– Gatekunsten er veldig direkte. Det er meningen at den kjapt skal fange oppmerksomheten til folk som går forbi, sier Christer Holm.
– Jeg kom i kontakt med andre samlere, begynte å gå i gallerier, og oppsøkte gatekunstnere. Det ble bare en interesse som jeg ikke visste at jeg hadde.
Dersom du skulle ha behov for å ta noen av verkene nærmere i øyesyn, ja, rett og slett ta dem inn på din egen stuevegg, så har Christer Holm løsningen for deg. Etter at han ble arbeidsledig i fjor, har han drevet Gategalleriet på fulltid.
Fra et lite lokale i Steinkjellergaten selger han trykk og originaler fra noen av byens beste gatekunstnere. I morgen åpner han en egen utstilling med Argus; en av de aller mest myteomspunne lokale gatekunstnerne.
Falt for Dolk
– Vi har samarbeidet en del tidligere, og nå ønsket han å oppsummere litt av det han har gjort. Jeg er veldig spent på denne utstillingen; jeg tror dette er noe mange har ventet på. For Gategalleriets del blir dette årets utstilling, sier Holm.
Stensilkunstneren Argus er kjent for en egen geometriske stil der bildene er satt sammen av trekanter. Han gjør aldri ting to ganger, så alt som vises frem i utstillingen finnes kun i ett eksemplar. Utstillingen har fått tittelen Rivjern, og har kvinner og kjønnsroller som tema.
– I dagens politiske landskap, med Trump og Putin som statsoverhoder, er kvinners rettigheter på retur. Argus mener også at han ser en tendens til at likestilte kvinner drømmer seg tilbake til 50-tallsestestikk med cupcakes og perfekte hjem.
Argus har også lekt seg med tanken om at dette kan være siste dans under den signaturen. Uansett så blir dette første gang publikum får anledning til å kjøpe arbeidene hans, noe folk har etterspurt like siden 2010.
Dette var også året da Christer Holm kjøpte sitt første bilde signert Dolk.
– Jeg husker at jeg så flere bilder som jeg syntes var kule, blant annet det der et forelsket par holder rundt hverandre, med håndgranater til hode, forteller han.
– Først i 2010 fant jeg ut at jeg kunne kjøpe disse tingene; at det fantes et marked. Jeg kom i kontakt med andre samlere, begynte å gå i gallerier, og oppsøkte gatekunstnere. Det ble bare en interesse som jeg ikke visste at jeg hadde.
Planlegger gatekunstfestival
Fem år senere hadde han samlet så mye privat kunst at han kunne holde en utstilling.
– Jeg kontaktet lokale kunstnere for å høre om de ville være med. Alle sa ja.
Gatekunstnerne savnet et utstillingslokale; samlerne et galleri som fokuserte på gatekunst. Christer Holm selv ønsket å skape oppmerksomhet rundt nye og ukjente gatekunstnere.
Gategalleriet begynte derfor som en popup-utstilling i Kong Oscarsgate, der han løftet frem lokale kunstnere ved å sette dem sammen med internasjonalt og nasjonalt kjente kunstnere som Dolk, Martin Watson, Sandra Chevrier og Pøbel.
Dette var sommeren 2015. Etter å ha drevet Gategalleriet i fire måneder, fikk han et vikariat i oljebransjen, og måtte derfor begrense åpningstiden. Så kom det nedgangstider. Firmaet sa opp 800 personer, og Holm fikk ikke fornyet kontrakten. Han tenkte da at han heller kunne satse på Gategalleriet.
– Jeg har drevet på fulltid siden november i fjor, og håper at jeg kan leve av dette, sier han, og forteller at han ser for seg både utstillinger, minikonserter og etter hvert kanskje en egen gatekunstfestival.
– Bergen har et stort og levende miljø, med mange flinke gatekunstnere.
– Er det ikke et paradoks å flytte gatekunsten inn i galleriene og hjem til samlerne?
– Det kan du si; det er absolutt en interessant vinkling. Samtidig er dette en kunst som folk vil ha. Sett fra min egen synsvinkel, så var det slik interessen min begynte; at jeg så noe som jeg kunne tenke meg å ha i min egen stue.
Inspirasjon fra popart
– Du frykter ikke at en slik kommersialisering ødelegger noe av det spontane i uttrykkene?
– Jeg synes at det er en helt fair deal om noen ønsker å betale, selv om det klart er et poeng at den autentiske biten lett kan forsvinne når man gjør det for penger. Men det kan man si om all kunst.
– Dessuten er dette bare en måte å gjøre kunsten mer tilgjengelig. Gatekunsten forsvinner ikke fra gatene selv om man tar noe av den inn i gallerier, og selv gatekunstnere må kunne få lov å leve av kunsten.
Gategalleriet ønsker både å være en arena der unge kunstnere kan stille ut bildene sine, og et lavterskel sted for publikum, som ikke skal føle at de kommer inn i et hvitt galleri.
– Dette skal være en arena der kunstnerne får treffe publikum på en avslappet måte, i et galleri med fokus på gatekunst, popart og urban art.
– Er popart litt utdatert?
– Det synes jeg ikke. Se på bildene til Sandra Chevrier (gatekunstner fra Quebec, journ. komm.), som bruker tegneserier inn i ansiktene fra ansiktene til figurene, eller Dean «D*Face» Stockton (fra London, blant annet kjent for å ha laget coveret til Christina Aguleiras album Bionic, journ. komm.), som har tatt ansiktene fra Liechtensteins bilder og gjort dem om til hodeskaller. Begge er klare eksempler på moderne popart, der sistnevnte blander det med graffiti.
Anonyme kunstnere
– Mange av disse kunstnerne er anonyme. Hvorfor kan de ikke stå frem som den de er?
– Det har vært tradisjon å være anonym, men det begrunnes også i at det tross alt er ulovlig å spraye bilder på annen manns eiendom, og at bildene står friere i sin kunstneriske kontekst. Dessuten gir det litt mystikk. Du skaper på en måte en karakter, og fjerner fokus fra privatpersonen.
– Er de fleste gatekunstnerne anonyme?
– Det fordeler seg fifty-fifty. Mange som tidligere har vært anonymer, er nå kommet ut av skallet, men bruker fortsatt navnet de ble kjent under. Så har du Banksy, Dolk, AFK og Joy, som er beinharde på anonymiteten.
Gatekunst omfavnes i dag av de aller fleste som et positivt innslag i gatebildet. Unntaket er Statens Vegvesen, som regelrett har gått til krig mot gatekunsten. Dersom en av deres «vegger» blir dekorert, er de straks på pletten med gråmaling og bred pensel.
– Mye fint er forsvunnet på grunn av Vegvesenets nulltoleranse, beklager Holm.
Han viser blant annet til buene under Smørsbroen, som har vært et levende galleri for gatekunstnere, og et større prosjekt i undergangen på Danmarksplass.
– Ironisk nok ble undergangen ganske fin da den ble nymalt, hehe. Men ja, det er en evig kamp. Statens Vegvesen skjuler seg bak at gatekunsten kan være trafikkfarlig, noe jeg synes er å undervurdere bilistene. Jeg tror heller at det holder bilistene mer våken, dersom det er interessante ting langs veien. Forskning viser at monotoni får deg til å miste konsentrasjonen. Se på Lærdalstunnelen, der det er laget til egne soner med visuelle grep.
– Hva betyr gatekunsten i bylandskapet, der folk beveger seg?
– Min mening er at det tilfører gaten noe. Folk blir engasjert; stopper opp og ser, og får et nært forhold til bildene. Bildene gleder nok mer enn de irriterer. Det finnes et stort miljø av folk som fotograferer gatekunst og legger bildene ut på sosiale media. Folk refererer til ting de har sett på gaten. De forstår gatekunsten, den snakker til dem.
Utstillingen «Rivjern», med arbeider av Argus, åpner torsdag 23. mars, og blir stående ut påsken. Gategalleriet holder åpent onsdag-fredag kl. 12-18, lørdag kl. 11-16. Andre åpningstider etter avtale. Mer informasjon: gategalleriet.no
Fakta
Verdens eldste kunstform
- Gatekunst er en voksende kunstform, som stadig fÃ¥r flere tilhengere – bÃ¥de pÃ¥ utøversiden og blant publikum. SÃ¥ er ogsÃ¥ dette en kunst med røtter helt tilbake til begynnelsen av vÃ¥r kultur.
- I den franske Chauvetgrotten finnes vakre hulemalerier av hester og bison laget for inntil 32.000 år siden, mens de mer kjente bildene i Lascauxgrotten «bare» er halvparten så gamle. Totalt er det funnet rundt 350 slike grotter i Spania og Frankrike, noe som sier litt om omfanget.
- Også anonyme politiske ytringer har lang historie, fra en korsfestet Jesus med eselhode risset inn på Palatinerhøyden i Roma (graffiti betyr rissing) til vår tids stensilkunst fra anonyme graffitikunstnere som Dolk fra Bergen og Banksy fra Bristol.
- Sistnevnte plasserte en gang sin egen versjon av et gammelt hulemaleri i British Museum. Tegningen viste en primitiv jeger som dyttet en handlevogn foran seg. Museet ble så begeistret for bildet at de gjorde det til del av sin faste utstilling.
- Banksy har også malt bilder på Israels 670 kilometer lange mur på Vestbredden. Et av bildene viser en stige som går over muren, et annet barn som graver hull i muren.
- En gang skal Banksy ha klatret inn til pingvinene i London Zoo, der han skrev «vi er lei av fisk» på veggen med over to meter høye bokstaver.
- Dolk gjorde aldri noen lignende stunts på Akvariet i Bergen. Den karakteristiske signaturen hans var ellers lenge godt kjent i gatebildet.
- Dolk har i dag trukket seg tilbake fra gatekunsten i Bergen. Heldigvis har han fått mange dyktige og populære arvtagere, blant andre signaturene Argus, Joy, AFK, Skurk, Slava Nemes Matisic, Barnslig, Newton og Forglemmegei.
- Kunsthistorisk er det ikke noe nytt i det å dekorere vegger. Men der det før gjerne var bestillingsverker, slik som fresker og takmalerier i kirker og katedraler, jobber dagens gatekunstnere på eget initiativ, og tar seg til rette der de finner en grå betongvegg.
