PÅ TAMPEN: Hva og hvem er Norge, historisk og idag? Hva er norsk væremåte og sosiologi? Hva kjennetegner oss i forhold til en del andre land? Kort sagt: Hvordan fremstår vi for andre?
Tekst: Thorstein Selvik
Det er en viss debatt for tiden hvor utenlandske utvekslingsstudenter forteller og kommenterer hvordan de opplever møtet med det norske samfunnet. Ikke alltid like problemfritt, leser og hører vi.
Når jevnt over ressurssterke studenter sliter med å få kontakt og fotfeste, hva da med flyktninger og innvandrere? Vi klager over at innvandrere ikke er flinke nok til å integrere seg. Mon tro hvor lett det egentlig er.
Hva og hvem er Norge, historisk og i dag? Hva er norsk væremåte og sosiologi? Hva kjennetegner oss i forhold til en del andre land? Kort sagt: Hvordan fremstår vi for andre?
Vårt land er greit og forholdsvis gjennomsiktig – sier nordmenn. Mens de fleste andre land er komplekse, byråkratiske og ofte bent frem korrupte.
Svarene på dette er ikke entydig. Noen ganske tydelige hovedtrekk eksisterer, men unntakene er selvsagt mange. Nordmenn er forholdsvis innadvendte, og liker definitivt best Norge. De kan selvfølgelig kose seg i Syden og andre utenlandske steder, men Norge er best, vakrest, tryggest og nå også rikest i verden.
Norske politikere er snille (noen også flinke!), og vet best hvordan resten av verden bør styres. Norge er lite og stråler i en ellers stor og grå verden. Vårt land er greit og forholdsvis gjennomsiktig – sier nordmenn. Mens de fleste andre land er komplekse, byråkratiske og ofte bent frem korrupte.
Stereotypiene står i kø når vi skal karakterisere oss selv. Hva er sant, hva er halvsannheter, og hva er løgn? Her kan det være lurt å høre på utlendinger med eksponering mot Norge. De bekrefter at vi i noen grad er innadvendte, og spesielt i den grad at vi holder oss med samme venneflokk fra folkeskole til gamlehjem.
Vi hilser ikke på fremmede – bort sett fra når vi går tur. Og det gjør vi jo ofte. Vi har våre klubber og foreninger som vi holder hardt fast i for å føle oss trygge. Vi kjenner få nye landsmenn og vi snakker ikke særlig mye med utvekslingsstudenter.
Vi snakker primært med våre egne. Vi har levd i ekkokamre lenge før internett og algoritmene i sosiale media. I grunnen alltid. Vi har bodd spredt, gjerne på hvert vårt nes. Vi stolte ikke på fremmede (ofte med god grunn), de kunne komme med øks og kappe av oss både det ene og det andre.
Dette henger ennå igjen, og det gjelder i hele Norge. Unntak er ofte nordmenn som har bodd og studert/arbeidet i utlandet. De forstår mer av internasjonal mentalitet. De tør å invitere fremmede på middag. I hvert fall av og til.