Stian Angermund Vik1
HØYT OPPE: Stian Angermund-Vik trives best i naturen, og aller helst i fjellene. Her er han i franske Chamonix. (Foto: Jordi Saragossa)

Høy på løping

Del artikkelen i Sosial medier

Stian Angermund-Vik er blant verdens beste i skyrunning. Han trives best på en sti på fjellet, under en lav sol på en høy himmel. Før påske kom han ned til oss.

– Tar du bort naturen så gidder ikke jeg å løpe. Det å ta medalje er selvsagt gøy, men det er ikke det som er viktigst. Jeg må ikke være best.

Da han skulle treffe Bergensmagasinet til intervju klokken 7.30, for å rekke jobben klokken 9, løp han hjemmefra i Sædalen i Fana, opp på Ulriken, ned Ulrikseggen, opp en sti rett før Blåmannen på Fløien, via Rundemannen og ned til Bergensmagasinet i Sandviken, hvor han kom inn døren til avtalt tid.

Mannen med far fra Bærum og mor fra Bergen driver med fjelløp, deriblant skyrunning, som er en ekstrem utholdenhetsidrett hvor man løper oppover og nedover i flere tusen meters høydemeter.

[PostBlock id=326]

– Morfar bygget hus på Nordås. Hele familien på mammas side er fra Bergen. Jeg vokste opp i Asker, men helt siden jeg var liten har jeg vært i Bergen minst en gang i året, og mamma tok meg ofte med på Ulriken. Da vi var tilbake i Asker og skulle på fjellet, sa vi alltid «hvilken topp i Asker skal være vår Ulriken?». Nå har jeg bodd her i ti år, sier Angermund-Vik.

VILLE TIL BERGEN

– Hvorfor kom du hit?

– Jeg var lei av Østlandet. Og så ville jeg til Bergen. Og da jeg kom hit måtte jeg finne på noe å studere. I den rekkefølgen, smiler 32-åringen. Han studerte Folkehelse og helsefremmende arbeid på Universitetet. Etter studiene begynte han å jobbe for Bergen og Hordaland Turlag i Marken, hvor han var i tre år.

– Jeg ble medlem av Varegg, trente mer og mer, og kjente en stigende glede med å løpe og jeg ville satse. Men det ble vanskelig å kombinere med å jobbe for turlaget. Nå jobber jeg seksti prosent for Drevelin Aktiv ved siden av løpingen. Og så har jeg skrevet kontrakt med Salomon, som jeg har løpt for i fire år.

Stian Angermund Vik2
OPP TIL ULRIKEN: Angermund-Vik har løpt mye i fjellene. Her er han på vei opp Ulriken, hvor han har løpt mye. (Foto: Max Romey)

Stian Angermund-Vik deltar fremdeles på løp i Norge, men satser mest på fjelløp i utlandet.

– Nivået blir høyere og høyere, og man kan ikke satse på alle løp, men i stedet velge seg ut noen som man vil satse på.

VANT VM I SKYRUNNING

FAKTA Skyrunning
Mer informasjon: skyrunning.com

Angermund-Vik vant VM i skyrunning i 2016 i de spanske Pyreneene, både i såkalt vertikal kilometer, og i sky race. Vertikal løp er motbakkeløp med tusen meter stigning, mens sky race er oppover og nedover, som Stian sier. I 2018 ble det to tredjeplasser.

– Da merket jeg at nivået var høyere, og jeg lyktes ikke med å få til to formtopper det året.

– Men det som henger aller høyest for meg er at jeg vant et sky race som heter Zegama i 2017. Det finner sted i Baskerland i Spania. 500 får løpe og titusen står langs løypen og heier.

– Det er som å løpe i et Tour de France-felt. Folk står tettpakket i motbakkene og jager deg fremover med hele sjelen, og det er nesten som man begynner å grine mens man løper, for det er så fantastisk stemning.

Stian vant både den vertikale kilometeren og sky race-løpet, og satte dessuten løyperekorder i begge.

– Det var stort. Og stemningen var vanvittig. Sky race-løpet tar nesten fire timer, og da jeg kom i mål var jeg helt ferdig. For meg er dette det største. Størrelsen på løpet, atmosfæren, hele opplevelsen, forteller han.

2. juni drar han til Spania for å løpe igjen, og han er forberedt på at nivået er enda høyere nå. VM i terreng-ultra går uken etter, men det fjelløpet dropper han for å være med i Zegama.

Salomon har laget en egen løpeserie som heter Golden Trail Series. Denne består av seks løp i fjellene i Zegama i Spania, Chamonix i Frankrike, Dolomittene i Italia, Colorado i USA, Zierre-Zinal i Sveits, og Mamores i det skotske høylandet. I tillegg arrangeres det en finale på slutten av sesongen.

– Skyrunning er noe mange har løpt i flere år, og etterhvert ble det veldig mange løp rundt omkring i verden. En slik utvikling fører til at alle utøverne blir spredd utover i forskjellige løp, og da går nivået ned i hvert enkelt arrangement, noe som igjen fører til at interessen går ned.

– Salomon og mange andre som sponser utøvere og arrangementer ønsker ikke en slik utvikling, og når nivået går ned og interessen blir borte, så forsvinner noe av poenget med å sponse disse løpene. Derfor bestemte de seg for å lage en serie, noe som førte til at nivået i hvert enkelt av disse løpene er hevet igjen, og dermed også interessen.

Stian Angermund Vik4
SKYRUNNING: Angermund-Vik under VM i skyrunning i Skottland i 2018.

I fjor var finalen i Sør-Afrika, i år skal den være i Nepal i oktober.

– Golden Trail Series er hovedmålet mitt i år. Jeg skal ikke være med i USA eller Sveits, men drar på de andre fire løpene.

MENTAL SPERRE 

Han skal også delta i NM i motbakkeløp i slutten av juni, og Skåla i august og Stoltzen i september, og kanskje noen andre løp lokalt om det passer.

– Det kan godt være at jeg løper Ulriken Opp dersom det passer inn i opplegget, men da blir det mer på sparket. Jeg er egentlig ikke så glad i trapper, jeg vil helst løpe på en sti. Men med Stoltzen er det annerledes, det løpet er noe helt eget. Det var der det begynte for meg når det gjelder motbakkeløp. Da jeg var 15 år ble jeg dradd med av «storefetteren» min. Jeg sto på startstreken og hadde ikke peiling på hva Stoltzen gikk ut på bortsett fra at det gikk rett opp. Jeg ga alt og løp i mål på 10.20. Siden har jeg løpt Stoltzen 13-14 ganger. Og jeg løper fortsatt motbakkeløp, men jeg liker fjelløp bedre.

Stian Angermund-Vik vant Stoltzen i 2014, samme året som han vant NM i motbakkeløp. Frem til da hadde han hatt en slags mental sperre. Som om han ikke turte å vinne.

– Det var «storefetteren» min som poengterte dette overfor meg. Han heter Henrik Angermund, og er en kreativ musiker og løper her i Bergen, og han har vært med meg på mange løpeturer. Det siste året jeg løp Norgescupen i motbakkeløp var i 2013, og det året hadde jeg bare andreplasser. Hvis Thorbjørn Ludvigsen var med, kom jeg på andreplass. Hvis Thorbjørn ikke var med, så kom jeg også på andreplass. Og da var det noe som ikke stemte, forteller han.

Da han skulle delta i NM i motbakkeløp i 2014, Hovlandsnuten Opp i Sauda, ble Stian og fetteren enige om at han skulle tørre å sette seg mål om å vinne.

– Jeg skulle tørre å være best. Og jeg trente veldig målrettet og fokusert for å klare det. Da løpsdagen kom, hadde jeg veldig gode bein, følte meg veldig lett og fløy opp bakken og satte løyperekord. Det var en god følelse. Og for meg ble det en milepæl.

KOSETUR I SEKS TIMER

– Hva betyr løpingen for deg?

– Etter å ha løpt en del motbakkeløp, begynte jeg å løpe en del løp i utlandet, og det var noe med stemningen, alle folkene langs løypen, konkurrentene, som etterhvert ble gode venner, det er en gjeng man blir veldig glad i, og jeg er i et miljø som jeg trives veldig godt i, som gjør at dette er noe jeg har lyst å bruke mye tid på. Men samtidig er det slik at jeg jeg liker aller best er å komme meg ut på en kosetur i naturen både i inn- og utland. Jeg er akkurat tilbake fra en treningssamling i Azorene i Portugal. Da handler det like mye om naturopplevelsene i fjellene.

– Hvor lenge varer en kosetur for deg?

– Alt fra en halvtime til seks-syv timer. For halvannet år siden var vi en kompisgjeng som løp gjennom Bergsdalen fra hytte til hytte. Slike turer er helt herlig, og det er noe jeg vil gjøre mer av. Jeg kunne aldri blitt god til å løpe på bane eller asfalt. For meg er både treningsturene og løpene i naturen viktig.

Stian Angermund Vik5
TYNER KROPPEN: – Jeg håper at jeg alltid kan drive med løping. Men hvor lenge jeg kan drive det på dette nivået vet jeg ikke. Jeg tyner kroppen ganske hardt, sier sky-løperen. (Foto: Ove Landro)

Han løper med pulsklokke, men er ikke egentlig så opptatt av pulsen.

– Jeg er ute etter den subjektive følelsen. Jeg føler selv når jeg trener hardt og når jeg trener rolig. Jeg lytter til kroppen. Å telle kalorier er helt uinteressant for meg. Jeg spiser skikkelig mat, og må spise mye når jeg løper så mye som jeg gjør. Ting skal være kjekt. Da liker jeg å spise god og skikkelig mat. Jeg er heller ikke opptatt av alt mulig av forskjellig utstyr som man kan kjøpe seg. Jeg jakter den gode løpsfølelsen. Gleden av å være i naturen.

DÅRLIG SAMVITTIGHET

FAKTA Motbakkeloep i Bergen
Mer informasjon: motbakke.no

– Du har tatt et valg om å satse på løping og jobbe mindre – var det et vanskelig valg?

– Ja, kjempevanskelig. Selv om folk rundt meg pushet meg til å leve ut drømmen. Da jeg jobbet for turlaget gikk jeg etterhvert ned til 80 prosent, og bare det førte til at jeg fikk veldig dårlig samvittighet. At jeg tok ut en fridag hver uke og løp rundt i fjellene mens andre var på jobb. I Norge er vi lært opp til at alle skal bidra, og jeg følte at jeg ikke bidro til samfunnet. Og nå jobber jeg 60 prosent, men har begynt å tenke at det er greit. At jeg mottar lønn fra Salomon hjelper også mentalt sett.

– Hvor er du om ti år?

– Jeg håper at jeg alltid kan drive med løping. Men hvor lenge jeg kan drive det på dette nivået vet jeg ikke. Jeg tyner kroppen ganske hardt. Det er jo toppidrett. Det er ikke sunt for kroppen, og det er begrenset hvor mange år man kan drive på med det. At jeg konkurrerer en del om ti år, det tror jeg, men på hvilket nivå vet jeg ikke. Det kan tenkes at jeg blir utraløper etterhvert. Når man blir gammel og treg så kan man løpe langt. Jeg har prøvd meg på to ultra-fjelløp, og det har vært veldig gøy.

– Du vil vekk fra asfalten?

– Ja. Som for eksempel i dag da jeg skulle treffe dere i Sandviken. Jeg bor i Sædalen, og da jeg skulle hit løp jeg opp Ulriken, ned Ulrikseggen og opp en sti som kommer opp rett før Blåmannen. Og så bort til Fjellhytten, og ned her i Sandviken. På veien hørte jeg fuglekvitring, og soloppgangen på Ulriken er helt nydelig. Og det blir en helt egen stemning, som jeg synes er fantastisk. Alternativet var å løpe langs veien innimellom alle bilene.

– Når sto du opp?

– Jeg dro hjemmefra klokken 5.15.

Jeg ler. Stian ler også. Han brukte to timer og et kvarter, og klokket inn på avtalt intervjuavtale 7.30 etter å ha løpt 13 kilometer og tusen høydemeter.

– Fin tur, sier Stian.

– Man blir jo sær når man holder på med disse greiene, og på slike morgenturer på Ulriken så møter man bare sære folk.

– Så det er folk der oppe i sekstiden på morgenkvisten?

– Jada, jeg pleier å møte en dame på rundt 60, og vi er to raringer som løper og skravler sammen.

Vi ler igjen.

– Naturopplevelsene står veldig sentralt for meg. Tar du bort naturen så gidder ikke jeg å løpe. Og egentlig er det ikke resultatene på løp som betyr mest. Jeg gir jo alt når jeg står på startstreken med startnummer, og det å ta medalje er selvsagt gøy, men det er ikke det som er viktigst. Jeg må ikke være best.

– Det handler mer om opplevelsen rundt, og følelsen av å være i toppform. Den følelsen – når alt er så lett, og du restituerer sånn, sier Stian og knipser med fingrene.

– Når du bygger opp en toppform så har du den kanskje i fem-seks uker.

– Hva er tegnene på at toppformen er inne?

– Først bygger man opp en grunnmur. En stor base. Så legger man inn høyere intensitet. Og når man da roer ned treningen så får du et enormt overskudd, og da merker man at kroppen er kjempelett, det er også lettere å presse seg selv og gå helt ned i kjelleren. Alt føles også lettere mentalt. Og så henter man seg veldig fort inn igjen i restitusjonsarbeidet.

– Man får følelsen av å kunne fly.

VM i 2016 hadde vært et stort mål i over et halvt år. Da han vant ble følelsene sterke. Etter premieutdeling, dopingkontroll og intervjuer, satte ha seg i bilen for å dra tilbake til hotellet.

– Da knakk jeg fullstendig sammen; jeg gråt og ristet og var helt ute av meg. Jeg hadde jobbet mot målet så lenge, og da jeg endelig skjønte at jeg hadde klart det, så kom alle følelsene strømmende gjennom kroppen på en gang.

Stian Angermund Vik3
NATUROPPLEVELSENE STÅR SENTRALT: – Det handler mest om opplevelsen, og følelsen av å være i toppform. Den følelsen – når alt er så lett, sier Angermund-Vik. Her nyter han utsikten i Chamonix sammen med Remi Bonnet. I bakgrunnen: Mount Blanc. (Foto: Jordi Saragossa)

Del artikkelen i Sosial medier

Ove Landro
Redaktør Bergensmagasinet AS | Helgesensgate 17 | 5038 Bergen | Norge

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this