– En smittende latter kan være bra å ta med seg både inn og ut av sykehuset. All annen smitte bør bli der den er, sier gatekunstneren JOY, som har gjort et større utsmykkingsarbeid i det nye treetasjers parkeringshuset på Haraldsplass diakonale sykehus.
Bergensmagasinet treffer den populære gatekunstneren mens han er i ferd med å legge siste hånd på noen av de totalt ti bildene som skal være til glede både for pasienter, personale og besøkende på sykehuset.
– Bildene er ikke helt fullført; de representerer mer en skyggeverden, der folk kan lage sin egen versjon basert på det de ser.
Han insisterer på at artistnavnet, motsatt av normen i norsk rettskriving, skal skrives med «store og feite versaler» (store bokstaver), uten å utdype om det er fordi JOY er en forkortelse for døpenavnet hans eller noe annet kryptisk.
Ansiktet er skjult bak en gassmaske når han spraymaler sjablongene, men han tar den av når vi prater med ham. I stedet knytter han et tørkle rundt munnen, slik at han ser mer ut som skurken i en westernfilm enn en utøver innen en av verdens eldste kunstarter.
Bildet er komplett når JOY peker på oss med det aerosol-drevne verktøyet han bruker når han reiser rundt etter mørkets frembrudd, og dekorerer byens vegger med de underfundige bildene han er kjent for, alltid med humor, ofte med rom for ettertanke. Pennen er mektigere enn sverdet, heter det visst. Eller var det sprayboksen?
EKSTRA LATTERMILDE
– Dette er et drømmeoppdrag, sier han.
– Jeg har fått frie tøyler, og kan legge det jeg selv vil i bildene. Resultatet blir som regel best når du selv har kontrollen.
Veidekke, som er entreprenør for bygget, har montert egne stålplater til oppdraget. Vi treffer kunstneren like etter innkjørselen til parkeringshuset, foran en rekke motiver med sprudlende glade mennesker.
– Konseptet har fått navnet «The Big Laugh», forklarer JOY.
– Jeg har googlet bilder av folk som er midt i en god latter, og plukket ut dem jeg likte best. Deretter tegnet jeg ansiktene deres, og gjorde dem litt ekstra lattermilde.
Dette er det femte året JOYs bilder er med og preger bylandskapet, og de er nå å finne mange steder, til irritasjon for noen, men mest til glede.
– Bildene du lager tar gjerne opp fenomener i samfunnet, og er ofte dagsaktuelle. Er du en slags gatens journalist?
– Det er noe gatekunstnere alltid har gjort, men jeg føler meg ikke som en journalist. For meg handler det mer om kjærligheten til den grafiske måten å uttrykke seg på, sier han.
– Den gangen jeg begynte med dette, var det en god del samfunnskritisk gatekunst. Noe av det følte jeg at var overdrevet. Verden er tross alt litt bra også. Summen av et bilde – det det gjør – blir heller ikke større av et hardtslående motiv. For meg er det vel så viktig å gi folk en god følelse, uten at det blir for åpenbart.
FOTOGRAFENS BLIKK
– Bildene dine er ofte emosjonelle også, blant annet flere av de som viser barn?
– Jeg er far selv, er veldig glad i barn, og opptatt av at vi tar dem på alvor. Barn har også en viktig stemme. Det er bare snakk om litt tid før de har en viktig rolle i samfunnet. Jeg synes det er tragisk når barn blir dårlig behandlet. De er tilnærmet rettsløse; det ser vi dessverre ofte eksempler på.
– Er det med fotografens blikk du ser dem?
– Ja, jeg er opptatt av komposisjon. Det er litt av styrken min; det å komponere innenfor en flate. Jeg finner ofte veggen før motivet.
– Er det et verdensbilde eller spesielle verdier du ønsker å få frem i bildene dine? Har du et underliggende budskap?
– Nei, jeg tenker ikke slik.
Fotografen bryter inn i samtalen. De to kjenner hverandre fra før, i og med at Øistein Jakobsen har dokumentert mye av byens gatekunst.
– Det er godhet, sier han.
– «Don’t worry, be happy». Det er mye varme i bildene dine, og jeg har hørt mange si at det er kunst med et godt glimt i øyet.
SAUENE ER TILBAKE
Dette er tydelig i en gammel JOY-klassiker, som også har fått plass i parkeringshuset på Haraldsplass. Bildet av de fire morske sauene, med teksten «Glor du på?», prydet først en undergang ved Ikea Åsane i 2014.
– Det ligger ikke noen stor tanke bak, annet enn at jeg følte at folk gjerne ville se mer av disse sauene.
Den gangen kunne man trygt konstatere at pappkruset rant over for Statens Vegvesen, som fikk malt over bildene med en betonglignende gråfarge. En irritert Ikea-sjef beklaget at Statens Vegvesen hadde tatt seg til rette på møbelgigantens eiendom, og oppfordret derfor JOY til å male de opp igjen.
[PostBlock id=36]
– Jeg fulgte oppfordringen, og dekorerte undergangen på nytt. Men sauene kom aldri tilbake der, forteller han.
Men nå er de tilbake, faktisk er sauekvartetten å se to steder i det svære garasjebygget. På det ene står de oppå hverandre.
– Hehe. Jeg tenkte bildet litt i tråd med animasjonsserien Sauen Shaun; det at det skjer noe uventet, eller at de finner på noe uforståelig, forklarer JOY.
– Det ligger ikke noen stor tanke bak, annet enn at jeg følte at folk gjerne ville se mer av disse sauene.
– Googlet du sauene også?
– Nei, jeg lå på gulvet og tegnet dem på gråpapir. Slik oppstod disse, sier JOY, som fortsatt opptrer med hemmelig identitet, og blir tydelig nervøs hver gang fotografen blir litt for nærgående.
BÅDE LEVEBRØD OG HOBBY
– Hvorfor begynte du med dette?
– Det går tilbake til utstillingen Legal, som var på USF Verftet i 2013. Jeg tenkte at dette var kult, og noe jeg også kunne gjøre. Så jeg begynte å eksperimentere litt. Det første jeg laget, var noen små engler og hekser som jeg sprayet på reperbanen i Sandviken.
– Gatekunsten er i dag blitt kommersialisert, og det er mulig å gjøre gode penger på den. Hva tenker du om det?
– Jeg frykter det ikke, jeg vil heller si at jeg er en foregangsmann der. Noen synes at det er et problem, men jeg reagerer ikke. For meg er det et klart skille mellom det jeg gjør som levebrød og det som er street art. Jeg er så heldig at jeg kan leve av det i tillegg, fordi folk vil ha det.
– Er det noen du ville vegret deg for å jobbe for?
– Jeg vet ikke. Du skal være godt skolert for å komme med kritikk av andres integritet. Alle har svin på skogen. Jeg er ikke et så avansert menneske at jeg kan sette meg til doms over andre.
– Jeg kaller det for «rask kunst». Det er de færreste som stopper opp og bruker tid.
– Kunne du tatt et oppdrag for Statoil, eller Equinor, som de snart skifter navn til?
– Jeg ville nok tenkt meg nøye om. De er en miljøfiende, men det er også et selskap som gjør mye positivt, og skaper mange arbeidsplasser.
– Hva liker du best; å jobbe på oppdrag eller lage kunst ute i gatene?
– Jeg setter et skille mellom det som er blitt mitt levebrød og hobbyen min, som er å løpe i gatene. Det er to sider av samme sak, og jeg har funnet en rytme i det. Det jeg sprayer ute, må ha et kort og konsist budskap, og må kunne settes opp relativt raskt.
– Slik er det vel for publikum også; at budskapet må være raskt nok til at de oppfanger det idet de passerer?
– Ja. Jeg kaller det for «rask kunst». Det er de færreste som stopper opp og bruker tid. Det fine med stensilkunst er at du overlater en del til betrakteren. Bildene er ikke helt fullført; de representerer mer en skyggeverden, der folk kan lage sin egen versjon basert på det de ser.
– Bilder som sprer glede
– Dette blir det fineste garasjeanlegget i byen, slår Terje Steen Edvardsen og Kai Ove Carlsen fast.
Parkeringsanlegget, som ligger i fjellet under og bak Haraldsplass diakonale sykehus, åpnet for to år siden, slik at tomten til det nye sengebygget kunne frigjøres for overflateparkering. Når nytt sykehusbygg åpner 23. oktober, vil det bli tilrettelagt med egen heis opp fra parkeringsanlegget.
PÅKOSTET SYKEHUSBYGG
– Det med gatekunst i garasjeanlegget var vår ide. Vi vil gjerne spre litt glede i fjellhallen, sier Terje Steen Edvardsen og Kai Ove Carlsen, som er styremedlemmer i Haraldsplass venner.
– Når folk kommer på besøk til syke mennesker, er det bra å se noen smilende ansikter på vei inn og ut.
– Det er brukt så mye penger på kvaliteter i det nye sykehusbygget at det ikke var noe igjen til kunst, legger Edvardsen til, halvt på spøk.
– Så de spurte oss i venneforeningen om vi kunne hjelpe til med utsmykking både i sykehuset og garasjeanlegget.
Terje Steen Edvardsen var styreleder for Haraldsplass diakonale sykehus og administrerende direktør for Haraldsplass diakonale stiftelse frem til han gikk av med pensjon i 2013. Nå sitter han som leder av venneforeningen. Utsmykkingen er blitt til takket være gaver de har mottatt fra Sparebanken Sør og Veidekke, som er entreprenør for garasjeanlegget.
– Kjente dere til gatekunstneren Joy fra før?
– Jeg har kanaler inn i kunstmiljøet i Bergen, og hadde hørt om ham, sier Carlsen, som selv har kunstfaglig bakgrunn fra Kunsthåndverkskolen i Bergen og Gøteborg.
[PostBlock id=37]
– Lager du bilder selv?
– Ja, men bare profesjonelt; ikke for moro skyld, sier Carlsen.
Han er nå pensjonist, etter å ha jobbet hele livet i reklamebransjen, blant annet i Plenum Bergen.
– Han åpner hvert styremøte med et eget dikt han har skrevet for anledningen, opplyser Edvardsen.
SMILENDE ANSIKTER
– Hva synes dere om resultatet av utsmykkingen?
– Å, det er blitt flott. Det er glede i bildene hans. Når folk kommer på besøk til syke mennesker, er det bra å se noen smilende ansikter på vei inn og ut.
De to nøler ikke med å slå fast at dette blir det fineste garasjeanlegget i byen, og med et flott moderne sykehusbygg på utsiden.
– Hvordan vil dere ta vare på bildene inne i et garasjebygg, med mye støv og eksos?
– Jeg regner med at de må vaskes regelmessig. Dersom de blir matte og stygge, kommer vi til å be Joy om å renovere dem, sier Carlsen, og legger til at garasjeanlegget er utstyrt med god ventilasjon.
Nå ser de to frem til å utsmykke det nye femetasjers sengebygget, som vil få 170 nye sengeplasser, de fleste på enerom.
– Vårt store prosjekt blir på selve sykehuset. Her skal det bli kunst på alle rommene.
