Bymisjonen i Bergen har inntil 500 til bords på den årlige julefeiringen i Korskirken. – Jeg er like imponert hver gang, sier bymisjonsprest og seniorrådgiver Eiel Holten, som lover at de også i år stiller med pinnekjøtt nok til alle og hjemtransport for de som trenger det.
Bymisjonens arbeid er rett og slett kristendom i praksis. Ikke den typen kristendom som fordømmer og ser ned på mennesker som er annerledes enn dem selv – enten det er snakk om hudfarge, religion, seksuell legning – men tvert imot en utøvende omsorg som inkluderer og har plass til alle, om det så er fattige, prostituerte eller rumenske tiggere.
Her jobber det både sykepleiere, jurister, diakoner, miljøarbeidere, sykkelreparatører, økonomer, lærere, ergoterapeuter og kunstnere.
JOBBER LANGS HELE SPENNET
– Handling betyr mye for oss; det å gjøre det som er godt. Jeg tenker at det å gjøre det er bedre enn å snakke om det.
– Alle er like nødvendige. Vi kunne ikke løst oppdraget vårt uten dem, sier Eiel Holten, som ønsker at arbeidet de gjør skal bidra til å utvide synet på hva en kirke kan være – slik at de sammen kan realisere kirkens visjon om «mer himmel på jord».
Han har vært ansatt i Bymisjonen siden 2010. Før det jobbet han som prest i Birkeland menighet.
– Jeg hadde lyst til å være prest på en annen måte enn i menigheten, og det har jeg mildt sagt muligheten til her, siden det er et så stort spenn i det vi jobber med, sier han.
Man kan trekke opp en linje fra reparasjon til forebygging; fra folk som er syke til de som er friske. Bymisjonen kan jobbe langs hele det spennet, fra mennesker som trenger masse støtte og omsorg og til mennesker som er helt friske og raske – men som kanskje trenger å lære seg norsk.
– Vi har to åpne barnehager der vi tilbyr fellesskap både for barn og unge, vi har foreldreveiledningskurs på mange forskjellige språk, vi har et eget kafétilbud (Krohnhagen) på Danckert Krohn kulturhus og vi har Skattkammeret, der familier kan låne nytt fritidsutstyr helt gratis (kan bookes via nettsiden bua.io).
Nylig flyttet de inn i nytt hovedkontor i Kong Oscars gate 62. Her deler de kontor med Redd Barna og Kirkens SOS; som er en telefontjeneste (ring 22400040) for folk i følelsesmessig og eksistensiell krise.
– Hele huset lever, sier han.
– 24 timer i døgnet.
GRATIS UTLÅN AV SPORTSUTSTYR
– Dere har vel på en måte et byomfattende tilbud, siden brukerne kommer fra alle bydeler?
– Det er riktig, men det er viktig for oss å ha de fleste tilbudene i Bergen Sentrum. Det er mange som trenger åpne dører her. Vi har også ungdomstiltaket V13, med åpent hus i helgene – og der er det nesten alltid fullt.
V13 har to tilbud i Kong Oscars gate. Det ene er et tilbudet om alternative skoledager for ungdom i ungdomsskole og videregående.
Det andre er rusfrie aktiviteter både på ukedager og i helg, i tillegg til at de drar på mange aktiviteter sammen.
– De tar blant annet ungdommer med for å stå slalåm på Kvamskogen om vinteren, og reiser til strender der det går an å surfe om sommeren, sier Holten.
Utstyret henter de på det nevnte Skattkammeret, som er et nystartet tilbud der barn og unge opp til 18 år kan låne nytt sport- og friluftsutstyr gratis.
– Skattkammeret er som et bibliotek, men med fritidsutstyr av god kvalitet i stedet for bøker, forklarer Holten.
Her kan du låne telt, soveposer, skiutstyr, surfebrett, sykler, fiskeutstyr og mye annet. Tilbudet er et resultat av fjorårets tvaksjon, da Kirkens Bymisjon fikk nok penger til å starte utlånssentraler flere steder i landet.
PRØVEPROSJEKT PÅ VOSS
Skattkammeret i Bergen åpnet i september, og Holten er nå involvert i arbeidet med å starte et lignende tilbud på Voss – i forbindelse med at Kirkens Bymisjon i Bergen utvider virksomheten sin til den tradisjonsrike nynorskkommunen nordøst for Bergen.
– Skal dere til andre omegnskommuner også?
– Nå har vi Voss som et prøveprosjekt. Der er det veldig ønskelig med et slikt tilbud.
– Nå har vi Voss som et prøveprosjekt. Der er det veldig ønskelig med et slikt tilbud. Vi fikk en god del forespørsler etter tvaksjonen i fjor, blant annet fra Florø og Førde – men vi har aldri startet noen slik satelittvirksomhet før, så nå tenkte vi at vi prøver først på Voss.
– Hvor viktig var tvaksjonen for dere?
– Den var kjempeviktig. Det kom inn over 250 millioner – som er kjempemye penger – og kan dermed ta oss råd til å teste ut noen arbeidsmetoder. Når vi nå setter i gang på Voss, så vil vi måle om denne måten å jobbe på har noen effekt. Det ville ellers vært vanskelig å få penger til å teste ut slik virksomhet.
– Gjør dere noen kartlegging i forkant, slik at dere vet litt om hvilke utfordringer dere vil møte?
– Vi har forsøkt å gjøre det. Det finnes ganske bra oversikter, blant annet når det gjelder barnefattigdom – der vi kan gå inn på kommunenivå og se hvor stor andel av barn som lever under fattigdomsgrensen.
– Barnefattigdommen har økt i Norge?
– Ja. Det er veldig rart – tenke seg til at det skulle bli et problem her.
ÅPENT HUS PÅ JULAFTEN
Dette leder oss inn på å snakke om julen, der mange faller av under presset fra den store kjøpsfesten den har utviklet seg til å bli. Kirkens Bymisjon møter dette ved å invitere til det de mener er den mest grunnleggende delen av julefeiringen.
Bymisjonens julearrangement har åpent hus for alle fra kl. 16 på julaften, med plass til inntil 500 gjester.
– Jeg er like imponert hver gang, sier Holten, som lover at de også i år stiller med pinnekjøtt nok til alle og hjemtransport for de som trenger det.
– I fjor gikk vi rundt juletreet i nesten en time. Det var fem ringer, og folk ville bare ikke gi seg; det var så kjekt. Vi har også proffe musikere. Egil Eldøen kommer fast hvert år; han har sunget O Helga Natt 20 år på rad.
– Det er et sted mellom 300 og 400 frivillige i Bymisjonen. Det er så flott. Men om du spør om det er travelt å være frivillig – så sier alle at de elsker å være med.
Arrangementet slutter rundt kl. 21.00, og da har Bymisjonen en rekke frivillige sjåfører som kjører de som trenger hjemtransport.
– Hele arrangementet er litt av en logistikkøvelse, men det er også veldig kjekt. Det vil være 80-90 frivillige som hjelper til med alt fra garderobe til mat.
– De frivillige er vel i det hele tatt kirkens ryggrad?
– Helt klart. Bymisjonen i Bergen har nå rundt 120 ansatte, og hver ansatt genererer 3-4 frivillige – så det er et sted mellom 300 og 400 frivillige i Bymisjonen. Det er så flott. Men om du spør om det er travelt å være frivillig – så sier alle at de elsker å være med.
OMSORG FOR TIGGERNE
– Jeg tenker ofte at det arbeidet dere gjør i Bymisjonen er kristendom i praksis, helt i ånden etter Jesus, sier jeg.
– Jeg følger deg helt på det. Vi forsøker å gjøre verden til et bedre sted. Handling betyr mye for oss; det å gjøre det som er godt. Det gjøres også bra ting lokalt i menighetene, men vi har liksom en helt annen mulighet til å spesialisere oss på ulike områder. Jeg tenker at det å gjøre det er bedre enn å snakke om det.
– Dere viser også stor omsorg for de rumenske tiggerne. Det må være kaldt å være tigger i desember?
– Ja, tenk å sitte stille sånn på gaten når det er kuldegrader. Bymisjonen drifter et overnattingstilbud for fattige tilreisende, med 35 senger. Der er fullt belegg nesten hver eneste natt hele året. Der får de også tatt seg en dusj og vasket klærne sine, så det er både et overnattings- og sanitærtilbud. Jeg tenker ofte at de skulle ha vist frem litt mer av det vi får se der om kvelden.
På dagtid står gjerne gatemusikantene og spiller de samme melodiene om igjen og om igjen. Når de så kommer sammen med andre musikanter på Bymisjonens overnattingstilbud, så oppstår det spontant en helt annen musikk.
– Da spiller de den musikken som rører hjertet; mer sånn folkemusikk som de har med seg hjemmefra. Det er en helt annen energi i den musikken – men det er noe med at når de er ute på gaten så er de på en måte på jobb, og blir litt som en annen person, sier han, og legger til at Bymisjonens holdning er å møte dem med menneskeverd.
– Vi vet ikke noe om hvorfor de er her eller hva som driver dem, men det er innmari kaldt å sove på gaten. For noen år siden var det så mange tilreisende at vi ikke hadde plass til alle. Da åpnet vi Korskirken og brukte den som en nød-sovesal – i en periode der det var ned mot ti kuldegrader ute.
REN FATTIGDOM I EUROPAS HJERTE
– Mange av tiggerne har småbarn hjemme, som besteforeldre ser til mens de er borte. Får dere noe innblikk i hva som ligger bak?
– Det er tankevekkende altså, at voksne mennesker i Europa ikke kan lese og skrive. Nei, det er forferdelig med all den fattigdommen. Dette er mennesker med de samme drømmene og håpene og ønskene for livet som alle andre.
– Det vi vet er at det er nøden som driver dem av gårde. Så har du jo alltid noen sånne lykkejegere som vil ha profitt, slik NRK fikk frem i den Brennpunkt-dokumentaren de laget om bakmennene.
Bymisjonen samarbeider med Adina-stiftelsen (adina.no) her i Bergen, som driver barnehager og SFO i Romania.
– De møter ikke noen glitrende fasader i de områdene de jobber. Det er ren fattigdom. Samtidig kan vi ikke helt støtte det at mennesker i sin beste arbeidsføre alder setter seg ned på gaten; det er en veldig problematisk måte å tjene penger på.
– Kunne kommunen satt de inn i noe arbeid? Er det noe Norge trenger, så er det jo flere hender, spesielt innen omsorgstjenestene?
– Bymisjonen har prøvd seg i noen byer, men det er ikke lett. Det er noe med tradisjonen i familiene og strukturer som er større enn den enkelte. Mange av dem kan ikke en gang skrive sitt eget navn. Vi har registrering hver kveld på overnattingstilbudet vårt, og i perioder har over halvparten bare signert med fingeravtrykket, siden de ikke kan skrive og lese, forteller han.
– Det er tankevekkende altså, at voksne mennesker i Europa ikke kan lese og skrive. Nei, det er forferdelig med all den fattigdommen. Dette er mennesker med de samme drømmene og håpene og ønskene for livet som alle andre.