syv personer som avgjør veldig mye i den daglige politikken – og så har du et organ under på 67 bystyrerepresentanter som i varierende grad har vært et rent vedtaksorgan, og bare hatt mindre innflytelse på det byrådet gjør. Bydelene i Bergen har lite direkte politisk innflytelse, til tross for at flere av dem er på størrelse med norske småbyer som Ålesund og Lillehammer.
– Savner du formannskapsmodellen, som gir bystyret større mulighet til å påvirke de politiske vedtakene?
– Vi har hele tiden vært imot å innføre parlamentarismen i Bergen. Bybanen til Åsane hadde vært under bygging i dag dersom vi hadde hatt formannskapsmodellen – der partiene kunne funnet frem til en tverrpolitisk løsning på tvers av blokkene. I en formannskapsmodell kan du samarbeide fra sak til sak og finne løsninger. Dét blir veldig vanskelig i en parlamentarisk modell – der du i prinsippet skal være enig i alle saker innad i byrådskollegiet – og så må du stå for det i bystyret. Det er kjøp og ta.
– Er toget gått for å gjeninnføre formannskapsmodellen?
– Flere av partiene på venstresiden har den med i valgprogrammene. Det er fremmet forlag om å endre dette innen fristen i 2018. Dette kommer opp til votering på det konstituerende bystyremøtet i slutten av oktober.
[PostBlock id=414]
[PostBlock id=411]
[PostBlock id=410]
[PostBlock id=409]
[PostBlock id=408]
[PostBlock id=406]
[PostBlock id=405]
[PostBlock id=404]
[PostBlock id=413]
[PostBlock id=412]
[PostBlock id=403]
[PostBlock id=399]
