– De som har opplevd litt motstand i livet, er kanskje de klokeste, sier Vibeke Flesland Havre, som står bak forestillingen Nav betaler – med urpremiere under Festspillene.
I mai, under Festspillene i Bergen, skal fem personer som er eller har vært arbeidsledige fortelle sine historier på Den Nationale Scene. Forestillingen Nav betaler er et samarbeid mellom Bergen Borgerscene, Den Nationale Scene og Festspillene i Bergen.
Et av målene er å komme mytene rundt arbeidsledighet til livs, og å vise hvilke ressurser som finnes blant oss.
– Fra nå og frem til mai er det denne forestillingen jeg lever og ånder for.
– Forestillingen handler om hvordan vi forvalter de menneskelige ressursene, og hva det gjør med et menneske å være arbeidsledig, sier stykkets primus motor, Vibeke Flesland Havre.
– Etter min erfaring er de som har opplevd litt motstand kanskje de klokeste blant oss. Det er de menneskene jeg vil høre fra; de historiene vi ønsker å fortelle.
Bergen Borgerscene
Historien til Bergen Borgerscene – tidligere Folkets festspillscene – begynte i 2014 etter initiativ fra Festspillene i Bergen. Da satt Havre i en bod på Festplassen, og ga personer på gaten vaffel og kaffe i bytte mot at de fortalte sin historie. Ingen tema var definert på forhånd; målet var å høre hva de hadde på hjertet. Resultatet av samtalene ble forestillingen «Det var en gang et menneske».
– Det ble en veldig fin forestilling, som fikk mye oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. Da jeg hørte de ulike historiene, fikk jeg et dypt innblikk i forskjellige menneskers skjebne. Det føltes nært og til tider sårt, sier hun.
– Det er jo en grunn til at vi er som vi er. Vi tar jo de valgene vi tror er riktige. Det er så lett å være etterpåklok. Det finnes så mange ressurser og fantastiske mennesker der ute, som av flere grunner har havnet på ulike steder i livet.
[PostBlock id=240]
Hos Bergen Borgerscene skapes altså teaterforestillinger med mennesker på scenen som ikke er trente skuespillere; de er der i kraft av å være seg selv. I 2016 var det premiere på forestillingen «En plass i solen», som handlet om det å være innafor eller utafor, og hvilke faktorer som avgjør hvor man havner.
Året etter kom «Lykkeliv», en forestilling som ble til etter å ha fulgt en gjeng på 15 ungdommer over fem måneder. Å fange det naturlige og utilslørte på scenen er noe av Bergen Borgerscenes styrke.
– Vi snakker jo ikke riktig når vi er oss selv. Vi stammer og stotrer, vi avbryter oss selv, begynner på en ny setning midt i en annen – og dette er viktig for meg å få frem på scenen.
– Da jeg hang med ungdommene brukte jeg lydopptak, og det ble viktig for utviklingen av manus. Det skal ikke høres så ordentlig og riktig ut på scenen, for vi snakker jo ikke riktig når vi er oss selv. Vi stammer og stotrer, vi avbryter oss selv, begynner på en ny setning midt i en annen – og dette er viktig for meg å få frem på scenen. Det å gå ut til vanlige folk og spørre hva de tenker på; å fange tidsånden, det er det jeg ute etter.
Historie om muligheter
Som en del av forarbeidet til Nav betaler vil et utvalg historiefortellere bli invitert til å delta på fortellerverksted på DNS nå i januar. Under forestillingen vil fem personer stå på scenen, og hver representere ulike aspekter ved det å være eller ha vært arbeidsledig. De skal være personlige, men ikke private. Ingen skal utleveres, og historiene deres blir satt sammen til et manus for å fortelle en større historie om det å være menneske.
– Vi knytter ofte identitet opp mot arbeid. Hva gjør det med et menneske når vedkommende plutselig ikke har arbeid lenger? Hva med de som har jobbet i oljen, som er 50 eller 60 år i dag? Enkelte blir sett på som for gamle. Det får meg til å reflektere over måten vi tenker på erfaring. Erfaringen til eldre mennesker, eller de som kommer fra andre land, noen med lang utdanning; den blir ikke alltid verdsatt. Det er de utfordrende tidene som skaper deg, men de kan også knekke deg.
[PostBlock id=241]
Det å få bruke seg selv og sine evner er viktig for de fleste av oss. Blant de som ikke har jobb, er det mange som kjenner på utenforskapet.
– Historien vi vil fortelle handler om de menneskelige ressursene, og det skal være en positiv historie, om muligheter. Noen ganger blir man tvunget til å tenke helt nytt, man må redefinere seg selv, åpne nye dører. Det kan være skremmende, men også lærerikt.
Lærer publikum å lytte
Like viktig som det som blir sagt på scenen, er publikums refleksjoner både under forestillingen og etter at sceneteppet senkes.
– Det å lytte til hverandre er en viktig del av det vi driver med på Bergen Borgerscene. En del av oppgaven er å lære de som skal stå på scenen å formidle historier, forteller hun.
– Vi jobber med dem i flere måneder for at de skal kunne stå på en scene foran 70 publikummere uten å føle frykt. Samtidig er det viktig å lære folk å lytte uten å dømme. Det blir en form for samfunnsansvar, som jo er en del av teaterets rolle. Hvis vi kan gi publikum litt aha-opplevelse, og få dem til å se litt annerledes på verden når de går ut, da har vi gjort jobben vår.
[PostBlock id=242]
De kunstneriske rammene kommer til å spille en viktig rolle, og Bergen Borgerscene er glad for samarbeidet med både DNS og Festspillene.
– Vi har på en måte endt opp som en ideell organisasjon som driver med historiefortelling.
– DNS er en samarbeidspartner vi ikke hadde klart oss uten. Vi har lyst å lage en overraskende fortelling, og det skal være en klar profesjonalitet rundt den. Vi ønsker å leke oss med historiefortellingen, og utforske hvordan vi kan bruke visuelle og auditive virkemidler til å påvirke måten historiene fortelles og tolkes. Vi ønsker en tydelig estetisk ramme.
Ideell organisasjon
Bergen Borgerscene ble driftet av Festspillene i to år, men etter 2016 har de stått på egne bein. Det har vist seg å være vanskelig å få økonomisk støtte.
– Vi søker om støtte der vi kan, men ettersom vi ikke bruker profesjonelle skuespillere er det vanskelig å få støtte. Dermed har vi jo på en måte endt opp som en ideell organisasjon som driver med historiefortelling.
Bergen Borgerscenes prosjekter gir mye, men krever også mye.
– Jeg har nok mistet alle vennene mine de siste fire årene, ler Havre.
– Men jeg har møtt fantastiske mennesker. Det er mange hensyn som må tas, og det koster utrolig mye, men det er også berikende. Fra nå og frem til mai er det denne forestillingen jeg lever og ånder for. Og så prøver vi å følge opp historiefortellerne våre i etterkant. Det er viktig å ha den kontinuiteten, avslutter Vibeke Flesland Havre.
Nav betaler har urpremiere på Lille Scene 31. mai. Det blir åpent informasjonsmøte om forestillingen onsdag 23. januar kl 18-19:30 i Teaterkjelleren på DNS. Her er du hjertelig velkommen, enten om du har en historie å dele om arbeidsledighet eller bare er nysgjerrig på borgerteater.
