– Den tradisjonelle julemiddagen spiser du hjemme på juleaften, sier Pablo Zotelo.
– Vi driver restaurant på en byggeplass.
Det er lite som minner om jul i Solheimsviken for tiden, der revitaliseringen av det gamle verftsområdet stevner fremover med uforminsket kraft.
Heisekraner, brakker, parkerte varebiler med ulike firmalogoer på, containere og anleggsgjerder dominerer området, men i alt dette virvaret kjemper også en bortgjemt perle av et spisested om oppmerksomheten.
– Vi driver restaurant på en byggeplass, sier Pablo Zotelo lett ironisk.
Omtalene er udelt positive, naboene er fornøyde og en anmelder hos Godt.no – et av landets største matnettsteder – mente at Colonialen Kranen «er en av landets aller beste» restauranter.
NYDELIG FETTRAND
For ikke lenge siden rullet Kranen ut årets julemeny. Hele ni retter har de samlet under vignetten «Julesulten», men forventer du pinnekjøtt, lutefisk eller svineribbe, blir du skuffet.
– Vi serverer ikke de største porsjonene, men hvis du spiser ni retter så blir du mett, sier Pablo.
Kjøkkensjefen på Kranen lar seg gjerne inspirere av julen – av de tradisjonelle rettene og av den gode stemningen som hører høytiden til – men han mener at den tradisjonelle julemiddagen smaker best i selskap med familie og venner på juleaften.
– Vi ønsker jo å gi folk en god opplevelse, og kanskje inspirere dem.
Og kanskje har han et poeng? Stadig flere forspiser seg på pinnekjøtt lenge før Sølvguttene synger julen inn.
– Jeg liker den norske julematen. Lutefisk og rakfisk er spennende, og fettranden på godt pinnekjøtt er nydelig, sier Pablo.
INTERNASJONAL JUL
Julemenyen på Kranen er forseggjort og kreativ, men den har også én fot plassert godt nede i tradisjonene. Røykt pinnebog med kålrotpasta, pesto og bokhvete er en av rettene, torsk med aligot, erteskum, jordskokk og ribbesjy en annen. Legger du også andebryst og surribbe i potten begynner man å ane konturene av noe.
[PostBlock id=496]
– Maten er egentlig en miks av det jeg og de andre som jobber på kjøkkenet synes er kult. Vi er innvandrere hele gjengen – fra Venezuela, Polen, Argentina og Straume på Sotra – og julematen vår henter inspirasjon fra flere tradisjoner.
Aligot, som hos Kranen er en potetstappe laget av myse og fermenterte poteter, er populær julemat i Frankrike, and er obligatorisk julemiddag i Danmark, og torsk, vel, det var det bergenserne spiste på juleaften i gamle dager. Nå er neppe tilbehøret dagligdags på norske middagsbord, men disse gir rettene et løft og gjestene noe å snakke om. Dette er mat for både øyne og smaksløker.
– Vi ønsker jo å gi folk en god opplevelse, og kanskje inspirere dem, sier Pablo, som opprinnelig kommer fra Argentina, er italiensk statsborger, har jobbet som kokk i Spania og flyttet til Norge i 2005.
Han har jobbet for Colonialen siden 2008, og mener at Bergen som mat- og restauranby har tatt store steg siden den gang.
– Mitt første møte med norsk mat var poteter, poteter, poteter og poteter.
– Mitt første møte med norsk mat var poteter, poteter, poteter og poteter, forteller han og ler, men han lot seg også imponere av tilgangen på gode, lokale råvarer.
– Da jeg kom hit fikk jeg smake fersk torsk, kveite og piggvar for første gang i mitt liv. Det var fantastisk.
JUL I BERMUDASHORTS
Julen er en høytid for matlaging i Norge. Det er en tradisjon Pablo setter pris på; at folk tar seg tid til å degge med maten og hverandre, at de for en stakket stund legger fra seg smarttelefonene sine. Han synes at folk generelt bør bli flinkere til å bruke tid på å lage mat, for han er ikke overvettes begeistret for ferdigmat og overdreven bruk av kjøttdeig.
Selv skal han spise pinnekjøtt sammen med svigerforeldre og egen familie, og det måltidet mener han altså at man kun skal unne seg en gang i året.
– Jeg er ikke vant til julemat og julefeiring på den norske måten, men jeg har et minne fra julen i Argentina som jeg husker særlig godt, forteller han.
– Bestemor tok meg med fra Buenos Aires til Mendoza. Det var en kjøretur på tolv timer i ekstrem varme. 30 grader i skyggen. Vi feiret jul i bermudashorts. Det ble tatt med en hel gris til den kommunale bakeren, og han lot den godgjøre seg i bakerovnen i timevis. Etterpå spiste og danset vi i gatene til langt på natt.
