For Helene Wiik, Ida Strand Brunvoll og Tine Titland har dette vært et år der de har fått nye venner, hatt kjekke opplevelser og lært mye om det å være ung og ta egne valg.
Helene Wiik, Ida Strand Brunvoll og Tine Titland er tre av konfirmantene i Åsane som begynner å kjenne på at det nærmer seg den store dagen.
De har alle fulgt konfirmantårets opplegg siden skolestart i høst, og har vært med på undervisning, leir, temakvelder, og dansegruppen Åsane Move.
[PostBlock id=321]
Det er mange samlinger og hverdagen blir enda travlere, men de har sine grunner for å ville stå konfirmant og har tatt et aktivt valg om at dette er noe de ønsker.
Et naturlig valg
– Hele familien min er konfirmert i kirken, og det er dermed naturlig også for meg. I tillegg var jeg i en konfirmasjon i fjor som jeg syntes var veldig fin og som gjorde at jeg fikk ekstra lyst, forteller Tine.
Prislappen på norske konfirmasjoner, med mat og drikke, pynt og antrekk, gave og lokale, ligger ifølge flere undersøkelser i området 20.000-40.000 kroner.
Også for Ida og Helene var konfirmasjon i kirken et helt naturlig valg. De har vært med på aktiviteter i kirken siden de var små, og føler seg hjemme her.
– Jeg har vært mye i kirken siden jeg var liten og liker fellesskapet. Det er kjekt å være her, og helt naturlig å konfirmere seg, sier Ida.
– Jeg følte at kirkelig konfirmasjon var det rette for meg, jeg har vært med på kor og forskjellige aktiviteter i kirken siden jeg var barn. Og så synes jeg det er koselig med gudstjeneste, sier Helene.
Kostbar konfirmasjon
Konfirmasjon står fremdeles sterkt i Norge, en gammel tradisjon for å markere overgangen fra barn til voksen, selv om den i dag gjerne først og fremst er en anledning til å samle familie og slekt til seremoni og for å gjøre stas på konfirmanten.
Ordet konfirmasjon kommer fra det latinske confirmare, som betyr å bestyrke eller bekrefte. Opprinnelig et kristent ritual, men siden 1950 har vi også hatt et borgerlig alternativ til kristen konfirmasjon.
Uavhengig av om valget faller på kirkelig eller humanistisk konfirmasjon er rammene og forventningene de samme. Det skal lages sanghefter og taler, konfirmasjonsdresser må kjøpes, bunader sys og menyer planlegges. Lokaler nevner vi ikke engang – dette må vært booket for lengst, gjerne år i forveien.
Selv om konfirmasjonsåret og selve konfirmasjonsdagen egentlig handler om helt andre ting enn utgifter og press om en viss standard, blir konfirmasjonen fort en kostbar affære og et utstillingsvindu, om en vil eller ei. Det skal fikses og ordnes, planlegges og kjøpes.
Prislappen på norske konfirmasjoner, med mat og drikke, pynt og antrekk, gave og lokale, ligger ifølge flere undersøkelser i området 20.000-40.000 kroner.
– Helt fra begynnelsen snakker vi med konfirmantene om at det ikke er penger dette handler om. Det er noe mye bedre. Dette året handler om å få bli bedre kjent med seg selv, få nye venner, og å bli kjent med kirken og den kristne troen, sier menighetspedagog i Åsane, Ole Arthur Hanstveit.
– Vi prøver å hjelpe med at man får redusert konfirmantavgift, eller at den faller bort. Vi ønsker ikke at økonomi skal være avgjørende for at man melder seg til konfirmasjon.
Hvert år leder han omlag 170 konfirmanter med undervisning, gruppeaktiviteter, leir, temakvelder med foreldre, og til slutt den store festdagen.
– Jeg slår et slag for å alminneliggjøre at det er helt ok å ha konfirmasjonsdag uten bunad, at det går an å ha en koselig fest uten dyre retter, og at det uavhengig av mengde gaver blir en fest for konfirmanten og de rundt, sier Hanstveit.
Gratis selskapslokale via jobben
I begynnelsen av mai er den store dagen. En dag det er knyttet spenning og forventinger til.
– Jeg gleder meg mest, men gruer meg også litt. Det er jo en dag der jeg er i fokus og en stor dag som familien har planlagt og sett frem mot lenge, sier Helene.
– Dette året handler om å få bli bedre kjent med seg selv, få nye venner, og å bli kjent med kirken og den kristne troen.
På dagens meny står catering i form av asiatisk-inspirert tapas, pluss mammas lasagne. Selskapslokalet er Hellen skole, og det er invitert 36 gjester. De har vært heldige sånn, forteller mamma Mette Lund Wiik. Lokalet leier de gratis, gjennom hennes arbeidsplass.
– Jeg var tidlig ute og booket arbeidsplassen for mange år siden. Her er det fine lokaler med kjøkken og alt vi trenger, sier hun.
Wiik forteller at de er i en heldig situasjon med en mormor og farmor som bidrar på bunadsfronten, og så har hun lagt vekt på god planlegging.
– Jeg har regnet på det, og vi kommer veldig greit fra det, i og med at lokaler og bunad ikke er en del av budsjettet. Mat og drikke, pynt og blomster og litt andre småting ender på omlag 13.000 kroner. Men dersom lokaler og bunad skulle legges til denne summen hadde den gjerne nærmet seg 50.000, og det er en utgift de aller fleste vil kjenne godt.
Bunad har blitt jentenormen
Ifølge Wiik er hvordan man løser det å arrangere konfirmasjon noe foreldrene snakker om seg i mellom.
– Noen skal ha festen hjemme, andre leier billige eller gratis lokaler på arbeidsplasser. Noen lager mat selv med hjelp fra venner og familie, mens andre bestiller alt. Det er mange varianter, sier Wiik.
Men det er ikke utgifter det snakkes mest om, men hvor langt en har kommet i prosessen, og hvordan en løser det praktiske.
– Skal en ha sanghefter eller ikke? Vi snakker om hvordan man løser forskjellige praktiske utfordringer. Priser og utlegg direkte diskuterer vi ikke, det er ikke samtaler der man skryter av hva man har råd til og får til.
Men forskjeller finnes det selvsagt. Og bunad har blitt det vanlige for jentene. Et solid innhugg i lommeboken om en ikke får hjelp til sying eller planlegger godt.
– De fleste jenter har bunad. Vi er heldige med en farmor som syr, mens mormor har bidratt til sølvet, også gjennom bursdags- og julegaver gjennom de siste årene. Jeg vet om flere som aldri har sydd særlig før men som kaster seg over bunadsprosjektet i god tid. Det er også en måte å gjøre det på, eller en kan kjøpe brukt. Skal man derimot kjøpe alt selv, og nytt, kan en bunad nærme seg 40.000 kroner.
Får hjelp fra kirken
Selv om en gjerne ikke snakker høyt om det i så mange sammenhenger, kan det være en utfordrende oppgave for en familie å arrangere konfirmasjon.
– Det er vel gjerne slik at dersom man strever med økonomi, roper man ikke høyest. Sånn sett burde man gjerne snakket enda mer åpent om at det er en stor utgift å arrangere en stor festdag. Det er jo ingen tvil om at det er ulike forutsetninger rundt om i ulike familier, mener Wiik.
At det er forskjeller i økonomiske forutsetninger, er noe en snakker med ungdommene sine om.
– Barna får venner med ulike forutsetninger, så dette er noe de kjenner til. Dette er ikke nytt i forbindelse med konfirmasjon. Det gjelder ferier, eiendeler, hvordan man bor og om man har landsted og båt, og så videre.
Og forskjeller er det. Hvert år er det foreldre og foresatte som tar kontakt med kirken og trenger hjelp med det økonomiske rundt konfirmasjonsåret.
Hamstrer når det er tilbud
Men mye kan man legge til rette for selv, med god planlegging og ved hjelp av venner og nettverk. Det er mange gode råd å hente om hvordan man kan få få kostnadene ned.
– Man vet jo om at denne dagen kommer, så det gjelder å ta det litt etter litt. Det er store prisforskjeller, man kan følge litt med på priser og hamstre når det er tilbud på matvarer som kaffe, brus, pynt og den slags. Det har jeg selv gjort. Ved behov kan man jo også sette vekk litt midler over tid på egen konto. Planlegging er vel det aller viktigste, sier Wiik.
Også gode venner og hjelpsom familie kan komme godt med.
– Hvis man hjelper hverandre, kan det løse mye. En kan hjelpe til med baking, matlaging og servering eller andre ting, og hjelpe hverandre igjen når det er andres tur. Om en selv er en som stiller opp når andre trenger det, er det ikke så vanskelig å be om en gjenytelse, sier Wiik.
Også for de unge handler konfirmasjon om penger. Ikke om utlegg, men gavene. For mange er konfirmasjon en innbringende affære. En undersøkelse utført i fjor av Ipsos for DNB, sier at konfirmantene får 52.000 kroner i snitt på gavebordet, der foreldre gir 13.000 kroner i snitt.
I tråd med trender i tiden med et konstant press om å ha de nyeste og kuleste klærne og tingene, burde det lyse i øynene til de unge ved tanken på den siste Iphonen og de nyeste joggeskoene, men de tre konfirmantjentene er ikke så opptatt av det.
Fellesskapet er det viktigste
På spørsmål om hva de vil kjøpe seg for pengegavene, er svaret det samme fra alle tre:
– Det har jeg egentlig ikke tenkt så mye på.
De snakker heller om hvor spennende de synes det har vært å få dyrke danseinteressen og planlegge og øve til show. Om nye venner, kjekke opplevelser og å lære mer om å være ung, ta egne valg, og om tro.
– Det er mye vi lærer som ligner på det vi har vært innom på skolen, men det gjør ikke noe. Det er viktige ting, selv om det kan være litt flaut og utfordrende. Året har vært veldig kjekt og det er mye jeg kan ta med meg videre, sier Helene.
Også mor Mette er fornøyd med datterens valg om å stå konfirmant.
– Det har vært et travelt år, som har krevd en del planlegging. Men det har først og fremst vært et utrolig kjekt og begivenhetsrikt år, der også vi foreldre har blitt positivt involvert. Nå gleder vi oss bare kjempemye til både danseshow og ikke minst konfirmasjonsdagen. Jeg tror både denne dagen, men også hele året, er noe ungdommene tar med seg videre som en god og viktig tid for dem.
Den 11. mai skal Helene konfirmeres i Åsane kirke, i farmorsydd bunad med sølv fra mormor, og med konfirmantkappe utenpå som ikke gjør forskjell på noen. Og på festen skal hun holde tale.
– Da har jeg lyst å si noe fint til familien min, at jeg setter pris på dem, sier den spente konfirmanten.
