Når det nærmer seg jul, er det få debatter som skaper like mye engasjement som den om hvilken type juletre man skal velge.
Egentlig er det snakk om flere debatter. Fra min barndom husker jeg diskusjonen om det skulle være furu eller gran, senere om man skulle velge norsk gran eller innførte tresorter som edelgran og sitkagran.
«Pøbelgran» sier Naturvernforbundet om de to sistnevnte, altsÃ¥ gran som er plantet utenfor sitt naturlige utbredelsesomrÃ¥de i Norge, og oppfordrer til «pøbelgrandugnad» der disse treene fjernes fra norsk natur.Â
Naturvernforbundet i Hordaland har arrangert flere dugnader for å hogge ned disse, noe MDG Bergen støtter helhjertet. MDG mener også at «pøbelgranene» er veldig godt egnet til juletre for alle som er opptatt av miljøvern.
– Hugger man seg en slik, kan man kombinere juletre med å redusere den økologiske katastrofen som disse utgjør, sier Eline Aresdatter Haakestad i MDG Bergen.
– Det er kanskje en tungvint måte å skaffe juletre på, men det lukter riktig når det kommer i hus, og er fin mosjon, legger hun til.
Den andre debatten handler om hva som er mest miljøvennlig; plasttre eller ekte. Levende trær er nok her best med tanke på klimaregnskapet.
Selv om hogsten og transporten av trærne skaper en del forurensing, gjøres dette rikelig opp av at de vanligvis får vokse i fred i ti år før de høstes. Det er ti år der treet kan omdanne store mengder CO2 til oksygen.
Så foretrekker også de fleste fortsatt ekte juletre. De fleste trærne er norske, men vi henter også en del fra den andre siden av Skagerrak.
Statistisk Sentralbyrå kunne på denne tiden i fjor fortelle at vi 118.000 danske trær var fraktet til Norge, og tallet er sannsynligvis like høyt i år. Totalt selges det rundt 1,8 millioner juletrær i tiden frem mot jul.
LEVENDE TRÆR ER BEST
Plast er likevel ikke så dumt, dersom det er laget av nedbrytbart materiale og er i bruk noen år før det kasseres. Juletre av plast er også mer allergivennlige enn de ekte, og de er også mer anvendelige for de som bor i små leiligheter.
– Ikea er opptatt av at alle materialene vi bruker i produktene våre, enten de er i tre eller plast, skal være produsert på en etisk, ansvarlig og mest mulig bærekraftig måte, sier Kristian Willanger, kommunikasjonssjef ved Ikea.
Den svenske møbelkjeden stiller strenge krav til ansvarlig skogbruk, og har et mål om at all plasten de bruker enten skal være fornybar (bioplast) eller resirkulert.
– Kundene våre er opptatt av å ta bærekraftige valg, både når det gjelder hvordan produktene er produsert og når det gjelder hvordan de kan ta vare på produktene. De er glade i treproduktene våre, men setter også pris på enkelheten med juletrær som kan brukes over flere år.
Plantasjen Åsane leverer også begge typer, og butikkleder Christer Hansen mener at begge deler er bra, på hver sine måter.
– Ekte juletrær er hundre prosent resirkulerbare, enten de brennes eller komposteres. Trærne våre er dyrket under naturlige forhold, plantet spesielt til juletreproduksjon, slik at hogsten ikke bidrar til reduksjon av skogsareal, og har kort transportvei fra skog til kunde, sier han.
Når det gjelder plasttrær, peker han først på at de er bra for dem som har astma og allergi, samt at de ikke drysser eller må vannes. Miljøgevinsten mener han at handler både om at de kan brukes over flere år, men også at de har lavt strømforbruk og lyspærer med lang levetid.
– Et tre med LED-lys kan lyse i opptil 10.000 timer, noe som tilsvarer 20 år, understreker han.
HUGG DITT EGET JULETRE
Christine Jacobsen, butikksjef ved Clas Ohlson på Bergen Storsenter, sier noe av det samme.
– Et juletre av plast kan vanskelig måle seg med et kortreist tre fra et miljøperspektiv, men om man benytter det i mange år og passer på å levere treet til gjenvinning, minimerer man miljøbelastningen, sier hun.
Om du velger å kjøpe et slikt, anbefales det uansett å kjøpe et som er laget av PE-plast (polyeten), i stedet for et laget av PVC.
Når harde plasttyper brukes til å lage juletrær, tilsettes nemlig kjemiske mykgjørere, blant annet ftalater (ja, det staves faktisk slik).
– Disse regnes som miljøgifter, forklarer kommunikasjonsrådgiver i BIR, Tina Skudal, og legger til at vårt interkommunale renovasjonsselskap uansett holder en knapp på ekte juletrær.
BIR oppfordrer også de som har mulighet til det om til å hogge sitt eget juletre.
– Dyrkede juletrær er ofte gjødslet og det kan ha vært brukt plantevernmidler, sier hun, og legger til at gavene du legger under juletreet kanskje er viktigst sett i forhold til det samlede miljøavtrykket fra julefeiringen.
PLASTEN ENDER I HAVET
– Tips til miljøvennlige gaver er billetter til konserter og forestillinger, å gi vekk et kurs eller et klippekort på tjenester som støvsuging og snømåking, foreslår hun.
– Bidrag til hjelpeorganisasjoner er også fine grønne gaver som lager lite boss.
– Og ta gjerne med at det er gratis å levere juletrær til BIR i hele januar og februar på alle gjenvinningsstasjonene, avslutter Skudal.
Mange gode råd fra den kanten, altså. Nå er det ikke bare kommunikasjonsrådgiveren i BIR som er opptatt av at vi skal velge ekte juletre.
Kommunikasjonsrådgiver Bjørnar Olav Leknes ved Høgskolen i Nord-Trøndelag skrev i fjor en artikkel på Forskning.no der han advarer sterkt mot å kjøpe plastjuletre.
«Du gjør miljøet en bjørnetjeneste om du kjøper kunstig juletre» hevder han blant annet (for yngre lesere: å gjøre noen eller noe en bjørnetjeneste handler ikke om å gjøre noe stort eller fantastisk, tvert imot).
Mange produkter laget av plast ender til slutt i naturen og havet, der de brytes ned til mikroplast som kommer inn i næringskjedene. Advarselen er derfor betimelig etter noen år der vi har sett konsekvensene av mikroplast i naturen.
Levende trær er nok best med tanke på klimaregnskapet.
Ifølge tall fra Verdens Villmarksfond (WWF), ender hvert eneste minutt som går 15 tonn med plast opp i havet. Dersom denne utviklingen fortsetter, anslås det at vekten av plast i havet vil overstige vekten av fisk innen 2050. Da vil vi rett og slett ha ødelagt verdens hav.
Bare en femtedel av søppelet som havner i havet kommer fra fiskeri, petroleumsindustri og shipping. Resten kommer fra det vi gjør på land, enten det er dumping av avfall fra storindustrien eller plastprodukter fra vårt hverdagsliv.
Plast er kanskje den største enkelttrusselen for alle dyr som lever i havet. Alle får i seg plast, fra de minste plankton til de største hvalene, og det kunstige materialet er en direkte dødsårsak for stadig flere dyr.
FAKTA
Juletreets historiske røtter
- Juletreskikken tok til i Syd-Tyskland og Sveits på 1500-tallet, der man pyntet forsamlingslokaler med trær. Frukt og kaker ble hengt på greinene, og på trettendedagen fikk barna høste treet.
- I løpet av 1800-tallet ble juletreet kjent i resten av Europa og Amerika.
- I Storbritannia ble juletreet vanlig etter at dronning Victoria og hennes tyske prinsgemal Albert tok opp tradisjonen midt på 1800-tallet.
- I Norge introduserte prester og lærere i byene tradisjonen. Juletrefester i skolenes regi startet rundt midten av 1800-tallet.
- Dikt av Welhaven og Wergeland bidro også til at folk ble kjent med den nye tradisjonen, og eventyrsamleren Peder Chr. Asbjørnsen ga i 1850 ut et julehefte med navnet Juletræet.
- Ni av ti av norske husstander har i dag som tradisjon å pynte et tre til jul. Det finnes mange ulike meninger om hvordan et juletre skal være. Valget er ditt, men det er noen felles kvalitetstrekk du kan se etter.
- Treet bør ha en jevn og fin farge, med rett stamme, nålersom sitter tett og gjør greinene fyldige, og det bør være et naturlig forhold mellom bredde og høyde.
- Vurder om treet er symmetrisk, med en rund omkrets, jevnt fordelte greiner og avsmalning opp mot toppskudd
- Tidligere ble alle juletrærne hentet i skogen, men i dag kommer en økende andel fra egne dyrkingsfelt. Det gjør det lettere å stelle trærne i de 7-10 årene de står og vokser.
Kilde: norskjuletre.no