Peppes Pizza Desember 2019
EN VIKTIG BERGENSTRADISJON: – Det ene året det lenge så ut som om vi ikke kunne sette opp Pepperkakebyen, kom det leserinnlegg om at man like godt kunne legge ned hele julen, sier Kjersti Hjelmeland Brakstad. (Foto: Roy Bjørge)

Kvinnen bak Pepperkakebyen

Kjersti Hjelmeland Brakstad har byens kanskje mest ettertraktede arkitektjobb.

Lukten av julekrydder og spiselig pynt, lyden av togskinner og synet av stjerner som skinner uansett hvordan været er der ute; for mange bergensere blir det ikke jul uten en tur innom Pepperkakebyen.

I 28 år har pepperkakebyarkitekt Kjersti Hjelmeland Brakstad og hennes lille team jobbet på spreng for å sikre at bergenserne får lov til å drømme seg vekk blant byggene som utgjør verdens største pepperkakeby. Nå har det gått to uker siden åpningen, og Brakstad kan omsider senke skuldrene.

– Vi lever i en boble i tiden før åpning, og det er ganske intenst når det står på. Derfor føles det alltid bra når vi har fått plassert ut alle byggene som har kommet inn. Jeg tror nok vi kan titulere oss som verdens største pepperkakeby også i år, forteller Brakstad, som resten av året jobber som grafisk designer og illustratør.

Starter i september

I likhet med de siste årene er byen plassert i Sentralbadet. Planleggingen starter tidlig om høsten. Da er det frem med tegneblokken, og planen for hvordan årets pepperkakeby skal se ut faller på plass. Deretter starter bestilling av stoffer, rekvisitter, snø og andre ting som sikrer Pepperkakebyen den umiskjennelige førjulsstemningen.

Gjengen bak er liten, men relativ fast. Medarbeider Ingrid Taule har vært med siden starten, og er en viktig bidragsyter.

– Jeg lager fargekart, leverer tegninger, snakker med snekkeren, og deretter begynner han og jeg å bygge, forteller hun.

Dersom man ser nærmere etter, vil man legge merke til at Pepperkakebyen faktisk fungerer som en ekte by. Den hadde vært fullt levelig dersom vi var pittesmå pepperkakefigurer.

– Sentralbadet består av mye glass og fliser, så vi må lage et rom inne i rommet. Deretter maler jeg motiv på veggene, landskapet bygges opp, og så er det klart for å ta imot byggene. Vi er to personer som setter på plass byggene, og så har vi tre-fire faste medhjelpere som tar seg av det meste av lysene, som er svært viktig for å sette stemningen. For oss er det viktig å støtte lokale forhandlere, så vi kjøper alt vi trenger her i Bergen sentrum.

Bak de rundt 2000 byggene som kommer inn står minst 10.000 spente bergensere som har vært med på å bygge, smake, pynte og levere. For mange ender det opp med en liten skattejakt inne i Pepperkakebyen, alle på jakt etter sitt eget hus. 

Ingen tilfeldigheter

– Vi ønsker at alle skal klare å finne igjen husene sine, og ingen skal bli lei seg for at huset er skjult. Måten husene plasseres på er ganske strengt lagt opp, og det er ingen tilfeldigheter her, smiler Brakstad.

Dersom man ser nærmere etter, vil man legge merke til at Pepperkakebyen faktisk fungerer som en ekte by. Det er ikke et eneste platå i byen som ikke er tilknyttet et annet ved bruk av trapper, gater og broer. Byen hadde vært fullt levelig dersom vi var pittesmå pepperkakefigurer.

EN LEVENDE PEPPERKAKEBY: – Jeg er spesielt glad i å lage trange smug og plasser der det er mye liv. Jeg liker når det skjer noe, sier Kjersti Hjelmeland Brakstad. (Foto: Roy Bjørge)

– Jeg er spesielt glad i å lage trange smug og plasser der det er mye liv. Jeg liker når det skjer noe.

– Hvordan er det å være med på å bidra til noe som betyr så mye for så mange bergensere?

– Jeg føler meg privilegert, og ser på det som et stort ansvar. Fra mitt ståsted er det så klart litt vanskelig å se det utenfra, men jeg vet at det er en viktig tradisjon for veldig mange. For mine egne unger har det ikke nødvendigvis alltid vært så gøy, ettersom de har måttet være uten moren sin i en måned, smiler hun.

– Det ene året vi ikke hadde lokale og det lenge så ut som om vi ikke kunne sette opp Pepperkakebyen, kom det leserinnlegg om at man like godt kunne legge ned hele julen.

Reflekterer livet

Titusener av pepperkakebygg har blitt plassert ut av Brakstad og hennes gjeng de siste tiårene. Noen husker hun bedre enn andre.

– Etter terroren i Paris mottok vi åtte eiffeltårn, og det gjorde inntrykk på oss. Folk leverer ofte bygg som representerer noe de bryr seg om, noe som reflekterer det som skjer i samfunnet og livet utenfor.

– Dersom det er skoler som legges ned, får vi fine pepperkakeversjoner med klare appeller, og vi får budskap som «Ikke stopp fergen vår». Vi merker godt demonstrasjonsviljen. I år har vi blant annet fått inn to bomstasjoner, samt bybane over Bryggen. Alt er lov så lenge det ikke er støtende.

Hvert år kommer det inn hjemmelagde bygg som representerer ulike bygninger i Bergen, alt fra lokale barnehager til Bryggen og Johanneskirken. Det har gått sport i å gjenkjenne elementer fra vår egen by.

– Folk tror Pepperkakebyen skal representere Bergen uansett hvordan den er bygget. Jeg overhører ofte samtaler og folk som peker; «der er Bryggen, og der er Lille Lungegårdsvannet», men så er det jo ikke nødvendigvis det, ler hun.

– Når vi innimellom lager Bergen får vi gjerne mange eksemplarer av samme bygg. I år har vi for eksempel fått to versjoner av Kjøttbasaren. Men vi får også fine slott og drager, og andre bygg fra fantasiverdenen, og det er veldig spennende. Noe av sjarmen med Pepperkakebyen er jo variasjonen mellom det helt perfekte og det sjarmerende.

Motstår fristelser

Brakstad er glad i julen, men hos henne starter den ikke før desember. Og favorittjulebaksten er – kanskje ikke så uventet – ikke pepperkaker.

– Jeg synes pepperkaker er greit, men jeg spiser det ikke før i slutten av desember. Hjemme hos oss lager vi minst fem sorter, sammen med tre generasjoner. Sirupsnipper er med, og tyske skiver er jeg veldig glad i. Men favoritten er nok deigen til sandkakene, flirer hun.

Alle Brakstads tre døtre har vært med å jobbe i Pepperkakebyen, der det blant annet tilbys pepperkaker fra Hardangerbakeriet. Selv om det er mye fristende snop i sikte under oppsettingen av byen, er det ikke snakk om å plukke fra husene.

– Selv yndlingssnopet mitt, romsjokoladekulene, får lov å stå. Det er generelt lite snopetyveri, og barna er stort slett veldig flinke. Vi ser av og til barnehagebarn som går med hendene på ryggen, eller de går og leier. Av og til blir det kanskje litt leking med bilene. Men de er stort sett veldig flinke til å se og ikke røre.

– Har du fått noen tilbakemeldinger du husker ekstra godt?

– Vi er ikke så glade i å snakke om knusingen, for det var ille både for oss og gutten. Men det var rørende og fantastisk med responsen vi fikk etterpå. Det kom varmende beskjeder fra hele landet, og til og med utenlands fra. Ellers er det alltid kjekt når folk forteller at de var her som barn og at de nå tar med sine egne barn. Pepperkakebyen er en viktig juletradisjon for mange.

Pepperkakebyen åpnet 16. november og holder åpent til 31. desember.

INGEN BERGENSKOPI: – Jeg overhører ofte samtaler og folk som peker; «der er Bryggen, og der er Lille Lungegårdsvannet», men så er det jo ikke nødvendigvis det, sier Kjersti Hjelmeland Brakstad. (Foto: Roy Bjørge)

 

ANNONSE:
Peisbord 800×300

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this