Fotballen brakte dem sammen. Vennskapet og det gode miljøet har holdt karene fra tre forskjellige bergensstrøk forent i 40 år. – At vi har klart å holde dette gående i så mange år er vi stolte av, sier «Polly».
Navnet hans er egentlig Halfdan Larsen og han er president i Dje-No-Va, en forkortelse på klubbene Djerv, Nordnes og Varegg.
Dje-No-Va er en egen klubb som ble stiftet i 1979, og som den første helgen i november markerte sitt 40-årsjubileum. Medlemmene har eller har hatt tilhørighet til de nevnte idrettslagene, og de fleste var juniorspillere i fotball på ett av disse lagene i hele eller deler av perioden 1966-1969.
[PostBlock id=114]
Den sportslige suksessen har vært variabel, men det er kameratskapet gjennom alle disse årene som står i fokus, og det er miljøet, kommentarene og latteren som bringer dem sammen 40 år etter den første generalforsamlingen.
MØTTES PÅ STRIPEN
– Spiren til dette fant sted i 1967 da vi spilte juniorfotball, og disse tre strøkene hvor klubbene Djerv, Nordnes og Varegg har sin tilhørighet er unike i bergensk historie. Den gangen var det knapt snakk om overganger; men det hendte, og gikk du for eksempel fra Nordnes til Brann ble du sett på som en kujon, sier «Polly», og ler vel vitende om at hans kamerat Knut Kristiansen gjorde nettopp dette som siste års junior.
– Men utenfor fotballbanen kunne vi samles på stripen, som vi sa. Da kunne du kjøre rundt på Torgallmenningen, og det var der vi gjorde avtaler for hva som skulle skje resten av uken. Vi diskuterte ofte fotball og var opptatt av hvem som skulle spille tippekamp på fjernsynet om lørdagen, og vi ventet i grunnen bare på at helgen skulle komme så vi kunne gå på dans. Da gikk vi på «Teppet» på Grand, forteller Larsen.
– «Teppet»?
– Ja, det var teppe på gulvet. Grand var møtepunktet vårt. Om lørdagen kunne det sitte tredve stykker rundt et seksmannsbord, og der fikk du vite om alt som hadde skjedd siste uken, ikke minst fra de forskjellige fotballmiljøene i Bergen. Vi som er født i 1949 var ferdige som juniorer i 1967, men fortsatte å møtes sosialt utover på hele 70-tallet.
ØL OG PØLSER
Kommentarene satt like løst som kneskålene, og både spillere og publikum fikk en bekreftelse på hvorfor denne gjengen har holdt sammen gjennom alle disse årene: Kameratskap.
– I ’79 arrangerte vi den første turneringen der Djerv, Nordnes og Varegg spilte mot hverandre, vi kåret turneringens beste spiller, og etterpå bar det bort i Krutthuset for å se tippekampen, alltid med servering av øl og pølser. Deretter var det generalforsamling hvor vi diskuterte det meste, gjerne om damene skulle få være med i neste turnering. Senere har vi reist på tur til England, holdt en rekke jubileumsfester og hver høst arrangerer vi altså denne fotballturneringen.
Larsen forteller at karene er blitt så gamle at de ikke klarer å stille fullt lag, så de blander spillere på tvers av klubbene og spiller kamp. Men så er det heller ikke fotballen og rivaliseringen mellom bydelene som er det viktigste.
[PostBlock id=467]
– Dette handler om kameratskap gjennom fotball i generasjoner. Vi har klart å holde dette gående i 40 år, og det er vi stolte av. Etter tyve år bestemte vi oss for å ta med damene, og det var en klok beslutning, for det har styrket det gode kameratskapet, sier Larsen.
Det er også blitt en tradisjon at de tre klubbenes småguttelag møtes til en turnering, som oppvarming til at de mer rutinerte karene inntar gressmatten. Slik var det også i år, og spesielt Varegg sine ungdommer viste teknikk og en slepenhet som blendet like mye som den lave novembersolen. Hver av de tre klubbene fikk overrakt et ballnett og en sjekk på 5000 kroner av presidenten i Dje-No-Va.
Omsider var det duket for den eldste generasjonen, og her stiller man med den kroppen man har, enten kneet hangler eller hoften er skiftet ut. Noen var i imponerende god form, mens andre var raskest i kjeften. Kommentarene satt like løst som kneskålene, og både spillere og publikum fikk en bekreftelse på hvorfor denne gjengen har holdt sammen gjennom alle disse årene: Kameratskap.
