– Vi kvinner trenger at mannen står der med mye testosteron og er trygg og mandig. I dag er dette blitt helt snudd på hodet, sier Linda Nordskog, daglig leder ved Bergen Helhetsklinikk.
Etter å ha tilbudt private helsetjenester i en rekke år, først fra et kjellerkontor i Ibsens gate, senere i Strandkaien 6 (pluss avdeling Colon på Sletten senter), har Linda Nordskog nå etablert Bergen Helhetsklinikk i Strandkaien 16.
– Kvinnens grunnleggende spørsmål er «elsker du meg og tåler du meg». Da skal han stå der, og bekrefte at det gjør han. Mannens spørsmål er derimot «trenger du meg». Der er det mye stress, for ja, vi trenger virkelig hverandre.
I lyse og trivelige lokaler, og med vakker utsikt mot Byfjorden tilbyr hun og temaet hennes her helsehjelp inndelt i tre avdelinger: Mentora (mental helse), Colon (mage- og tarmhelse) og Diva (muskel/skjelett og velvære). Tanken er at klinikken slik kan tilby hjelp til hele mennesket, i og med at alt er innenfor samme hus.
– Vi tenker at det er en sammenheng mellom den psykiske og den fysiske helsen, sier Linda Nordskog, som selv er utdannet psykoterapeut.
Hun har skrevet egenutviklingsboken «Slik vokser du. Bli deg selv» (Mentora forlag, 2016), og jobber mye med relasjoner, kommunikasjon og selvstøtte.
– Jeg er spesialist på det å hjelpe folk med å stresse ned, forteller hun.
– Mange av dem som kommer hit, er slitne. Da spenner de seg, noe som igjen gir utslag på muskler/skjelett, fordøyelse og stoffskifte.
Folk bruker lettere tid og penger på ting enn på seg selv. Dette mener hun gjelder spesielt kvinner, som gjerne bruker shopping for å komme seg bort fra stresset.
– Kvinner er bedre enn menn til å multitaske, men de overdriver og blir stresset, sier hun.
– Menn har evnen til å roe ned, enten det er med en fotballkamp eller en konsert.
Ã… TRENE PÃ… KOMMUNIKASJON
Hun ser litt ut vinduet, på alle menneskene på gaten noen etasjer lenger nede som haster frem og tilbake i det vakre sommerværet.
– Når jeg jobber med par, fokuserer jeg ofte på det paret får til, samt de ulike behovene de har sammen og alene.
Parene får også utforske hva de aldri snakker sammen om, og hva som er deres tabu.
– Vi kvinner trenger at mannen står der med mye testosteron og er trygg og mandig. I dag er dette blitt helt snudd på hodet, filosoferer hun.
– Den maskuline måten er mer det å ha et målrettet fokus og å utføre ting, mens kvinner er gode på kommunikasjon og relasjonsbygging.
– Mange moderne menn holder seg selv tilbake, og må spørre konen om ting, mens kvinnene på sin side ikke vil ha en tøffel.
– Trenger vi flere alfahanner?
– Jeg tenker at en kvinne har mye følelser og emosjoner, og noen ganger kan det bli litt irrasjonelt. Hun trenger å ventilere, da hun har så mye i kropp og sinn, og da trenger hun den trygge mannen som står der, utdyper hun.
– Kvinnens grunnleggende spørsmål er «elsker du meg og tåler du meg». Da skal han stå der, og bekrefte at det gjør han. Mannens spørsmål er derimot «trenger du meg». Der er det mye stress, for ja, vi trenger virkelig hverandre.
– Er konfliktene de samme i likekjønnede ekteskap?
– Ja, det er ofte de samme egenskapene der også, at den ene er målrettet og den andre veldig følsom, sier hun.
– Parterapi går ofte på hvordan de kommuniserer; hva de deler og hva de holder tilbake. Nøkkelen til bedre forståelse ligger gjerne der. Det handler om læring og trening. Mange av kundene mine sier at kommunikasjon burde vært et eget fag i grunnskolen. Jeg tenker at også selvstøtte burde vært grunnleggende i undervisningen – på hvert eneste klassetrinn.
DEN ANDRE HJERNEN
Høysesongene for parterapi er om høsten og etter jul og påske. Noen ganger fordi konfliktene topper seg i perioder når man har mer tid til hverandre, andre ganger fordi kontrasten blir så stor når man kommer tilbake til en stressende jobbhverdag.
– Jeg opplever også at mange ønsker individualterapi for å komme seg gjennom høytidene. Vi mennesker trenger mer kompetanse på å være sammen; vi trenger å kjenne på behovene våre, og lytte til de signalene kroppen vår gir oss, sier hun.
– Gjør vi ikke det, får vi gjerne skyhøyt nivå av stresshormonet kortisol. Da blir det mye adrenalin, vi blir redd for å gjøre feil, og sammenligner oss med andre som presterer bedre. Alt dette henger sammen; muskler, mage og det psykiske.
– Det kan jeg forstå. Når jeg opplever noe vanskelig eller sårt, så kjenner jeg det i magen, kommenterer jeg.
– Ja, absolutt. Magen er hjerne nr. 2, og er koblet til det senteret i hjernen som lager ubehagelige følelser. Når du opplever noe vanskelig, kobles fordøyelsen ut. Det er derfor vi har tilbud om å rense og bygge opp tarmhelsen og fordøyelsen, slik at balansen gjenopprettes.
Alt i kroppen henger sammen. Grubler du mye, får du vondt i nakke og skuldre. Hugger du mye ved, blir du stiv i leddene. Bergen Helhetsklinikk har derfor ulike fagpersoner som jobber sammen, til beste for pasientene.
– Hvem er pasientene?
– Hovedsakelig er det enten svært ressurssterke personer som ønsker å ta bedre vare på seg selv eller de med helseplager som de ikke har fått hjelp innenfor det offentlige helsevesenet. De siste brenner jeg veldig for.
Hun tenker seg litt om, før hun gir meg overskriften på dette intervjuet:
– Den beste følelsen er å kunne hjelpe folk. Det er fantastisk å ha vært med på å skape et slikt konsept som vi har her, med ulike fagfolk som jobber sammen.
– Hvor mange er dere her?
– Akkurat nå er vi 15 stykker, blant annet lege, fysioterapeut, osteopat, muskelterapeuter, og sykepleiere. Flere av oss jobber tverrfaglig.
Selv er hun som nevnt psykoterapeut, med spesialisering innen gestaltterapi, hypnoterapi, mental trening og kommunikasjonstrening. En gruppe hun har jobbet mye med, er bedriftsledere.
TERAPI FOR LEDERE
– Alle ledere burde hatt en person å snakke fast med, sier hun.
– Det er ikke lett å være en god leder. Mange av dem har mye ansvar og forpliktelser, samtidig som de føler seg utrygge og alene. Skjer det noe negativt, handler det ofte om enten å finne en syndebukk eller å gi lederen skylden.
Hun viser til et eksempel der en leder følte seg mobbet og utfrosset. Samtidig som man ikke bør tillate at noen fryser andre ut, er rådet hennes å ta makten tilbake gjennom det hun beskriver som «et fleksibelt og autentisk repertoar av verktøy som modus og responser».
– Jeg rådet vedkommende til å innta et observerende modus; om å stå stødig, holde på plassen, og ikke gi bort makten til dem som manipulerer, fryser ut eller mobber. Da blir det mulig å registrere fenomener som skjer mer nøytralt, og det er lettere å støtte seg selv.
Nordskog mener at det ofte er usikkerhet, misunnelse og sjalusi som ligger bak når mennesker ikke evner å være ærlige og åpne på hva som skjer mellom dem. Selvstendige personer, som er seg selv med egne meninger, kan også oppleves som truende eller provoserende av omgivelsene. For å beskytte seg selv, bør man da skape seg en mental grense, og sørge for å ha en god følelse i kropp og sinn.
– Går du inn i en utrygg gruppe på denne måten, vil ubehagelige saker prelle av som vann på en gås. Så kan en avreagere etter at gruppen er ferdig angående de dårlige opplevelsene, og sørge for at disse blir akseptert og godtatt som noe som har skjedd.
