JULETREKONGEN I JULETRESKOGEN: – Jeg har gjort det bra, men jeg har virkelig jobbet for det. Det viktigste arbeidet er om sommeren, noe ikke alle forstår, sier Hans Haukås. (Foto: Ove Landro)

Juletre-eventyret på Haukås nærmer seg slutten

Juletrekongen på Haukås har sluttet å plante trær. – Jeg ser for meg at jeg kommer til å drive med dette i fire-fem år til. Da er det slutt, sier Hans Haukås etter over 40 år i juletrebransjen.

Hans Haukås er født i 1947 og vokste opp på gården i Haukåsvegen på Nyborg. Her hadde de både melkekyr og masse grønnsaker som de solgte på Torget og til forretninger fram til 1963.

– Da var jeg 16 år. Etter militæret fikk jeg jobb på Bergensmeieriet og solgte iskrem i seks år, forteller Haukås.

– Vi flyttet inn i nytt hus i 1973. Femti billass med tilkjørt jord kom aldri utover markene med så lange dager med iskrem-salg. Sommeren i 1975 bestemte jeg meg for å bli hjemme og jevne ut jorden. Siden har jeg vært her.

PLANTET DET FØRSTE TREET

– Skulle jeg plantet i vår så ville jeg vært 82 før trærne hadde vokst seg ferdig. Så jeg ser for meg at jeg kommer til å drive med dette i tre-fire år til. Da er det slutt.

Han begynte med å dyrke grønnsaker. Allerede første året begynte han å selge juletrær som han hadde kjøpt fra andre. Haukås begynte å plante selv i 1980.

Ti år senere, etter å ha kjøpt trær blant annet i Danmark, kunne han hugge sine egne trær – men fortsatte også å kjøpe trær fra andre frem til rundt 2000.

– På det meste hadde vi tolv salgsplasser på Askøy, Sotra og Arna og ellers i Bergens-området. Rundt årtusenskiftet hadde egenproduksjonen av trær blitt så stor at vi stort sett hadde nok med egne trær. Vi hadde rundt 110 dekar med landområde, inkludert noe leie av jord av naboer. I dag har jeg langt mindre, og jeg har sluttet å plante trær.

– Hvorfor?

– Jeg er 72. Skulle jeg plantet i vår så ville jeg vært 82 før trærne hadde vokst seg ferdig. Så jeg ser for meg at jeg kommer til å drive med dette i tre-fire år til. Da er det slutt, sier han.

– Men jeg har en ganske stor portefølje av skoler, kirker, borettslag og institusjoner som vil ha større trær, og jeg liker å reise til byen og møte kundene og levere disse trærne, så det vil jeg nok fortsette med. Ellers har jeg jo gitt meg med å selge selv på disse salgsplassene. Det sluttet jeg med i fjor. Så jeg trapper litt ned.

Hans Haukås sine trær blir imidlertid fremdeles solgt på de samme plassene som før av de samme selgerne; Rema 1000 i Eidsvåg, Shell i Salhuskrysset og ved Rema 1000 på Fjøsanger. Alt salgsutstyret er solgt. Elin og Ivar Juletreskog fra Ål i Hallingdal har tatt over.

– Jeg er veldig fornøyd med dem, sier Haukås.

– Forstår folk hvor mye arbeid som ligger bak det å drive i juletre-bransjen?

– Nei, jeg har ikke inntrykk av det. Folk kommer til meg på høsten og sier at nå begynner vel sesongen for deg, men da svarer jeg at den er ferdig i september. Det er om sommeren jeg gjør det viktigste arbeidet.

Trærne skal klippes opp fra bakken slik at de får luft og lys, så skal de breddereguleres og senere toppreguleres. Alt sammen gjøres for at treet skal vokse tettere og fasongen skal bli finere.

– Vil du si det er en helårsdrift?

– Ja, selv om det er roligere i januar og februar er det alltid noe å gjøre. Om sommeren er det trærne sin vekst som bestemmer når jeg må være der, både når det gjelder klipping av trær og fjerning av ugress.

– En skogmester ute på Askøy hadde hatt skog lenge før meg, og han hadde forsket litt på dette med behandling av trær. Han reiste rundt som instruktør, og vi lærte grunnprinsippene av ham. Og så har vi erfart litt selv etter hvert. Så det er jo et fag, og når jeg ser et umulig kasus så tenker jeg at jeg ikke skal gi meg, og jeg trives med å jobbe med treet til jeg får det til.

SLUTT ETTER OVER 40 ÅR

– Er du en kunstner?

Hans ler.

Kilde: norskjuletre.no

– Jeg synes nok det selv noen ganger når jeg går og ser hvor mange trær jeg får til og som blir veldig fine. Det gir en god følelse. Normalt klarer man bare å få rundt 60 prosent trær så fine, men vi får til stort sett alle trærne.

Det er ingen i familien som tar over når Juletrekongen abdiserer. Det skjønner han godt.

– Jeg har tre barn. De bor andre steder, har god utdanning og gode jobber, sier han.

– Dette var en familiebedrift og de jobbet veldig mye i åkrene og på Torget om sommeren, og med juletresalg i desember. Vi har hørt fra kommunen siden 1990 at nå skal Haukås bli utviklingsområde. Vi ba om en tiårsplan slik at vi visste litt om investeringsmuligheter, og det fikk vi, de skulle ikke røre Haukås på ti år.

Så gikk det to år, og da kom Haukås inn igjen som utviklingsområde.

– Når det er så usikkert kan jeg ikke anbefale barna mine å jobbe med en produksjon som tar ti år fra planting til høsting.

Så sent som 2015 var Haukås et av de største utviklingsområdene i Bergen. Så kom plasttrærne. Den trenden trodde han skulle snu litt da saken om plasthvalen preget mediebildet.

– Mange er opptatt av miljøet. Da blir det kanskje rart å hente plasttrær fra Asia til Norge i stedet for å bruke naturtrær. Men det har vel ikke akkurat snudd. Kanskje det gjør det senere.

Salg av plasttrær er ikke nytt, men det har økt de siste årene.

– De har også blitt finere, men så kan de koste inntil 6000 kroner. For hvert plasttre som blir solgt, er det et juletre som ikke blir solgt.

På 80- og 90-tallet sto det en juletreselger nærmest på hvert hjørne og solgte til alle i nabolaget; da kunne du se en bonde i en sving på Nordnes med 200 trær og tilsvarende i andre bydeler og områdene rundt Bergen; de sto i alle kriker og kroker av byen.

– De kom fra Hallingdal og Osterøy for å selge juletre på Festplassen; jeg tror det må ha vært 15-20 utsalgssteder bare på Festplassen på 80-tallet.

– Startet du med dette til rett tid?

– Ja, det gjorde jeg nok. Men jeg solgte grønnsaker, sau og ved også, og alt har vært til rett tid. Jeg har putlet med litt av hvert, og stort sett så har det meste gått bra, sier han.

– Jeg har vært nøye med at ting skal være skikkelig, og jeg har vært opptatt av presentasjon. Du kan ikke bare stille deg opp og tro at du skal selge. Hvordan du gjør det, og hvordan du møter kunden har mye å si. Vi var først med skikkelig lys, pakkemaskin og bankautomat. Og så har jeg vært opptatt av å ha gode selgere som kunne sine ting og var flinke til å behandle kunder.

– Hvordan ser du for deg fremtiden for juletreet?

– Det vil alltid være behov for naturtre. Det snakkes som sagt mye om miljø, så jeg ser ikke bort fra at plasttre-salget vil gå ned. I hvert fall blant unge folk.

– Hva selger du mest av?

– Nå har jeg bare edelgran. Dette snakket vi om allerede for tyve år siden, at det var edelgran folk ville ha. Selv har jeg hatt vanlig gran lengre enn andre, helt til for fem-seks år siden. Har du et fint grantre så vil folk ha det, men det må formes bra. Men de fleste vil ha edelgran. Det ligger på rundt 800 kroner for to meter. Og så finnes det flere sorter av edelgran; fjelledelgran, fraser-edelgran og normanns-edelgran.

OVER HUNDRE TUSEN TRÆR

En gang hadde Haukås over hundre tusen trær tilsammen. I dag har han rundt fire tusen trær på fem-seks dekar. Trærne er fra en halv meter til fem-seks meter høye.

– Hvor mange trær selger du i dag?

– I år selger jeg rundt 1500 trær, men da vi var på høyden på 90-tallet solgte vi nærmere 10.000. Da hadde vi tre årsverk i tillegg til meg selv. I desember hadde vi 35 personer i arbeid i desember måned fordelt på skog, transport og utsalgssteder, og vi hadde 4-5 personer i skogen om sommeren også. Da snakker vi om arbeid fra åtte om morgenen til åtte om kvelden. Syv dager i uken.

– Nå klarer min samboer Ann-Britt og jeg det meste av jobben både sommer og vinter. Hun har raskt lært seg kunsten med forming av trær og ellers alt arbeid i juletreproduksjonen.

TROR PLASTTRE-SALGET VIL AVTA: – At eldre folk som har en sånn «paraply» på loftet ikke vil ut og kave for å kjøpe et ekte juletre, kan jeg godt forstå. Men de som vokser opp nå er miljøbevisste, og kanskje kan salget av naturtre få et oppsving, sier Hans Haukås. (Foto: Ove Landro)

Haukås er stolt over at han har fått de store juletrærne til, og han har 150 kunder i markedet for store trær. De største er fem-seks meter. Ti-femten trær av gangen pakkes og transporteres rundt i Bergen.

– Jeg og samboeren min løfter ti store trær opp på en henger og kjører rundt til kirker, skoler, borettslag, bedrifter, Sandviken sykehus, Gamle Bergen, Handelshøyskolen, BKK på Kokstad, Tinghuset og Frelsesarmeen, for å nevne noen. Jeg ringer dem i oktober og spør om de vil ha et stort tre i år også. Dermed får jeg bestillinger i god tid. Jeg har kjørt rundt i Bergen med ved i 30 år, så jeg er lokalkjent. Det hjelper godt når vi skal finne frem overalt.

AKTIV 72-ÅRING

PYNTET TIL JULEFEST: Juletrær i plast ser veldig naturtro ut. De er også allergivennlige, billigere og lettere å håndtere enn ekte trær. Men miljøvennlige er de ikke. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

– Du har passert 70 og kunne gitt deg?

– Vel, helsen er god. Jeg går mye på tur. Så har du alt arbeidet med ugress, renhold, forming og gjødsling i bratte bakker. Mange av trærne står i en bakke, og du skal rundt hvert tre flere ganger hvert år med gjødsel, sier han.

– Det jeg får av trening i skogen hjelper meg når jeg går Syvfjellsturen, og Syvfjellsturen hjelper meg når jeg skal jobbe i skogen. Jeg går en del på Fløyen. Gjerne opp Stoltzen. Så har vi hytte på Kvamskogen og går tur der. Om vinteren står vi mye på ski. Ellers har jeg gått på Kilimanjaro, Atlasfjellet i Marokko og på Elbrus i Russland. Jeg tror aldri jeg vil sette meg ned. Jeg har en samboer som også er veldig glad i å gå på tur. Så sykler vi en del.

– Løper du?

– Jeg har aldri løpt. Men samboeren min har alltid løpt og trent. Nå går vi fast på Sats, og jeg har begynt å løpe litt. Vi var på Tenerife for noen uker siden, og da var vi ute og løp klokken syv om morgenen. Nå har vi fått startnummer til Bergen City Halvmaraton i april av barnebarna og skal løpe med dem. Men jeg kommer nok til å gå litt innimellom, jeg bryr meg ikke om tiden.

– Hvorfor trener du?

– Det er for å opprettholde fysikken og holde kroppen ved like. Jeg har alltid likt å være ute og gå på tur. Jeg drar til Østerrike en gang i året for å stå på slalåm. Da drar vi til ulike plasser. Bad Gastein, blant annet. Jeg har stått på ski i Østerrike i rundt femten år. Noen ganger to ganger for året.

Hans innrømmer at alt arbeidet til tider har vært slitsomt, og han har møtt mange utfordringer og kjent på en del stress.

– Spesielt med all logistikk i desember med forflytning av alt utstyr og trær. Ikke minst hjemkjøring frem til julaften. Men først og fremst har det vært kjekt.

Vi rusler oppover mot toppen og ser snødekte Veten til venstre og Osterøy rett frem. Bak oss ligger Åsane sentrum, men herfra kan vi ikke høre støyen fra motorveien.

– I år har jeg siste levering til kirken 20. desember. Det er andre gangen siden 1975 at jeg kan feire jul som andre folk. Det gleder jeg meg til.

Ove Landro
Redaktør Bergensmagasinet AS | Helgesensgate 17 | 5038 Bergen | Norge
ANNONSE:
Peisbord 800×300

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this