– Det vi driver med kan sammenlignes med musikk og kunst. For oss handler det om at den maten og det selskapet vi lager skal være det beste de har fått, sier Gunnar Anthun, daglig leder i Det Gode Selskap.
Helt siden han var liten gutt har Gunnar Anthun hatt stor glede og interesse for matlaging. Som eldste sønnen i søskenflokken, og med foreldre som arbeidet lange dager var det fra tidlig av han som stod for middagen til søsknene når de kom hjem fra skolen. Noe han likte svært godt.
– Det skal være mye smak, men smakene må ikke drepe hverandre.
– Jeg var ni år gammel da jeg bestemte meg for å bli kokk. Jeg har fått det norske tradisjonshåndverket inn med morsmelken, sier han.
Besteforeldrene var også viktige for ham. Den ene bestemoren drev gård på Voss og bakte lefser til hele nabolaget, mens den andre bodde på Vaksdal og likte å fiske.
– Der trakk vi garn og fisket fisk som vi røkte i bestefars hjemmelagde røkeri, forteller Anthun.
STØRRE ENN PENGENE
Anthun tok sin utdannelse i en tid der det var vanskelig å få læreplass, og har derfor jobbet innenfor de fleste segmentene av restaurantbransjen.
– Jeg har jobbet ved mange ulike restauranter, hoteller og med mange ulike prosjekter gjennom årene, og jobbet på alle nivå. Alt fra oppvaskhjelp i starten av karrieren, til servitør, bartender, dørvakt og kokk. Jeg har jobbet både med og for andre helt til jeg for ti år siden startet Det gode selskap og videre overtok selskapsaktivitetene ved Rekstensamlingene.
– Jeg hadde lyst til å starte et cateringselskap kun på mine premisser, og kun ha fokus på god kvalitet. Ikke bare på maten; det hjelper ikke hvor god maten er hvis ikke alt rundt er like bra, poengterer Anthun.

– Det blir som når en musiker står på scenen og forbereder seg på å spille et stykke. Du gir alt for at det skal bli bra, og når du får gode tilbakemeldinger er det egentlig større enn pengene.
– Det vi driver med kan sammenlignes med musikk og kunst. Vi legger sjelen ned i å lage god mat og gjennomføre et bra arrangement. For oss handler det om at den maten og det selskapet vi lager skal være det beste de har fått. Det blir som når en musiker står på scenen og forbereder seg på å spille et stykke. Du gir alt for at det skal bli bra, og når du får gode tilbakemeldinger er det egentlig større enn pengene.
– Vi må jo tjene penger for at det skal gå rundt, men vi brenner så mye for det vi gjør at det blir større enn å kun tjene penger. Ellers kunne vi ikke gjort dette.
Ferske, smakfulle råvarer som holder høy kvalitet er viktig for Anthun, og han arbeider mye for å finne frem til de perfekte produktene.´
– Vi henter inn mye av råvarene våre selv. Vi er hos grønnsaksforhandlerne og sorterer grønnsakene våre selv, og vi har avtale med Bøndenes Gårdsmat der vi er ute og henter varer og sjekker pinnekjøttet før jul. Hummer henter vi fra en forhandler på Sotra, og vi gjør generelt mye research på alle råvarene vi bruker.
RENE OG AUTENTISKE SMAKER
Det Gode Selskap leverer alt fra tapas, grillmat, gryteretter og supper til selskapsmenyer med både fem og syv retter.
– Da jeg har jobbet så mange ulike steder at jeg har vært innom det meste, alt fra kinesisk, til indisk, spansk og mer. Min grunnutdannelse er basert på det franske kjøkken, med norsk tradisjon i bunn. Det har jeg tatt med meg videre til bedriften jeg har i dag, og utviklet matretter til både cateringen og menyene til arrangementene vi holder her og andre steder, sier Anthun.
– Vår mat består av norske råvarer med kontinentale elementer. Uansett hvordan vi fremstiller maten, er det hovedråvaren som står i fokus. Vi er opptatt av rene og autentiske smaker. Det skal være mye smak, men smakene må ikke drepe hverandre.
[PostBlock id=8]
Det gode selskap har ikke bare ansvar for selskapsaktiviteten på Rekstensamlingene. De er også ansvarlig for selskapene på Christinegaard Hovedgaard i Sandviken, og selskapet har overtatt driften av Hurtigruteterminalen i Bergen, hvor det tidligere var kantine for de ansatte,
– Nå utvikler vi dette til et cafetilbud for reisende. Dette kommer i tillegg til selskapsservice, cateringvirksomheten og «kokk hjem»-tilbudet, sier Anthun.
– Vi gjør alt fra å stå for arrangementer her på Rekstensamlingene, til levering av tapas og gryteretter hjem til folk. Det er også populært å få en kokk hjem til deg, hvor vi bringer maten og forbereder den hjemme hos deg istedenfor å gå på restaurant.
Ved store arrangementer henter de inn servitører og hovmestere fra KOS kokk og servering. De samarbeider også med forskjellige arrangementstjenester og eventselskaper som hjelper til med både stoler, bord og dekketøy. Anthuns gjennomgående nøkkelord er kvalitet. Uansett om det er et lite arrangement for to personer eller et bryllup skal alt være perfekt.
– Vi går aldri på akkord med kvalitet. Vi skal være garantist for gode matopplevelser, og det skal vi være hele veien uansett.
VANVITTIG TRAVELT
Julebordsesongen er høysesong for Det Gode Selskap, og Anthun er nøye på pinnekjøttet.
– Vi bruker naturtørket pinnekjøtt fra Bønes Gårdsmat, som er laget på gamlemåten og har en helt genuin smak. Det holder en svært høy kvalitet, men koster dog litt mer inn til oss enn et rimeligere produkt.
Selve pinnekjøttsesongen begynner senere og senere. Tidligere feiret folk julebord i oktober, men nå starter sesongen fra midten av november.
– Vi ser at stadig flere av bedriftskundene går ut avdelingsvis, i stedet for å arrangere et stort selskap for hele bedriften.
– Dermed har vi to helger i november og to helger i desember hvor vi skal gjøre all omsetning. Det er vanvittig intenst. Vi har også merket endringer i måten folk feirer julebord på. Vi ser at stadig flere av bedriftskundene går ut avdelingsvis, i stedet for å arrangere et stort selskap for hele bedriften.
Det er likevel lite som kan måle seg med et julebord på Rekstensamlingene. Anthun har siden 2008 vært ansvarlig for selskapsarrangementene her, og mener det gir en flott mulighet til å kombinere god mat og kultur.
– Vi begynner gjerne med en omvisning rundt om i salene og rommene, før vi arrangerer en skikkelig julemiddag eller julebuffet med bare kortreist mat, forteller han.
– Jeg lager også riskremen selv slik min bestemor pleide å lage den, med ordentlig hjemmelaget rød saus av solbær og rips.