Sunt Rett Hjem
BARNE-TV FOR VOKSNE: – «Magnus» er jo egentlig barne-tv for voksne. Plottet er veldig enkelt. Så skjer det ting etterhvert, men det er veldig tydelig hvem som er skurken og hvem som er helten, sier Magnussen. (Foto: Krister Vikebø/VG)

– Jeg liker det som ligger utenfor det logiske

– At mottagelsene er gode, betyr ikke at arbeidet blir lettere; heller vanskeligere, sier Vidar Magnussen. Mannen fra Steinsvikvegen i Fana kjenner på forventningene etter strålende mottagelse av NRK-serien «Magnus».

«Magnus», der første sesong ble vist på NRK i januar, er litt Inspector Clouseau, litt Stranger Things, litt Twin Peaks, og mest av alt Vidar Magnussens verden. Han har skrevet manus og spiller selv hovedrollen i serien om politietterforsker Magnus Undredal, som lykkes med svært lite, men som ser på seg selv som misforstått og genial.

Selv var Magnussen litt på siden av gjengen i Holtastølen i Steinsvikvegen, hvor han gikk på Rå ungdomsskole og Sandsli videregående, før han begynte på Langhaugen. Han nikker gjenkjennende til beskrivelsen som en kameleon som tilpasset seg forskjellige miljøer.

PANIKK I KULISSENE

– Jeg var nok en type som folk likte, men som de ikke festet seg ved. Mens andre spilte fotball, trivdes jeg best hjemme i en tv-verden. Jeg vil ikke si at jeg var introvert; jeg hang med de kule, men mer på et slags maskot-nivå, sier han.

– Geir forsto meg og han forsvarte meg. Jeg husker han sto på første innspillingsdag og sa til alle sammen: «Denne reisen blir rar, men ikke vær redd, stol på meg; det blir bra!» Og det føltes veldig godt at han sa det; Geir forstår hodet mitt.

Magnussen slapp mas fra foreldrene om at han skulle overta Kiwi Kronstad, ettersom hans eldre bror hadde interesse for butikk, og overtok forretningen etter faren. Midt i tenårene begynte Magnussen å tenke på om han kanskje skulle bli skuespiller.

I slutten av tenårene gikk han på teaterlinjen på Sunnhordland Folkehøgskole. Senere ble det studier i London, og han ble i England i to år etter studiene og fikk noen jobber før han flyttet hjem igjen til Norge. Han var blitt 24.

Gjennom Geir Henning Hopland, som han har kjent i mange år, kom han i kontakt med Rune Nilson. Han hadde jobbet med Lydverket for NRK, og skulle i gang med en animasjon kalt «Halvseint». Nilson trengte en manusforfatter, og Magnussen fikk prøve seg. Det ble etterhvert både Gullruter og Amandapris på animasjonen.

FORTSETTELSE: – Vi visste ikke hvor vi ville treffe med «Magnus», sier Vidar Magnussen, som er i gang med å skrive manus til «Magnus 2». (Foto: Elin Eike Worren/Viafilm/NRK)

Så ringte Bjarte Hjelmeland, og Magnussen dro hjem til Bergen for å jobbe på DNS. Hans første oppsetning på scenen i Bergen var «Panikk i kulissene».

– Det var jo en drøm som gikk i oppfyllelse, sier Magnussen, som jobbet på DNS i tre år før han fikk jobb på Det Norske Teatret hvor han var i to år. Så ble det tv-jobbing for NRK igjen. I 2013 var han med i både «Underholdningsavdelingen» og «Side om side», og folk begynte å legge merke til bergenseren.

– Det var vel først da at jeg merket at noe var annerledes. TV er et sterkt medium.

«SIDE OM SIDE» PÅ SYVENDE ÅRET 

– Dere skulle stå for lørdagsunderholdningen på NRK hver uke – var det krevende?

– Det var ganske vilt, og det er jo utfordrende å skulle lage en halv time med underholdning hver uke. Samtidig var det en god skole, og man lærer ganske fort hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Dessuten var jeg en del av et stort og velfungerende NRK-maskineri, så selv om det var utfordrende opplevde jeg det aldri som kaotisk.

– Du må fortelle litt om «Side om side» – hvem er Jonas Kvåle, jeg opplever han som den særeste av karakterene?

– Mitt inntrykk var at han var den som var mest A4, og at det var de andre som var mest ute, i hvert fall i begynnelsen. Etter hvert har han utviklet seg i ulike retninger, og jeg trives godt med å jobbe både med karakteren og med kollegene i «Side om side».

– Hadde du trodd at serien skulle bli så populær?

– Vi visste vi ikke hvor vi ville treffe med «Magnus». Vi ante ikke hvordan serien ville slå an.

– Vi hadde ikke forventet at denne serien skulle vokse til det den har blitt til i dag, men det er utrolig kjekt å være med. Det er syvende året nå, og det er ingenting som tyder på at det stopper her. 

ALVORLIG ABSURD

– Hvordan ble «Magnus» til?

– Jeg jobbet i «Underholdningsavdelingen», hvor jeg gjorde noen sketsjer som NRK mente var interessante. De ga meg tillit til å utvikle min egen serie, men de hadde sikkert ikke forutsett at det var en slik type serie jeg ville lage. Jeg hadde lyst til å forske litt på det å ta med alvor inn i noe helt absurd.

– Det skulle være litt galskap, men samtidig være like troverdig som for eksempel en Spielberg-film. Ideen lå og gjæret i noen år, og jeg brukte vel fire år på å utvikle manuset. Det som var viktig, og som var starten på hele prosjektet, var at NRK ga meg lov til å sitte på et kontor og jobbe frem et manus.

– Hvordan pitchet du det for NRK?

– Nei, det var jo ikke helt uproblematisk. Ofte er en slik pitch bare noen setninger. Hvem handler det om og hva skal skje med dem. Men med «Magnus» var det umulig å forklare dette på bare en setning eller to.

– Vi bestemte oss for å henge historien på noen knagger, for eksempel fortalte jeg at jeg er fan av Inspector Clouseau, en detektiv hvis etterforskning ofte ender i kaos. Videre fortalte vi om interessen for science fiction, at vi likte serien Stranger Things og at vi var fan av Spielberg sine filmer. Dette forenklet pitchen. Det viste seg at en av dem i NRK var fan av Clouseau, og det tror jeg hjalp.

SPIELBERG-FAN

– Hvilke filmer av Spielberg liker du best?

– E.T. og Haisommer. Det er først og fremst fortellerteknikken jeg liker, måten Spielberg legger ut historien på. Han tar som regel utgangspunkt i en familie som du blir interessert i å vite mer om, egentlig uavhengig av hva som hender dem. Dessuten forteller han ofte historien gjennom barns øyne.

TROLL: Det mangler ikke på rare figurer i «Magnus». Du møter både troll, romvesen og dobbeltgjenere. (Foto: Jakob Ingimundarson/Viafilm/NRK)

– «Magnus» er jo egentlig barne-tv for voksne. Plottet er veldig enkelt. Så skjer det ting etterhvert, men det er veldig tydelig hvem som er skurken og hvem som er helten. Dette snakket regissør Geir Henning Hopland og jeg også en del om; det var viktig for oss at man får empati med hovedkarakteren.

– Kommer det mer?

– Jeg har fått grønt lys til å skrive manus til en sesong 2. Det betyr ikke at vi kommer til å spille den inn. Men nå er jeg inne i universet og skjønner hvordan Magnus tenker og snakker, og han treffer meg. Jeg liker disse tingene som ligger utenfor det logiske.

– Kjenner du på forventningene?

– Jeg føler på det, ja. Å skrive manus er jækla vanskelig. Spesielt nå når folk har sett serien og mener noe om den. Vi har fått tilbakemeldinger på at vi har truffet med noe, og så skal du sette deg ned og skrive mer, og prøve å holde den samme friskheten i stoffet som før. At tilbakemeldingene er gode endrer ikke noe når det gjelder den manusjobben som skal gjøres; du kan ikke hoppe bukk over det arbeidet.

– Det er kjekt at vi får tillit av NRK til å lage mer, og at mottagelsene er gode, men det betyr ikke at arbeidet blir lettere; heller vanskeligere, sier Magnussen.

EN RAR REISE

– Du har nevnt Inspector Clouseau, fascinasjon for science fiction og Netflix-serien Stranger Things – men når vi hører musikken og ser scenen med Ekte-geir, Dobbelt-Geir og Kjempe-Geir, hvor Kjempe-Geir lener seg over Ekte-Geir og Dobbelt-Geir og sier: «Ikkje slåss med meg sjøl!», så er det umulig å ikke tenke på David Lynch og Twin Peaks?

– Joda, Lynch-inspirasjonen er der, og spesielt Twin Peaks. Også med tanke på hvordan musikken brukes i serien, innrømmer Magnussen.

– Hvordan var det å jobbe med Geir Henning Hopland?

– Han forsto meg og han forsvarte meg. Jeg husker han sto på første innspillingsdag og sa til alle sammen: «Denne reisen blir rar, men ikke vær redd, stol på meg; det blir bra!» Og det føltes veldig godt at han sa det. Geir forstår hodet mitt.

– Men jeg har lyst å understreke at NRK også har backet prosjektet hele veien. Samtidig ble «Magnus» merket rødt. Mens vi med «Side om side» visste at vi skulle forsøke å treffe alle mellom 12 og 60 år, visste vi ikke hvor vi ville treffe med «Magnus». Vi ante ikke hvordan serien ville slå an, sier Magnussen.

– Men nå er vi i gang igjen med manus til «Magnus 2». Jeg følte at det løsnet litt i går. Da fant jeg ut av en del ting, så får vi se. Skrivingen er et slit noen ganger. Man må sitte der og dure på, og så får man til noe på én av ti dager.

Når «Magnus 2» eventuelt blir spilt inn er uvisst; trebarnsfaren har timeplanen full. Sammen med Calle Hellevang Larsen har han premiere på «Sammen igjen, for første gang sammen» i Oslo 7. februar. Han skal også spille inn en ny sesong med «Side om side», og sette opp musikalen «Charlie og sjokoladefabrikken» på Det Norske Teatret.

Magnussen ler kort.

– Det skulle jo egentlig ikke være mulig.

«Magnus» hadde premiere i NRK lørdag 5. januar, og består av seks episoder. Siste episode ble sendt lørdag 26. januar. Alle episodene er tilgjengelig på nrk.no.

Ove Landro
Redaktør Bergensmagasinet AS | Helgesensgate 17 | 5038 Bergen | Norge
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this