Voss fhs
SKOLENS VERDIGRUNNLAG: Voss Folkehøgskule «byggjer på Grundtvig sitt menneskesyn og pedagogiske idé. Sentralt står eit positivt menneskesyn og respekten for mennesket som heilskap» heter det blant annet i skolens verdigrunnlag. (Foto: Voss folkehøgskule)

Læringsglede og livsmestring  

Del artikkelen i Sosial medier

Voss Folkehøgskule deltar i pilotprosjektet «Mellom solskinn og ruskevær», der målet er at livsmestring og psykisk helse skal bli en naturlig del av pensum og hverdagen for elever ved Nordens 400 folkehøyskoler.

Det er folkehøyskolene Voss, Fana, Vefsn, Skiringssal og svenske Karlskoga som deltar i det ferske pilotprosjektet. Voss Folkehøgskule har i år 101 førsteårselever, og seks andreårselever med stipendiater.

– Mellom solskinn og ruskevær; det er jo det livet egentlig er. Det må være fokus på at det er normalt å ha følelser, og at man ikke kan være happy hele tiden, sier rektor ved Voss Folkehøgskule, Claus Røynesdal.

ET VIKTIG SKILLE

Tradisjonelt har det vært lite sosialt akseptert i vårt norske samfunn for å snakke om egen psykisk helse.

– Lenge har det vært ansett som mer negativt å ha det vondt inni seg, enn å ha det vondt fysisk. Men mens sykehus må reparere dårlig helse hvor ting allerede er gått galt, vil jeg si at det er bedre å forebygge at skader, og da også psykiske skader, i det hele tatt oppstår, sier Røynesdal.

– Det er viktig at lærere og alle andre blir kurset i å se tegnene på at en elev befinner seg ved et gult lys, slik at vi kan hjelpe dem frem til grønt lys.

For å gjøre dette, må vi i våre liv kunne snakke åpent om psykisk helse, eller psykisk velvære, som engelskmennene med fordel kaller det, ettersom ordet velvære gir mindre negative konnotasjoner. Røynesdal husker en spesiell hendelse som for alvor var med på å sette temaet psykisk helse på den norske dagsorden.

– Det kom et skille i Norge da daværende statsminister Kjell Magne Bondevik tok time-out på grunn av sin psykiske helse. Jeg tror det var med på å legitimere at psykisk helse gjelder alle, og å gi en forståelse for at dårlig psykisk helse også kan tære på fysisk.

MESTRING, MÅL OG MENING

Men tross at det var landets mest høytstående politiker som for alvor skapte oppmerksomhet rundt temaet, er det dagens politikere som setter det nyfødte prosjektet i fare.

– Hver gang regjeringen begynner å rote med om de skal kutte i statsstøtten til landets 80 folkehøyskoler, så gjør omtalen i media at flere faktisk søker hos oss, ler Røynesdal.
– Men det skaper samtidig usikkerhet, for det er snakk om en halv million kroner i minus for oss om det skjer, sier han alvorlig.

Claus Roeynesdal bilde 1
VIL GI LÆRINGSGLEDE: – Vi utdanner i dag mye ungdom til et arbeidsliv hvor det ikke er behov for dem, og da vil folkehøyskolen få en enda større verdi knyttet til psykisk helse. Ved å dyrke interesser som foto, musikk eller friluftsliv, kan man oppnå mening i livet og noe å leve for, sier Claus Røynesdal. (Foto: Voss Folkehøgskule)

Da den første norske folkehøyskolen ble åpnet i 1864, var den en del av den nasjonsbyggingen som førte frem til Norges selvstendighet. Med folkehøyskolen ønsket man å gjøre vanlige folk til kompetente samfunnsborgere, og med innføringen av parlamentarismen 20 år senere ble det viktig at folk kunne lese og trene seg opp i demokrati, argumentasjon og skrivekunst.

– Bare hundre år tilbake i tid var 95 prosent av nordmenn bønder og fiskere. Man fikk noen år på almueskole, og utover det var det på folkehøyskolen at man kunne lære seg å skrive og drive regnskap for egen gårds- og fiskedrift, men også tilegne seg evner til å bli aktiv i kommunestyret og i politiske avgjørelser. Folkehøyskolen spilte en avgjørende rolle da vi skulle løsrive oss fra Sverige og bygge nasjonen, sier Røynesdal.

Mens nordmenn har oppnådd mål og mening gjennom mestring av eget land, opplever derimot mange av dagens ungdommer det motsatte av mestring. Hver tredje elev fullfører i dag ikke videregående skole.

– Norge er et av få land i Europa som har et nedadgående antall elever som fullfører videregående. For å motvirke dette, må vi gi læringsglede, og det er folkehøyskolen sin jobb å hjelpe elever med å finne ut hva de ønsker å arbeide med, sier Røynesdal.

Hit kommer elevene til et miljø med mestring, og får leke. Mange vet allerede hva de ønsker å gjøre, og skal gjerne rett på tannlegestudie etterpå, mens andre ikke har fullført videregående, og kan på folkehøyskolen prøve mange forskjellige ting for å finne ut hvor deres interesser ligger. På folkehøyskolen er det ingen lekser og karakterer, men veiledning om hvordan en elev kan utvikle seg og oppnå mestringsfølelse.

Du skal kanskje jobbe til du er 70, og skal kunne fungere i et kunnskapssamfunn, og da er det utrolig viktig at man dyrker interesser og kommer i retning av et arbeidsmarked. Ikke minst er det også viktig å utvikle hobbyer.

– Jeg har lest artikler og overskrifter hvor kloke hoder fra Silicone Valley sier at en økende automatisering av arbeidslivet vil føre til en halvering av arbeidsbehovet innen 2050. Vi utdanner dermed i dag mye ungdom til et arbeidsliv hvor det ikke er behov for dem, og da vil folkehøyskolen få en enda større verdi knyttet til psykisk helse. Ved å dyrke interesser som foto, musikk eller friluftsliv, kan man oppnå mening i livet og noe å leve for.

DE TRE STORE T-ENE

At mennesker lever et liv med mål og mening, mener Røynesdal også er viktig for hvor godt et samfunn og et land til syvende og sist vil henge sammen.

– Et land uten arbeid til alle er farlig, fordi uten interesse og noe å leve for, tror jeg at det kan føre til farlige politiske og sosiale bevegelser. Folkehøyskolen er med på å dyrke frem de tre store T-ene: Tålmodighet, tillit og tiltro. Det er ikke bare ditt liv som er viktig, man skal også lære å leve sammen med andre.

– Kabinpersonalet på et fly sier at du skal ta surstoffmaske på deg selv først, før du hjelper andre. Dette har ikke med å være egoistisk å gjøre, men med å ha kontroll over ditt eget liv før du kan hjelpe andre.

Og det er med dette i tankene at Voss Folkehøgskule vil at alle elevene skal bo på skolen.

– Loven sier at minst 80 prosent av elever ved folkehøyskoler skal bo på internat, altså på selve skolen, men hos oss er tallet 100 prosent. Dette er fordi vi synes det er så viktig at elevene får tilbringe så mye tid som mulig sammen i det vi kaller treenigheten, som er internatet, fagene og måltidene, sier Røynesdal.

– Uten mobiler og nettbrett under måltidene, får elevene inntil 1000 timer i løpet av skoleåret til å sitte sammen i matsalen og sosialisere og reflektere med hverandre om dagens opplevelser og andre ting som opptar dem. At alle bor sammen med andre elever, betyr også at de må finne måter å respektere hverandres ulikheter og komme overens på.

folkehoegskole01
PSYKISK HELSE: Da Samuel Massie (t.h.) holdt foredrag på skolen, sa han at det å kunne hjelpe andre er som når kabinpersonalet på et fly ber deg ta surstoffmaske på deg selv før du hjelper andre. – Du må ha kontroll over ditt eget liv først, sier Claus Røynesdal (t.v.). (Foto: Britt Embry)

Å lære seg å fungere på nye steder og sammen med nye mennesker, er også hovedårsaken til at søkere som bor på Voss heller anbefales å søke seg inn på folkehøyskoler andre steder.

– Høyest andel av våre elever kommer fra Rogaland, rundt 15-20 prosent, og resten kommer fra hele landet, som Oslo og Lofoten. Vi anbefaler søkere fra Voss å søke ved for eksempel Fana Folkehøgskule, som for øvrig også er med i pilotprosjektet om fokus på psykisk helse, eller om å søke seg til Oslo eller oppe i nord. Jeg tror at all ungdom har godt av å skifte miljø i ungdomstiden; at planten har godt av å få litt ny jord, for å si det sånn.

PROSJEKTET OPPLEVES POSITIVT

I forbindelse med pilotprosjektet «Mellom solskinn og ruskevær», delte lærerne i starten av skoleåret ut et spørreskjema om den enkelte elevs forventninger til det kommende skoleåret. Nytt i forbindelse med pilotprosjektet, er seks ekstra spørsmål som dreier seg rundt psykisk helse.

– Jeg tror at all ungdom har godt av å skifte miljø i ungdomstiden; at planten har godt av å få litt ny jord, for å si det sånn.

– I de seks spørsmålene ba vi elevene skrive tre til fem stikkord som svar på hver. Her spør vi blant annet om hva de selv synes er viktig at skolen vet om deres fysiske og psykiske helseutfordringer, om de for eksempel har vært borti rus, og hvilke planer de har etter folkehøyskolen, forklarer Røynesdal.

– Tilbakemeldingene vi får etter at elevene har hatt en-til-en-samtaler med læreren, er at de opplever det som veldig positivt at dette blir snakket om, for det er jo ting som betyr noe. Det er veldig lett å måle BMI og løpe maraton, for der er det fysiske mål og fart som betyr noe. Men hvordan har du det inni hodet ditt? Hvordan har du det egentlig? Dette er spørsmål som er viktige å stille.

Under et foredrag på Voss Folkehøgskule fortalte Samuel Massie om en gang han selv gikk på folkehøyskole, hvor en gutt forsøkte å begå selvmord. Det var skolens kokk som etterpå tok gutten under vingene sine, for å hjelpe ham videre.

– Det er viktig at lærere og alle andre som jobber på folkehøyskolen, vaktmesteren, kokken og andre, blir kurset i å se tegnene på at en elev befinner seg ved et gult lys, slik at vi kan hjelpe dem frem til grønt lys. Men det er like viktig av vi innser våre begrensninger innenfor våre fagområder, og kan se når en elev befinner seg ved rødt lys og vi må ringe 113 for å få hjelp fra helsevesenet, sier Røynesdal.

HAR VÆRT BLANK TAVLE

Rektoren synes det er utrolig at man i en verden som er avhengig av at mennesker skal forstå hverandre og samarbeide for å unngå psykiske og fysiske konflikter, ikke før nylig har satt fokus på at norske lærere skal ha kunnskap om psykisk helse.

– Det var først da vi rundet 2015 at man på lærerhøyskoler og universiteter begynte å sette psykisk helse på pensum i lærerutdanningen. Før dette var det blank tavle om elevenes psykiske helse. Det er ikke alle elever som forstår verdien med alle skolefagene, men det er viktig å lære å kjenne seg selv, konstaterer Røynesdal.

Og minner om en ting til Samuel Massie sa, da han holdt foredrag ved skolen nå i høst.

– Han sa at det er som når du skal reise med fly. Kabinpersonalet sier hver eneste gang, at du skal ta surstoffmaske på deg selv først, før du hjelper andre. Dette har ikke med å være egoistisk å gjøre, men med å ha kontroll over ditt eget liv før du kan hjelpe andre.

– Mange er selvutslettende og skal hjelpe alle andre først, men det fungerer jo ikke.

Del artikkelen i Sosial medier

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this