PÅ TAMPEN: SAS-reklamen om at Norge er en kopi av verden er naturligvis rett, og det var ingen grunn til å trekke reklamefilmen tilbake. Da sprer man bare skyldfølelse og usikkerhet, og en mengde nettroll får «rett».
Det er en ulykke at nasjonalistiske mennesker ikke tenker seg om når de blander begrep og definisjoner og ikke skjønner forskjell på juss og kultur. Norge er et land, en nasjon, en jurisdiksjon, et geografisk område med klare grenser. Landet har regjering, storting, politi, forsvar og en myriade av institusjoner som definerer, kontrollerer og stabiliserer forholdene.
Norge er samtidig medlem av FN, Nato, Schengen, EØS og en rekke andre overnasjonale organisasjoner. Men fremdeles er Norge et eget land i juridisk og politisk forstand. Derom hersker ingen tvil. Jeg beskriver her en objektiv situasjon. Hva jeg og alle andre måtte mene om organisering, organisasjoner og medlemskap er politiske meninger som ikke omhandles i denne epistel.
På det kulturelle området er Norge en mosaikk av uttrykk og påvirkninger. Det var det reklamefilmen fra SAS ville uttrykke. Norge og Skandinavia er i verden – og verden er i oss. Verden er i Norge, og har «alltid» vært det.
Bunaden, dette tilsynelatende urnorske festantrekket, er satt sammen av norsk bondecouture, sigøynerpynt og indiske mønstre – samt er påvirket i sin utforming av mange andre land og kulturer også. Vi betrakter det som en norsk festdrakt, og det er det. Bunaden er norsk fordi vi oppfatter den som norsk, men er altså påvirket av flerfoldige kulturer. Det er intet problem, men sånn er det.
Kommunikasjon og kulturell påvirkning har vært helt avgjørende for verdens utvikling siden annen verdenskrig, og som en klok venn sa: Dersom folk kommuniserer, samhandler og påvirker hverandre, så blir det mindre krig i verden.
Det viktige poenget er at vi er norske og internasjonale – samtidig. Vi påvirkes enormt av verden rundt oss. La meg ta et eksempel: En doktorgradsstudent, Peter, fra Universitetet i Minnesota hadde en gjesteopptreden i Bergen på vårt utmerkede universitet. Han drev med sosiologi og hadde studert ungdom på to sammenlignbare steder i Norge og USA – Førde og byen Minot i Nord Dakota. Begge steder med ca. 15.000 innbyggere og ellers nokså like demografisk, økonomisk og kulturelt.
Peter brukte et statistisk metodesystem for å måle i hvor stor grad ungdom med alder mellom 16-25 begge steder var «amerikaniserte». Han definerte «amerikanisert» i form av flere faktorer målt på månedsbasis: Hvor mange hamburgere ble spist. Hvor mye kjørte man bil. Hvor ofte gikk man tur. Hvor mye var man på skjerm/nett, TV og gaming. Hvor mye eller lite visste man om sitt hjemsted og families historie. Og flere andre faktorer.
Alle disse faktorene ble mål på en såkalt likert-skala (fra minus 10 til pluss 10). Eksempelvis ville det å spise mange hamburgere og kjøre mye bil bety at man var sterkt «amerikanisert», og det samme ville det være å vite lite om historie. Analysens konklusjon var at Førde-ungdommene var vesentlig mer amerikanisert enn tilsvarende ungdom i USA! Vesentlig mer. Sånn er det blitt i Norge.
[PostBlock id=558]
Vi er alle i større og mindre grad påvirket av verden utenfor vårt land, og påvirkningen er også indirekte. Ungdommen er påvirket av norske influensere og andre forbilder som i sin tur er påvirket av internasjonale trender. Og nordmenn er ofte «mer katolsk enn paven» – som det heter.
En sylskarp amerikaner, John, arbeidet et par år i Oslo for IBM og bodde med kone og tre unge barn i leiet hus i Holmenkollåsen, i en koselig stikkvei til Holmenkollveien. Naboer var det ikke lett å bli kjent med, men på St. Hansaften var det gatefest med bål og moro. Da kom naboene i dette relativt ambisiøse nabolaget frem, og som de så ut i sine fritidsklær!
John lo så han ristet da han fortalte følgende: Oslo Vest-folk er opptatt av engelsk og amerikansk fritidsmote, ofte kalt «The Preppy Look» eller «The College Look». Bomullsklær i duse farger, silkeskjerf i halsen og «boating shoes». Alt fra engelske og amerikanske merkeprodusenter som Henry Lloyd, Brooks Brothers, Ralph Lauren og L.L. Bean.
Poenget var at Johns naboer så ut som karikaturen av en borgerlig engelskmann eller amerikaner. Herrejemini så John lo. Antrekkene var overdrevet nærmest til det absurde. John mente at knapt noen han hadde sett i USA var så utspjåket som de aktuelle Holmenkollen-beboerne. Altså «mer katolsk enn paven».
At 75 år med globalisering og sterkt internasjonalt samkvem nå har møtt motstand med Brexit, Trump og økt nasjonalisme i mange land forandrer ikke det faktum at folk er temmelig like på tvers av nasjonale grenser. Iphone brukes av fiskere på Ildlandet i Chile så vel som på Holmenkollens solside. Og amerikanske Polo-skjorter brukes i over 200 land.
Det optimistiske poenget mitt er at kommunikasjon og kulturell påvirkning har vært helt avgjørende for verdens utvikling siden annen verdenskrig, og som en klok venn sa: Dersom folk kommuniserer, samhandler og påvirker hverandre, så blir det mindre krig i verden. Tenk på det!
