Av erkebergenske tradisjoner står Sundt-nissene høyt på listen. Sundt-nissene i glassmonteret på Sundt-hjørnet er inne i sin 64. sesong.
Like siden 1952 har Sundts levende julevindu skapt juleminner for store og små. Det startet med en enslig nissefar, en nisse så diger at bevegelsene i hodet, armene og øynene ble styrt av en mann sittende inne i nissehodet. Ryktet forteller at barna den gangen ble skremt av den litt skumle nissen.
– Showet er som det alltid har vært, vi har ikke rokket ved det.
Kanskje var det derfor to nye nisser – nå en nissemor og en nissefar med et mer vennlig og kanskje litt fjøsnisseaktig utseende – kom på plass to år senere, i 1954. Og siden har de vært akkurat slik som vi alle kjenner dem.
FLERE GENERASJONER PÅ NISSESHOW
– Nissene i seg selv er ikke de samme som var her på femtitallet. De opprinnelige forsvant faktisk med en tidligere Sundt-eier. Et ekte julemysterium utspant seg, men nissene var og ble borte. Men de ble i ettertid gjenskapt så likt som mulig stilmessig, forteller senterleder Daniel Nilssen.
Og om noen skulle være i tvil om hvorvidt nissene ennå engasjerer, så ja, det gjør de. Hele desember frem til og med fredag 21. desember svinger de to nissene seg i Sundt-vinduene. I god tid er en spent Liam Lexau Slettebakken (5) på plass sammen med mormor Leikny Lexau og Frode Molde. Og han ser ut til å vite hva han venter på.
– Se, han spiser grøt inni vinduet! utbryter Liam.
– Vi var her i fjor også, det er en fin tradisjon som vi gleder oss til, sier mormor Lexau.
For begge de to voksne har Sundt-nissene vært en tradisjon fra barndommen, noe som gjør det ekstra kjekt å ta med nye generasjoner hit, forteller de.
– Dette er noe vi begge har et forhold til og husker fra vi selv var små på 70-tallet. Da er det kjekt å gå her sammen igjen, forteller Molde.
Og nettopp her ser det ut til at nøkkelen ligger for nissesuksessen. De fremmøtte får akkurat det de vil ha, og det de forventer.
– Showet er som det alltid har vært, vi har ikke rokket ved det. Jeg vil tro fascinasjonen er 80 prosent nostalgi, sier en munter senterleder.
ÅTTI PROSENT NOSTALGI
På slaget etter planen dukker nissene opp, med sine vennlige nikk og ukompliserte dansebevegelser som alle kan kaste seg på. Etter noen få julesanger er det et variert publikum som er samlet på hjørnet av Sundt-huset.
Her er barnehagebarn på tur, stående klistret mot vinduet. Barnebarn og besteforeldre på bytur, nysgjerrige ungdommer som ler og lager mobilsnaps for harde livet, og ikke minst nostalgiske voksne. Mange nostalgiske voksne.
En av dem er ungdomsskolelærer – og tidligere Brann-spiller – Kjell Rune Pedersen ved Fjell ungdomsskole på Straume, som under det som kan virke som en form for lett, men vennlig tvang har tatt med elevene på skoleavslutning i byen.
– Jeg har sagt til dem at vi bare blir nødt å se på Sundt-nissene etter kino og før vi skal spise pizza. Men guttene aner jo ikke hva dette er for noe. For meg er det juleminner fra da jeg og søsknene mine ble tatt med til byen fra Landås da vi var barn, forteller en lattermild ungdomsskolelærer.
Pedersen forteller at så sant nissene er på plass tar han med seg elever hit hvert år, i anledning juleavslutningen. Selv om showet gjerne ikke akkurat er midt i blinken for en guttegjeng på ungdomsskolen, er det ingenting å si på spenningen knyttet til hva som vil vise seg når de røde gardinene trekkes til side.
– De er vel levende? ler guttene mot en nostalgisk og spent lærer.
I det to dansende nisser viser seg, er det en lattermild guttegjeng som ikke lenge etterpå siger bort fra utstillingsvinduet.
– Jeg tror kanskje dette er kjekkest for barn, men vi forstår jo at dette er gøy for dem, konkluderer Ole Aleksander Kausland og kameratene.
– BERGENSERNE ELSKER TRADISJONER
Og det ser ut til at det er nettopp de minste, sammen med nostalgikerne, som har størst utbytte av de dansende nissene med de store hodene. Stadig haster voksne i alle aldere forbi med et lurt smil.
Etter drøye 20 minutter har nissene levert varene. Julesanger, på bergensk selvsagt, spilt inn for noen år siden med Helge Jordal. Dans og vink, nissefar som spiser grøt mens nissemor vugger fra side til side til de velkjente juleslagerne.
Og selvsagt forteller nissefar historien om Bukkene Bruse, som egentlig ikke har noe med jul å gjøre. Men det er akkurat sånn det skal det være, og da blir det slik, også denne julen.
– Nissene er definitivt tilbake neste år. Bergenserne er patriotiske og elsker bergenske tradisjoner, sier senterleder Nilssen.
[PostBlock id=228]
