– Jeg vil kjempe for å ta profitten ut av velferden, en mer sosial boligpolitikk, og at Bergen kommune skal være raus og inkluderende for alle som bor her – uavhengig av bakgrunn og oppvekst, sier førstekandidat for Rødt Bergen, Sofie Marhaug.
Venstresidepartiet Rødts historie går tilbake til 1973, da Rød Valgallianse ble grunnlagt som valgfronten til Arbeidernes kommunistparti (marxist-leninistene) – forkortet til AKP (m-l).
I 1991 fremstod de som et eget parti, uten tilknytting til AKP (som nå hadde fjernet parentesen i navnet) – men tillot likevel en rekke partier og grupperinger på venstresiden å delta i partiarbeidet – og i 2007 gikk AKP, Rød Ungdom og Rød Valgallianse sammen og stiftet det nye partiet Rødt.
Det er nesten så en skulle tro de hadde studert den sterkt satiriske Monty Python-filmen Life of Brian. I en av scenene der oppfordrer Brian to radikale grupperinger (Campaign for Free Galilee og People’s Front of Judea) om heller å stå sammen i en felles kamp enn å krangle om hvem som først kom på å kidnappe konen til Pontius Pilatus.
– Vi vil ha profitten ut av velferden, som sykehjem og barnehager. Da får vi også mer ut av pengene, siden det ikke er noen som skal ta ut utbytte.
Partiet fremstår i dag som et nytt og moderne parti, og kan vise til stor fremgang de siste årene, – muligens takket være at Bjørnar Moxnes har vist seg som en velformulert og svært karismatisk partileder, men også fordi SV har lagt med brukket rygg etter deltagelsen i den rødgrønne Stoltenberg-regjeringen (2005-2013).
For utenforstående kan partiet til forveksling se ut som nettopp SV, ikke minst fordi også Audun Lysbakken er en mann med både utstråling og talegaver.
– Hvorfor skal vi velge dere foran de andre partiene pÃ¥ venstresiden? spør vi idet vi treffer Rødt Bergens førstekandidat, Sofie Marhaug, en solrik dag i midten av august. Â
– Dersom du er enig i at vi trenger en radikal omfordeling av godene – og at det er interessemotsetninger i samfunnet som handler om klasse, så er Rødt partiet for deg, svarer hun.
– Dere har gått kraftig frem siden forrige kommunevalg, og ligger nå an til å få tre bystyremandater. Hva er forklaringen på det?
– Jeg tror det handler om at samfunnet har endret seg, i den forstand at de økonomiske forskjellene har blitt større – så det er ikke bare fordi Rødt har gjort noe rett, men også fordi samfunnet har gjort noe som krever et rødt alternativ.
– Hva kan dere gi til de som har lite?
– Vi kan slåss for at de får det de har rett på, og for å gi dem mer enn de får i dag. Alle fortjener en lønn å leve av. Det burde være et prinsipp. Dette gjelder også de som er uføre. Alle risikerer på et eller annet tidspunkt å komme i en situasjon der vi trenger sosiale ytelser.
– Regjeringen har gjort det til en kampsak å få flere ut i arbeid, blant annet ved å stille aktivitetskrav til sosialhjelpsmottagere. Hva tenker du om det?
– Erna Solberg og Høyre forstår ikke at det ikke er fysisk mulig for en del mennesker å komme ut i arbeid. Det regjeringen gjør med en slik politikk er at de sier at de som står utenfor arbeidslivet på en måte er uverdige – at de ikke lever opp til standardene – og fortjener å få negative sanksjoner rettet mot seg. Høyre-politikere burde bli kjent med flere mennesker som mottar sosialstønad, og lære seg litt mer om livene deres. Det er ikke så firkantet at du bare kan ha aktivitetsplikt for alle og enhver. Det går rett og slett ikke.
– Høyresiden er også opptatt av skattelette for næringslivet, ut fra en tanke om at et sterkt næringsliv vil bidra til å skape bedre vilkår for folk flest.
– Ja, det kan de si. Men næringslivet er også de folkene som jobber på arbeidsplassene – og de jobber bra med venstresidestyre også. Dessuten er mange av de store næringene i Norge bygget opp gjennom Staten og gjennom kooperasjoner.
– Hva tenker du om privatisering av kommunale tjenester, slik Høyre i Bergen går inn for?
– Kampen mot privatisering av velferdstjenestene er en av de viktigste valgkampsakene for oss i Rødt. Vi vil ha profitten ut av velferden. Både barnehager, sykehjem og andre tjenester er fullt mulig å gjennomføre i kommunal regi. Da får vi også mer ut av pengene, siden det ikke er noen som skal ta ut utbytte.
– Hva er det viktigste dere har fått gjennomslag for i inneværende bystyreperiode?
– Det må være at vi faktisk har sluttet å kaste ut barn fra barnehager ved utestående foreldrebetaling. Det er kanskje en liten sak – men veldig viktig for dem det gjelder.
– Nasjonalt jobber dere vel for fri barnehage for alle?
– Ja, og det handler om at vi ønsker å utvide velferdsordningene.
– Dere vil også ha fri tannbehandling?
– Jada. Fred, frihet og alt gratis, det er vår politikk, smiler hun.
– Dette fordrer selvfølgelig at vi finansierer ting gjennom et skattesystem – der de som har mye betaler mest, men de fleste betaler noe. Undersøkelser viser at det er god oppslutning om en slik modell, så lenge folk vet at skattepengene går til bedre fordeling.
– Men dere sier nei til bybane langs Bryggen?
– Vi mener at det beste alternativet er å legge den i tunnel. Det kan bli dyrere, men Staten har ikke noe problem med å bygge gjennom fjell. Hele Ringvei Vest er jo en sammenhengende tunnel, og der har det aldri vært snakk om at de mangler penger. Det er noe med at kollektivtransporten nesten systematisk har blitt neglisjert og nedprioritert i transportplaner.
– Bør Staten ta en større del av bybaneregningen?
– Ja. Rødt foreslo 100 prosent statlig finansiering da det var oppe på Stortinget, MDG foreslo 80 prosent og Ap og SV 70 prosent. Venstresiden har skjønt at Staten må ta en større del av regningen for kollektivprosjektene på Vestlandet, men vi har en regjering som sliter med å forstå det.
[PostBlock id=414]
[PostBlock id=413]
[PostBlock id=412]
[PostBlock id=411]
[PostBlock id=410]
[PostBlock id=409]
[PostBlock id=408]
[PostBlock id=406]
[PostBlock id=405]
[PostBlock id=404]
[PostBlock id=403]
[PostBlock id=399]
